Aftenposten og klimaformidling

Av Prof. Ole Henrik Ellestad

Den 7. 1.2015 hadde fire ansatte ved Meteorologisk institutt en kronikk i Aftenposten over temperaturstigningen i Oslo fra 1838. Ut i fra kurven slår de også et slag for IPCCs menneskeskapte drivhuseffekt uten at det er data i artikkelen som underbygger noen sammenheng. For å styrke denne oppfatning hos leseren er det flere tendensiøse elementer i artikkelen uten at det er direkte feil – det bare etterlater et feilaktig inntrykk som svært mye av avisens øvrige klimaformidling. Jeg skrev et kort innlegg (gjengitt nedenfor) basert på alternative teorier som fremgår av en mer detaljert studie av kurven. Men dette ble refusert. Denne saken er illustrativ for Aftenpostens redaksjonelle linje.

Aftenposten og klimadekning
Figuren (se nedenfor) inneholder ikke bare informasjon om temperaturvariasjonene, men også om kjente naturlige variasjoner som gir en forklaring på kurveforløpet langt bedre enn IPCCs CO2-teori. Dette er uinteressant for Aftenposten. Det føyer seg inn i en mangeårig tradisjon i avisen innen klimafeltet – støtt IPCC – de representerer sannheten. Det er over de siste 25 år ytterst få som har fått antatt en artikkel om naturlige klimavariasjoners betydning og det til tross for at IPCC selv bare konkluderer med at mer enn 50% er menneskeskapt. Hva de andre inntil 50% er skal være uten interesse for leserne.
Aft_illAvisen hadde ikke noen oppfølging av «Climategate»-skandalen i 2009. De hadde en artikkel om evalueringen av IPCC utført av InterAcademy Council i 2010, med overskrifter om alvorlig kritikk, men det virker utenkelig for avisen at denne kritikken kan ha substansielle faglig begrunnelser. Aftenposten kritiserer ellers sporadisk mye av myndighetenes uheldige innblanding innen flere forskningsfelt med fare for tendensiøse forskningsresultater, men det virker utenkelig for avisen at noe slikt kan skje i det ytterst omfattende, komplekse og sterkt politiserte klimafeltet. De lar IPCCs konklusjoner fremstilles som tilnærmet uangripelig uten motforestillinger. Det er formodentlig dette som ligger til grunn når Aftenpostens tidligere politiske redaktør uttalte at han var stolt av Aftenpostens dekning av klima.

Det spesielle med Aftenposten er at de har et rykte om å være pålitelige – et rykte der historiens dom om deres klimadekning basert på støtte til IPCC vil bli katastrofal om den baseres på vitenskapelige premisser. For formidlingen bryter med de grunnleggende vitenskapelige prinsipper.

Kronikkens mangler
Figuren her som er gjengitt fra nevnte kronikk i Aftenposten viser de årlige variasjoner. Start- og sluttpunkt er ekstreme, men gir beleilig leseren et inntrykk av ekstreme forskjeller. Det er ingen feil – kun villedende – et overdrevent inntrykk som søkes formidlet. Det samme er manglende markering av en gjennomsnittskurve.

Vær klar over at IPCC-leiren hevder at 18 års utflating for global middeltemperatur er for lite for sikre konklusjoner, mens de spiller på enkelthendelser på noen måneder og ett år for å formidle alarmerende budskap. Faktisk har middeltemperaturen i Norge gått ned ca 0.5 C siden 2007 (se middelkurven nederst). Det varme 2014-året gir bare litt mindre nedgang. De nevner heller ikke at solen i 2014 har vært nær maksimum i en solflekksyklus og at dette normalt gir seg utslag eller at slike kortsiktige variasjoner ikke har CO2s «fingeravtrykk». Videre er det verd å merke seg at variasjonen i nedbør siden 1900 er meget beskjeden. Det er jo naturlig at luften tar opp mer fuktighet i tråd med oppvarmingen etter den Lille istid.

Klimautvikling_Norge
Det er publisert en mengde vitenskapelige arbeider som på en overveldende måte demonstrerer at temperaturen i byer er høyere enn det ellers ville vært uten alle de menneskegenererte endringer og konstruksjoner (Urban Heat Island, UHI). Dette er målt også i Oslo. De skriver at målingene på Observatoriet terrasse nede ved Frogner ikke var påvirket, og etterhvert flyttet man til det landlige Blindern. Det er i moderne tid målt 5 C høyere temperatur på en kald vinterdag på Blindern relativt til omgivelser utenfor Oslo. Mindre, men betydelige forskjeller måles også om sommeren. UHI effekten burde vært omtalt og korrigert. Selv skulle jeg gjerne visst hvorfor Meteorologisk institutt bryter reglene for målestasjoner gitt av World Meteorological Organization ved at det hvite huset der målingene forgår, har avflasset maling på taket siste 1.5 år og dette har vart mye lenger. Det gir høyere temperaturer, og det skjer i en tid hvor det er store medieoppslag om en hundredels grad når anledningen byr seg.

