Jorden påvirkes av solens innstråling – myte eller realitet?

Av Kjell Inge Malde, Hundvåg ved Stavanger.

I dette gjesteinnlegget fra Malde som har bakgrunn som amatør solastronom siden 1967, grunnlagt solobservatørnettverket CV-Helios Net i 1981, og gjort meteorologiske målinger fra 2 egne værstasjoner siden 1987, er det ingen tvil om hva vi har i vente. Utviklingen i solar flux, solar irridiance og global temperatur er entydig og viser oss basert på 400 års solobservasjoner at det skal bli kaldere (Red.anm.)

Utvikling i solar flux, solar irridiance og global temperature
Solar flux bør regnes som den viktigste faktor for å regne solens reelle aktivitet. Nedenforstående diagram viser utvikling av solar flux på 10,7cm båndet, 2800 MHz. Scanning blir foretatt 3 ganger daglig fra antennen i Penticton, Canada. (Tidligere sto antennen i Ottawa). Scanning blir foretatt øst-vest en gang og måler strålingen fra solens overflate. Denne flux, observert, blir justert for 1 AU = 1 astronomisk enhet = solens midlere avstand fra jorden, ~150 millioner km.
Malde1

Solar Flux
Som vi ser i figuren til venstre, inntraff et maksimum i Solar Flux i november 1991 og et mindre i slutten av 2001 og vi er nå på full vei nedover.
Data for Solar Flux er justerte, og er bygget på daglige data siden februar 1947 som er satt inn i ca. 44 års gjennomsnitt, noe som tilsvarer 2 av solens magnetiske sykluser = ~11 år x 2 x 2, og deretter gitt måneds- og årsgjennomsnitt. Her får vi dermed dessverre ikke 44 års snitt flux data før i slutten av 1991. Datakilden er NOAA, rådataene er her.

Solflekker
For å belyse fallet i flux litt nærmere, legger jeg også ved kurve over Relative solflekktall. Solflekkene har vært observert siden 1611, året etter at teleskopet ble oppfunnet av Galileo Galilei (1564 – 1642).
Malde2
Galileis oppfinnelser og oppdagelser revolusjonerte astronomien og hans oppdagelser brakte ham i konflikt med kirken, langt på vei på samme vis som solforskere i dag er i konflikt med Klimapanelet (Red. Anm.)

Også disse tallene er lagt inn i en 44-års syklus og det siste lange maksimum inntraff i februar 2003. De to minimas her er desember 1846 (etter Dalton-min. i 1820-årene), samt oktober 1936. Kilden er SIDC – Solar Influences Data Center.

Solar irridiance
Den neste grafen viser solar irridiance i W/m2. Gjennomsnitt ~531 måneder tilsvarer ca. 2 magnetiske solflekksykluser, som ovenfor. Solar irridiance hadde også et maksimum som tidfestes til 1991. Dataene kommer herfra og herfra.
Malde3

Dette er innstrålingen globalt målt i watt pr år, en verdi som varierer med årstidene, tiden på dagen, solas posisjon på himmelen og været. Den lave delen av kurven til venstre i grafen er kjent som Maunder-minimumet som varte fra 1645 til 1715. I denne perioden var solflekker sjeldne eller totalt fraværende.

Også det neste Dalton-minimumet fra 1790 til 1830 er tydelig men hverken så dypt eller så langt som det foregående solminimumet.
(Red.anm.)

Global temperatur, troposfæren
I denne grafen har jeg valgt å kopiere inn grafen fra RSS MSU globale temperatur anomalier fra lavere troposfære.
Malde ill 4
Dette for å vise at global temperatur ikke har økt nevneverdig siden ca 1997 og stoppet helt opp før år 2003.

Her skulle jeg forøvrig gjerne ha sett data for lengre tid bakover selv om tendensen taler for seg.

Data er mottatt fra TIROS-N satellittens Remote Sensing System.
Ref. NOAA.gov.

Global temperatur, havoverflaten
Så ser vi på data fra samme kilde via Ole Humlums utmerkede nettsted men bruker temperaturen på havoverflaten. Tendensen er her muligens sterkere ved at max ligger på ca år 2003.
Malde Ill 5

Konklusjoner
Konklusjoner er aldri lette å ta, men solar flux er ubestridelig på vei ned fra sitt langtidsmaksimum , noe som i sin tur burde indikere et kaldere klima. Personlig foreslår jeg et punkt ca år 2032 som et kommende reellt lavpunkt i solar flux, noe som i sin tur bør få globale konsekvenser for temperatur og klima.

Solar irridiance grafen forteller egentlig akkurat det samme. Når innstrålingen blir mindre, vil gjennomsnittlig temperatur gå ned. Global temperatur stiger enda, men skal vi se på de to andre grafene, burde det være kun et tidsspørsmål når denne også vil begynne å falle.

Addendum
På bakgrunn av at lange solflekkmaksima inntraff i april 1800, september 1886 og februar 2003, samt at lange solflekkminima inntraff i desember 1836 og oktober 1936, og at vi her har perioder på hhv. 86, 116 og 89 år mellom max/max eller min/min kan jeg kanskje driste meg til å forutsi neste langtidsminimum, som sannsynligvis kan inntreffe år 2034 +/- 10 år.

Er dette ekvivalent med neste lille istid?

Med utviklingen i de kriterier som er beskrevet ovenfor, er jeg tilbøyelig til å mene det bestemt.

Legg inn en kommentar