Dr. Paul Reiter om IPCC og malaria

Av Klimarealist Geir Aaslid

Klimapanelet har i sine hovedrapporter kommet med omfattende uriktige påstander om malaria som ikke er basert på sunn vitenskap. Forfatterne har manglet elementær kunnskap og ulike aktivister har systematisk blåst opp og spredd uriktige påstandene som rene skremsler. Her er den sjokkerende historien om en ledende forskers erfaring med Klimapanelet.

IPCC SECOND ASSESSMENT REPORT, Working Group II. Chapter 18. Human Population Health (1995)
Forfatterne manglet kompetanse på feltet, flere var kjente miljøaktivister hvorav en hadde opptrådt som ekspert i fagpressen på hele 32 ulike fagområder. Det alarmistiske hovedbudskapet var at malaria med klimaendringene ville spre seg fra tropene og til tempererte land i nord. Ubeleilige fakta var ikke med: som at England og andre tempererte land har hatt malaria i hundrevis av år inntil sykdommen ble utryddet i moderne tid. Heller ikke at den største malariaepidemien i det 20.århundret rammet Arkangelsk i årene 1922-23 og resulterte i 30.000 dødsfall. Arkangelsk ligger nær polarsirkelen og er ikke kjent for sitt tropiske klima.
Kapitlet inkluderte påstanden om at modellene viste at malaria og lignende sykdommer ville ramme hele 60% av jordas befolkning (opp fra 45%) ved en temperaturøkning på minst 3 grader, med en potensiell økning i årlige sykdomstilfeller for malaria på 50-80 millioner. Forfatterne hadde heller ingen peiling på hvor høyt over havet malariamyggen kunne opptre, eller på hvor lave temperaturer myggen kunne overleve. Utvelgelsen av de 21 ledende klimaforskerne som fikk privilegiet å dokumentere hvordan klimaendringene kunne påvirke vår helse, den var noe spesiell. Jfr siste avsnitt hvor vi dokumenterer utvelgelsen og karrieren til Sari Kovats.

I USA var man etter dette bekymret for utbredelsen av malaria i fremtiden og State Department (i samråd med helsemyndighetene) nominerte derfor i 2001 Dr. Paul Reiter som hovedforfatter til neste rapport. Dr. Reiter er en ledende forsker på vektorbårne sykdommer som malaria over 30 år med over 200 fagfellevurderte forskningsrapporter bak seg, hans Ph.D er fra Universitetet i Essex i 1978. På dette tidspunktet arbeidet han ved Pasteur-instituttet i Paris, en institusjon hvor forskerne hadde hentet inn hele 8 Nobelpriser i medisin. Tidligere erfaring inkluderte WHO. PAHO og en rekke andre prestisjefylte posisjoner.

IPCC THIRD ASSESSMENT REPORT, WGII. Chapter 18. Human Population Health. (2001)
Klimapanelets aktivister var selvsagt ikke begeistret for å få involvert slik ekspertise i arbeidet med rapporten da det alarmistiske budskapet ville bli utvannet, og det fulgte endeløse diskusjoner mellom Reiter og en kollega med kompetanse på feltet og de øvrige 22 forfatterne som samlet bare hadde 1 relevant publikasjon bak seg. Vedkommende som skrev den hadde sin ekspertise på feltet nakkeskader ved bruk av motorsykkelhjelm. Igjen ble all vekt lagt på hva som kom ut av de villedende datamodellene, mens observasjoner av malaria i felten ble ignorert.

Dr. Reiter endte bare opp som medvirkende forfatter da IPCCs sekretariat brukte alle triksene i boka for å hindre at han ble hovedforfatter, til tross for nominasjonen fra et ledende land som USA. Reiter ble raskt frustrert fordi man ikke tok hensyn til hans faglige innvendinger mot deler av teksten i kapitlet og han trakk seg til slutt ut og forlangte navnet sitt strøket på listen over forfattere. Klimapanelet nektet å ta ut navnet fordi han hadde bidratt og reglene sa da at navnet skulle stå. Dr. Reiter påpekte at han ikke aksepterte teksten i kapitlet og derfor ikke hadde bidratt. Navnet hans ble først motvillig fjernet etter han hadde truet Klimapanelet med rettsak.

Teksten i TAR var likevel vesentlig mindre alarmistisk enn den første rapporten fra 2001, grunnet påvirkningen fra Dr Reiter og en kollega som holdt ut gjennom hele prosessen, men dette problemet løste Klimapanelet ved å flytte de fleste skremslene til Summary for Policy Makers (SPM) som er det dokumentet journalister og politikere leser. Her skrev man om «increase in incidence and seasonality» for malaria og dengue, helt uten faglig begrunnelse og helt uten støttende tallmateriale. SPM var i denne saken dårlig informert, partisk og vitenskapelig uakseptabel iht Dr. Reiter. Hans faglige innvendinger ble oftest gjemt bort på obskure steder i hovedrapporten.

