Trenger vi en klimalov i Norge?

Aktørene i klimaindustrien har lenge presset på for å få vedtatt en klimalov i Norge etter mønster av Storbritannia hvor en klimalov har åpnet et eldorado av subsidier til utbygging av vindmølleparker, karbonfangst samt en omlegning av elforsyningen til såkalt grønn, fornybar energi. Resultatet av klimaloven har så langt vært et tveegget sverd, da landet har opplevd økende energipriser samtidig som de er kommet faretruende nær en vinterrasjonering av strøm grunnet lav leveringsdyktighet fra vindmølleparkene.

Beklageligvis later det til at klimakåte politikere og byråkrater lar seg presse av klimaindustrien til å vedta en lov som binder fremtidige regjeringer på hender og føtter. Flere aktører overgår allerede hverandre for å rose Storbritannias «Climate Change Act» som en suksess som bør kopieres til Norge. Men realiteten er helt annerledes, loven er en galopperende katastrofe for landet.

Klimaloven i Storbritannia pålegger myndighetene å kutte utslippene av klimagasser med 80% innen 2050 sammenlignet med utslippene i 1990. Ingen andre land har fulgt Storbritannias eksempel, fordi:
65% av alle biler må være elektriske
All bruk av kull og naturgass må opphøre, eller bruken må gjøres nøytral ved å fange og lagre plantematen CO2 i store underjordiske reservoirer. Dette øker bruken av kull og naturgass og forbrukerne må betale vesentlig høyere priser for energien.

Energien skal i all hovedsak komme fra vindmølleparker og i vesentlig mindre grad fra solceller. Atomkraft ansees som urealistisk. Haken ved dette er at det må investeres fantastiske summer som vanskelig vil kunne fremskaffes, ikke bare til vindmølleparkene, men til lagring av energi og til en storstilt utbygging av strømnettet for å overføre energien til dit forbrukerne bruker den. For EU som helhet er realiteten at man må øke vindmølleparkene fra 42000 turbiner til 500.000 turbiner, noe som tilsvarer Nord-Irland, Wales, Belgia, Holland og Portugal tilsammen dekket av turbiner.

Vindmøller

Forutsetningene for at dette skal la seg gjøre har allerede sviktet: Man forutsetter at energi fra fornybarkildene blir rimeligere enn tradisjonell energi innen 2020, en forutsetning som forutsetter at gassprisene dobles før 2020. Men realiteten er at gassprisene allerede har sunket, og flommen av skifergass i USA samt lavere oljepriser globalt har allerede langt på vei utelukket at fornybar energi blir konkurransedyktig. De mange vindkraftskandalene vi har sett til nå inkluderer subsidier til mølleeierne for å stenge når det blåser for mye, samt subsidier for ikke å produsere strøm hvis det blåser til feil tid på døgnet.

Tidigere klimaminister Owen Paterson holdt en tale i oktober 2014 hvor han konstanterte at klimaloven var mislykket og urealistisk. Hele talen er her.

Klikk på figuren til venstre for å se en større versjon av denne utmerkede tegningen til JOSH

Klimarealistene har utarbeidet et høringsnotat vedrørende behovet for en klimalov og vi kommer tilbake til dette notatet i løpet av få dager.

Norge er i en noe annen situasjon enn Storbritannia, med vår vannkraft som ikke kan gjøres mer klimavennlig, men dette later ikke til å stoppe de klimakåteste småpartiene. I april gikk Senterpartiet, SV, Venstre, KrF og Miljøpartiet De Grønne sammen om å kreve en klimalov for å få gjennomført enda flere helt meningsløse og kostbare klimatiltak.

One thought on “Trenger vi en klimalov i Norge?

  1. Bra observasjoner, Geir. Vi har så vidt jeg vet CO2 avgift på vår rene vannkraft. Noen som kan gi en god begrunnelse for det?

Legg inn en kommentar