Klimakonferansen i Lima

Det årlige klimasirkuset ble i høst avholdt i Lima, og foruten den vanlige festingen, sightseeingen og miljøaktivistenes vandalisme på verdens kulturarv så tok klimakveruleringen en ny retning i år etter at det helt siden klimafiaskoen i København i 2009 har vært klart for de fleste at dette dreide seg om penger og ikke klimaet vårt. Bare 119 av 190 deltagende land sendt minstre til Lima mens antall aktivister fra miljøbevegelsen har tatt helt av.

Tvangen fra den mislykkede og uvitenskapelige Kyotoavtalen er lagt vekk og etter trusler fra bl.a India om å forlate Lima i protest, så ble ordet «skal» erstattet av «kan» i den endelige kunngjøringen om landenes forslag til frivillige og totalt uforpliktende klimatiltak, og det eneste konkrete resultatet fra Lima var da at neste års klimasirkus skal møtes i Paris, under vingene til den svært svekkede men fremdeles klimakåte president Francois Hollande. Klimaproblemet er utsatt et år til, akkompagnert av hylekoret fra de religiøse NGOene.

Årets klimasirkus fortsatte å basere seg på løgnene, lureriet og den øvrige Orwellianske nytalen i dokumentene fra tidligere klimakonferanser. Korrupsjonen og svindelen avslørt i Climategatemailene fra 2009 er fortsatt gjemt under gulvteppet og krumspringene som skal sørge for at politikere og presse forblir rundlurte blir stadig mer kreative. Problemet for Klimapanelet er at det ikke eksisterer noe klimaproblem, og det er derfor en nullitet som utsettes til neste års klimakonferanse. Vi står ovenfor et klassisk tilfelle av «Keiseren uten klær» fra eventyret til H.C. Andersen, hvor en kjølende sol gradvis gjør tilværelsen mer pinlig både for de klimafrelste og for forskermiljøene som har urent mel i posen.

Vi har hatt 19 år uten noen som helst global oppvarming mens CO2-innholdet i atmosfæren fortsetter å øke, det har nå nådd det astronomiske nivået 0,04%, fremdeles ikke i nærheten av nivået målt i Belgia i 1941 og bare en brøkdel av nivået for 45 millioner år siden. Ledende vitenskapsmenn fra India, Kina og Russland viser åpen forakt for pseudovitenskapen som ligger bak klimasirkuset og det hele betraktes i økende grad som et forsøk fra vestlige land på å skape nye handelshindringer.

cartoon-ipcc-scare-tactics

Den kvasireligiøse myten om «Peak oil» som har ligget der som et varsel om den nødvendige hasteomlegning til fornybar energi, den myten er ettertrykkelig knust av flommen av skifergass og olje fra USA. Straks resten av menneskeheten kopierer USA blir det klart for enda flere at klimakrisen ikke eksisterer og at vi fritt kan bruke fossil energi i tusen år til, til glede for det sultende plantelivet på jorda som omsider opplever at menneskeheten har startet resirkulasjon av CO2 tilbake til atmosfæren den engang kom fra. Takket vært ny teknologi og økt tilgang på plantematen CO2 i atmosfæren, har land som India til tross for en sterkt økende befolkning gått fra å være importør til eksportør av hvete.

De mange med vitenskapelig utdanning som har lett etter relevant arbeid og som har valgt å spille på parti med Klimapanelet, de har gjort et bevisst valg. De har prioritert brød og sirkus på bekostning av naturvitenskapen. De har lurt politikerne våre til å prioritere pseudovitenskap på bekostning av nyttig naturvitenskapelig forskning. Her hjemme er den mest tvilsomme av klakkørene for Klimapanelet institusjonen «Institutt for Klimapolitikk» som ble etablert i 1990 av Gro Harlem Brundtland med en formålsparagraf som forutsatte at klimaproblemet både var reelt og menneskeskapt og i mange år ledet av en fremragende akademiker som hadde disputert på rødrevens personlighet og som spesialiserte seg på klimadebatt fra rennestenen. I dag har de skiftet ham og heter «Cicero», med den kjente SV-politiker Kristin Halvorsen som leder – en person ingen mistenker for å inneha noe som helst av naturvitenskapelig kompetanse. Dette er institusjonen som gir vår nye regjering klimafaglige råd!

One thought on “Klimakonferansen i Lima

  1. Cicero nyter godt av forskningsfinansiering fra Forskningsrådet (NFR). NFR har opprettet et Programområde for Klimaforskning. Det er ikke frie forskningsmidler, så konkurransen om tildelinger er deretter. En internasjonal evalueringskomité anbefalte Norge å forske mer på naturlige klimafaktorer. Det har tydeligvis hverken NFR eller institusjonene i Norge brydd seg om. NFR har endog oppfordret til mer forskning om to-gradersmålet. Det er et tall tatt rett ut av lufta, Det er et rent politisk mål, uten noe vitenskapelig fundament. Dette illustrerer hvordan Klima-forskningsinstitusjonene i Norge ser på grunnforskning.

Legg inn en kommentar