Klimapanelets spesielle form for fagfellevurdering
Fagfellevurdering skjer ordinært ved at et antall anonyme eksperter avgjør om en rapport skal aksepteres eller modifiseres før publikasjon. Alternativt anbefales at et konkret tidskrift ikke publiserer, noe som ofte skjer fordi rapporten strider mot det herskende paradigmet på et fagfelt. Modifisering skjer i en vitenskapelige prosess mellom forfatter og de som fagfellevurderer og medfører ofte en høyere kvalitet på den endelige versjonen. Klimapanelet har ingen slik anonymitet og dermed kommer man skjevt ut i starten. I tillegg har de som fagfellevurderer for klimapanelet ingen innflytelse på teksten i rapportene, og praksis er at Klimapanelet nesten alltid avviser all vitenskap som ikke stemmer med de konklusjonene deres forfattere har startet med. Istedet baserer man seg på en politisk konsensus sammen med myten om at verdens ledende forskere står bak dette gjerne med en trojansk tallangivelse som 1500 eller 2500. Både Dr. Reiter og Professor Richard Lindzen har påpekt at vitenskapsmenn som deltar i Klimapanelets prosesser utsettes for at autoritært press fra aktivister som mangler grunnleggende kunnskap om fagområdene.

IPCC FOURTH ASSESSMENT REPORT, WGII. Chapter 18. Human Population Health (2007)
Igjen nektet Klimapanelet å ha Dr. Reiter som hovedforfatter til tross for nominasjonen fra USA og valgte istedet to obskure forfattere uten slik erfaring. Bare en medforfatter hadde marginal kompetanse og da som ekspert på industriell helse. Flere medforfattere hadde aldri publisert noe som helst. Klimapanelet nektet å gi en saklig begrunnelse etter flere spørsmål fra Dr. Reiter. Konklusjonen var igjen at klimaendringene skulle føre til mer malaria, en prosess som allerede var på gang. Det pinlige faktum var igjen at det ikke eksisterte malariaforskere som var enige i dette.

Dr Reiters memorandum til parlamentet i London.
Paul Reiter har oppsummert sin erfaring med Klimapanelet i et memorandum til Parlamentet i London som du finner her. Dokumentet er sjokkerende lesning og anbefales for de som vil fordype seg i Klimapanelets uvitenskapelige prosesser. http://bit.ly/1vW0XZT

IPCC FIFTH ASSESSMENT REPORT, WGII, Chapter 23. Human Population Health (2013)
Hvordan står det så til med Klimapanelets siste hovedrapport? Nå var det gjort institusjonelle endringer: Klimapanelet hadde egen kvinnekvote og egen U-landskvote for forskerne som deltok i deres prosesser og denne kvoteringen skjedde selvsagt på bekostning av det faglige. Nå var temaet mennesklig helse grunnet klimaendringer inndelt i regioner.
Nye skremsler var dukket opp, og malaria var nå gjemt vekk i det regionale avsnittet om Afrika:
Changes in the incidence and geographic range of vector- and water-borne diseases due to changes in the mean and variability of temperature and precipitation, particularly along the edges of their distribution (medium confidence)

Her dukker Sari Kovats opp som Koordinerende hovedforfatter, som er toppen av Klimapanelets forfattende byråkrati. Hun ble i en alder av 25 år valgt allerede i 1994 til å delta i Klimapanelets prosesser, som en av 21 personer som ble utgitt for å være verdensledende klimaforsker. Dette var før hun hadde publisert noe som helst, og hennes Ph.D som først ble påbegynt i 2000 var ikke ferdig før i Juni 2010: Kovats RS (2010) Temperature-related mortality in Delhi and Cape Town. Doctoral Thesis. University of London.
Pussig nok skulle Sari Kovats fortelle menneskeheten om hvordan klimaendringene påvirker oss i Europa, til tross for at hun bare har klimaforsket på to byer utenfor Europa. Du kan lese mer om Sari Kovats sjokkerende karriere i Klimapanelet her: http://bit.ly/1ypH5BL

Man kan spørre seg hvordan en akademisk nullitet som Sari Kovats ble valgt ut i 1994 til å delta i IPCC’s prosesser og ikke minst hvordan det er mulig at slike folk kan stige til topps i Klimapanelet samtidig som de skarpeste hodene innen naturvitenskapen gir opp å delta i IPCC-systemet. Dr. Reiter er bare en av mange ledende forskere som har valgt å tre ut av klimapanelets politiske prosesser for å jobbe med vitenskap. Klimapanelets manglende seriøsitet i sine valg av hovedforfattere er godt illustrert av denne tegningen fra Josh.
sari-ipcc1

One thought on “Dr. Paul Reiter om IPCC og malaria

Legg inn en kommentar