Om 2014 og temperatur

Vi er i det siste blitt overøst med påstander om at både Norge og resten av kloden har hatt et rekordvarmt år. Her tar vi en titt på datagrunnlaget for påstandene og vi ser litt på hvor seriøse de mange rekordpåstandene egentlig er. Hva er et akseptabelt sammenligningsgrunnlag på en planet som er over 4,5 milliarder år gammel? Holder det med mer eller mindre tvilsomme data fra de siste 100 årene, eller trenger vi et mer solid sammenligningsgrunnlag, for eksempel perioden etter siste istid som her er på 10.700 år?

GISP2 TemperatureSince10700 BP with CO2 from EPICA DomeC

2014 kaldere enn 97% av siste 10.700 år!
Tar vi utgangspunkt i dataene fra GISP2 iskjerneprøven fra Grønland som garantert ikke er forurenset av mennesklig aktivitet eller plaget av at dataene er fra for få år, så er det klart at 2014 var kaldere enn 97% av alle de siste 10.700 årene. Detaljene har vi hentet herfra.

Usikkerheten som ble borte
Ser vi på det korte bildet, nemlig de siste 19 årene etter at den globale oppvarmingen opphørte, så er ulikheten mellom disse årene for liten til at det er mulig å mene noe seriøst om hva som var det varmeste året. La oss se på hva en seriøs aktør som WMO – World Meteorological Organization – skrev i 2006 da det var en lignende uvisshet om varmerekorder:
“All temperature values have uncertainties, which arise mainly from gaps in data coverage. The size of the uncertainties is such that the global average temperature for 2006 is statistically indistinguishable from, and could be anywhere between, the first and the eighth warmest year on record.”
NASA-GISS kom nylig i den noe pinlige situasjonen at de glemte å si ifra at det bare var 38% sikkert at de hadde rett når de hevdet at 2014 var det varmeste året. NASA er ikke hva det var, men særlig seriøst er det likevel ikke med en slik opptreden.

Målepunktene for temperatur
Når man konfronteres med påstander om rekordtemperatur så forventer man at det foreligger målinger fra en representativ andel av jordens overflate. Som vi skal se så er vi ikke i nærheten av dette, uten at de i NRK, Aftenposten, Dagbladet og alle de andre stedene bekymrer seg nevneverdig for den manglende datakvaliteten.

For de 30% av jorda som er land finnes det brukbart med temperaturdata bare for de 15% av landområdet som er mer eller mindre bebygd. For de øvrige landområdene er det praktisk talt ingen data for disse arealtypene: 19% fjell, 20% ørken, 20% sletteland, 20% skog og 6% tropisk rengnskog. 70% av verdenshavene mangler temperatur. NASA-GISS som forvalter av ett av de globale temperatursettene bruker gjerne en værstasjon for en region med radius på 1200 km eller de tar et temperaturestimat ut av løse luften. Datagrunnlaget er håpløst utilstrekkelig for å konstruere klimadatamodeller.

Ser vi på kvaliteten av de dataene vi har for de 15% av landarealet som er bebodd og mer eller mindre seriøst overvåket for å finne temperaturen, så vet vi at USA har det beste nettverket eller lenge har påstått at det står slik til. Anthony Watts publiserte i 2012 en rapport hvor han fastslo at kvaliteten på dette nettverket ikke var mye å skryte av
Watts_temp_quality
Realiteten er at målestasjonene er etablert for å finne temperatur, altså måle været. Det var aldri hensikten å bruke dataene til å måle klimaendringer, men det gjøres likevel. Bare 7,9% av målepunkter for temperatur i USA hadde en usikkerhetsmargin mindre enn 1 grad Celsius.

Etter at den bedrøvelige tilstanden ble kjent er det i det stille blitt foretatt en førtidspensjonering av de mest håpløse stasjonene. Når rekordene er på 1 og 2 hundredels grad, så kan man spørre seg om ikke noe av personalet også burde få avløsning.

Urbane Varmeøyer (UHI)
Vi har ikke rukket å dekke dette temaet i detalj enda, men fenomenet oppstår over tid når målestasjoner som opprinnelig står på landet, gjerne på en liten plen i landlige omgivelser slik regelverket forlanger, over 50 til 150 år blir til et urbant målepunkt omgitt av stål, asfalt og betong (eller en hel storflyplass). Man får en langsomt stigende kurve for temperaturen og det kan i ettertid være vanskelig å korrigere for dette siden det ikke er lett å finne ut hvilken økning som er en naturlig trend og hvor mye som skyldes slike kunstige varmeøyer.clip_image004_thumb2

At måleutstyret ofte er i hendene på mer eller mindre aktivitiske forskere som kan ha en økonomisk egeninteresse i høyest mulige temperaturer, det er en ekstra komplikasjon som har oppstått de siste 20 årene.

La oss se på to grafer, først utviklingen i temperatur i 6 Australske storbyer over 125 år. Den stigende trenden er svært lett å se.

clip_image006_thumb2

Men når vi sammenligner med temperaturutviklingen i et større antall landlige målestasjoner over den samme tidsepoken, så blir det klart at storbyene er lite representative for den egentlige temperaturutviklingen. Australia har forøvrig vært preget av gjentatte skandaler etter avsløringer om at landlige målestasjoner har fått justert sine temperaturer i ettertid og hvor sluttresultatet ved et pussig sammentreff har ført til en sterkt stigende temperaturtrend der trenden før var at det ble noe kaldere over 125 år.

Ved enda et pussig sammentreff så skrotet Meteorologiske i Australia de nye juksterte dataene da det kom et krav om offentlig revisjon av dataene, noe som effektivt hindret innsyn utenifra. Utfyllende info her.

Trenden i temperatur siste 125 år
Denne er klart stigende i årene 1900 til 1940, synkende fra 1940 til 1980, med en påfølgende varmeperiode til midt i 1990-årene etterfulgt av en svakt kjølende trend. Hvorvidt 2014 har vært et svakt eller sterkt kjølende år i denne sluttepoken er særdeles lite interessant.

warmist_year_evah_scr

Klimasirkuset i Paris 2015
Nå som fjorårets klimasirkus i Lima er over, så er klimaindustrien, klimabyråkratiet samt ymse klimakåte politikere engasjert i forberedelsene til Klimasirkuset i Paris, som muligens er den siste seansen hvor det er noen som helst sjanse for å komme til en klimaavtale. Med i forberedelsene er selvsagt en flom av varsler om at også 2015 skal bli det varmeste året noensinne, og som vanlig nøyer ikke denne gjengen seg med å vente til året er over.

Aktørene i klimaindustrien har ulike interesser, men felles for dem alle er at de vil berike seg på ulike klimatiltak, hvor alt fra de hemmelige elsertifikatene, til kjøp av regnskog skjer med dine og mine penger, uten at det foreligger en eneste saklig grunn til å kaste bort så mange milliarder på fullstendig unyttige klimatiltak nå som solforskerne uansett har varslet om at det vil bli kaldere.

Dette er milliarder som du og jeg ønsker skal bli brukt på skole, helse, samferdsel osv. Også regjeringen ser etter penger, enkelte vil gjerne fjerne formuesskatten mens andre er i beit for en hybel med noe attåt på Kyrksæterøra.

One thought on “Om 2014 og temperatur

  1. Pingback: 2014 var kaldere enn 97% av de siste 10.700 år! | Ekte nyheter

Legg inn en kommentar