Går man inn i de ulike temperaturserier tegner ikke 2014 til å bli det varmeste året. Satellittmålingene fra RSS har allerede konkludert kun blant de varmeste, og det støttes av den andre UAH-serien. (Jfr oppslaget 7.jan for detaljer, redaksjonen)

Mitt debattinnlegg i Aftenposten (Avslag 8.01)
Ingen menneskeskapt oppvarming
Ole Henrik Ellestad, professor

Temperaturutviklingen i Oslo siste 177 år er tema for en kronikk 7. januar. Forfatternes kurve viser en rekke markante utslag av kalde og varme år rundt en stigende middelverdi. Vi skal være glad for at de kalde forhold under den Lille istid gradvis «slapp taket». Varmere tider er forventet og har vært til fordel for «fattig og rik». Den ledende astronomen og «meteorologen» Johannes Kepler publiserte allerede i år 1606 at Europa ville bli varmere de neste 500 årene – begrunnet med hans kunnskap om langsomme endringer i planetbanene og deres samvariasjon med klima. Etter den kaldere etterkrigstiden publiserte forskere i 1978 at kloden ville bli varmere de neste 30 år ut i fra en 60-års syklus med 30-årige varme og kalde perioder. Nå er vi «på toppen» av en varm fase slik forfatternes figur viser også i 1930- og 1870-årene. Påfallende nok har middeltemperaturen i Norge siden 2007 falt med ca 0.5 C – noe mindre med årets verdi. Med uvanlige snøforhold i Middelhavsområdet, rekordliknende kulde i Sibir og USA, samt rekord for sjøis i Antarktis og enorm vekst i Arktis blir ikke 2014 det varmeste året, og menneskeskapt oppvarming gir ingen troverdig forklaring på oppvarmingen. Men dette ble ikke nevnt.

Naturlige variasjoner
IPCCs kurve for global middeltemperatur er vist nedenfor (Akasofu). Dette er de samme grunntrekk som for ovenstående middelkurver for Oslo og Norge, og som ligger til grunn for mitt innlegg i Aftenposten. En utdyping av figuren er gitt nedenfor og forklarer utviklingen basert på naturlige variasjoner. Den er et utdrag av en tidligere artikkel artikkel (sammen med J.-E. Solheim,Teknisk Ukeblad, 26.3.2013)

Akasofu_OHE-ill En linear regresjonsanalyse av global temperatur de siste 150 år viser en økning på ca 0,45 grader Celsius per 100 år (stiplet sort linje). Trendfremskriving til år 2100 gir en økning på ca 0,8 oC. I tillegg observeres om denne linje et avvik på ±0,2 oC ved naturlige, sykliske oscillasjoner (røde og blå markeringer) med periode på ca 60 år. De tre varmeperiodene 1850-80, 1910-40 og 1975-2005 med kaldere perioder i mellom, har tilnærmet like karakteristika med en oppvarmingshastighet på 0,16 grader Celsius per dekade (prof. Phil Jones, direktør for Climate Research Unit, East Anglia Univ). En trendfremskriving av denne syklusen indikerer at vi nå har et maksimum og at vi vil få en viss avkjøling de neste 30 år.

IPCC hevder at de siste 30 års oppvarming skyldes effekt av økt CO2 og at denne vil fortsette hvis vi ikke reduserer utslipp (skravert rødt felt). Men hvorfor skulle en tredje varmeperiode, når den har samme karakteristika som de foregående perioder, plutselig ha en ny årsak – CO2-effekt?
Det er blitt varmere siste 200 år. Den lille istid som sluttet rundt 1850 var ingen normaltilstand, men bunnen i en ca. 1000 års syklus som har hatt varmetopper i bl.a. Bronsealder, Romertid og Middelalder og som nå er på vei til en ny topp. Den tilnærmet lineære langtidstendensen siden ca. 1850 er en naturlig del av denne syklus. Sola har i perioden 1923-2001 hatt sitt sterkeste «Grand Maximum» på 11 000 år. Oppvarming registreres også på andre planeter og måner i vårt solsystem, f.eks Neptun (Hammel og Lockwood, 2007). Der er menneskelig aktivitet som kjent, liten.

60-års syklusen er observert 8000 år tilbake i tid i Arktis (Fauerschou Knudsen et.al., Nature Com, 2011) og blir tolket som en svingning av «Atlantic Multidecadal Oscillation, AMO» i våre farvann. I dag måles variasjoner ned til 500 m på over 20 steder i Nordishavet og Nord-Atlanteren. AMO har sitt motstykke i Stillehavet i «Pacific Decadal Oscilation, PDO» som også gir tilførsel av vann til Nordishavet gjennom Beringstredet. Data registreres også med havbøyer knyttet til Argo-prosjektet.
En rekke studier foreligger. For de nordlige områdene ble dette oppsummert i et større FN-prosjekt for FAO (primærnæringene) (Klyashtorin, FAO Technical paper 410, 2001). Der vises det at 60-års syklusen fører mer vind langs lengdegradene i den kalde fase og mer langs breddegradene i den varme fase (Atmospheric Circulation Index, ACI). 60 års syklusen i global temperatur er også observert i endring i jordrotasjonens hastighet samt for biologiske variasjoner innen fisk og vegetasjon. Også andre sykluser er observert.
60-års syklusen er meget godt dokumentert og kan forklares med gravitasjonsendringer i solsystemet knyttet til planetbanene, spesielt ved at de dominerende planetene Jupiter og Saturn da står i samme retning. En slik konjunksjon skjer omtrent hvert 20. år. Hver tredje av disse (som i 1940 og 2000) har ekstra stor virkning fordi planetene da er nærmest sola. Månevariasjoner har også betydning (Yndestad m. fl. 2008).
I tillegg er vi nå inne i en meget svak solflekksyklus der maksimum nå passeres. Dette forventes å gi avkjøling de neste 5 -10 år. De neste solflekkmaksima ventes å bli enda svakere. Det kan føre til nedgang i total soleffekt slik det var omkring 1810 eller under deler av Den lille istid (1640-1720). Vi kan da vente oss ytterligere avkjøling og med negativ innflytelse på matproduksjonen i viktige områder.

Men Aftenpostens kronikk er helt fri for denne type forklaringer i likhet med avisens øvrige klimaformidling.

One thought on “Aftenposten og klimaformidling

  1. Pingback: Aftenposten og klimaformidling | Ekte nyheter

Legg inn en kommentar