Dr. Lindzen: Politisk storangrep på klimaskeptikere

Vi bringer i dag en oversettelse av et oppslag i Wall Street Journal i går, hvor medlem av Det Norske Vitenskapsakademi Professor Emeritus Richard Lindzen (MIT), griper til tastaturet i anledning de mange utspillene fra politikere i det siste hvor det sendes inkvisitoriske brev til universiteter, energiselskap og tilogmed tenketanker. Dette er høyaktuelt også i Norge siden både Teknisk Ukeblad og Dagens Næringsliv har deltatt i heksejakten på den politisk ukorrekte vitenskap. Orginalen er her.

Richardlindzen
Forskningen de siste årene har oppmuntret de av oss som setter spørsmålstegn ved den utbredte alarmismen rundt den påståtte menneskeskapte globale oppvarming. Faktisk var navneskiftet fra “global oppvarming” til “klimaendringer” en indikasjon på tåpeligheten bak denne saken. Klimaet har endret seg siden jorda ble formet. Denne normaliteten blir nå tatt som et bevis på dommedag.

Individer og organisasjoner med sterk egeninteresse i katastrofescenarier har nådeløst angrepet forskere og andre som ikke deler deres tro. Angrepene har nå blitt mer truende.

Når det gjelder vitenskapen selv, er det verdt å notere seg at alle prediksjoner for oppvarming siden starten av den siste varme episoden i 1978-98 — som er den eneste perioden hvor FN’s Klimapanel (IPCC) prøver å hevde at karbondioksyden skyldes våre utslipp — har vært betydelig større enn den observerte oppvarmingen. Disse observasjonene støtter en sterkt redusert og i hovedsak harmløs klimarespons grunnet økt atmosfærisk karbondioksyd.

I tillegg er det eksperimentell støtte for økende viktighet i variasjoner i solutstråling for klimaet og en fornyet forståelse av viktigheten av at naturlige klimavariasjoner stort sett er fraværende i dagens klimamodeller. Det fins også observasjonelle bevis fra flere uavhengige studier som viser at den såkalte “tilbakekobling for vanndamp”, som er essensiell for å forsterke den relativt svake effekten av karbondioksyd alene på jordas temperatur, blir kansellert av prosesser i skyene.

Det fins også påstander om at ekstremvær — orkaner, tornadoer, tørke, flom, osv — kan skyldes global oppvarming. Dataene viser ingen økning i antall eller intensitet for slike hendelser. IPCC selv anerkjenner her mangelen på synlig forhold mellom ekstremvær and klimaet, men utelukker ikke at man med en tilstrekkelig innsats kan avdekke en sammenheng.

Del 2, lagt til fredag 6.mars
Verdens ledere kunngjør at klimaendringer er vårt største problem, og demoniserer karbon dioksyd. Til nå har atmosfærisk nivå av karbondioksyd vært enormt mye høyere gjennom det meste av jordas historie. Klima både varmere og kaldere enn dagens har sameksistert med disse høyere nivåene.

Nåværende forhøyede nivåer av karbondioksid har bidratt til økt produktivitet i landbruket. Klimaforskere refererte før det nylige globale klimahysteriet til varme perioder som “klima optima.” Men verdens ledere iverksetter kostbar politikk som ikke har kapasitet til å erstatte fossilt brensel , men beriker spekulanter på det offentliges bekostning, med økte kostnader for alle og innskrenket tilgang til energi for verdens fattigste som fremdeles mangler tilgang til de store fordeler elektrisiteten gir.

Milliarder av dollar har strømmet inn i studier som støtter klimaalarm, og tusener av milliarder av dollar har vært involvert i å omvelte energiøkonomien. Så det er lite overraskende at en enorm innsats er gjort for å øke hysteriet, til tross for at grunnlaget for klimaalarmen nå disintegrerer.

Det seneste eksemplet startet med en artikkel publisert i New York Times 22.februar om Willie Soon, a vitenskapmann ved Harvard Smithsonian Senter for Astrofysikk. Hr. Soon har i over 25 år argumentert for solaktivitetens primære rolle for klimaet. Men som Greenpeace fant ut i 2011, var Hr. Soon i en viss grad støttet av selskap i fossilbransjen over en periode på 10 år.

NYT reintroduserte dette gamle materialet som en nyhet, argumentet var at Hr. Soon hadde unnlatt å oppføre denne støtten i en nylig rapport i Science Bulletin hvor han var en av fire forfattere. To dager senere brukte Raul Grijalva (Az), ledende demokrat i «Natural Resources Committee», oppslaget i NYT Times som basis for en jakttur etter alt som er sagt, skrevet og kommunikert fra syv individer — David Legates, John Christy, Judith Curry, Robert Balling, Roger Pielke Jr., Steven Hayward og meg — om vitnesbyrd vi gav til Kongressen eller andre statlige organer. Vi ble valgt kun med grunnlag i våre innvendinger mot alarmistiske påstander om klimaet.

I brev han sendte til presidenten ved våre universiteter (merk at jeg har vært pensjonert fra MIT siden 2013), ønsket Hr. Grijalva alle detaljer vedrørende finansiering utenfra, og kommunikasjon vedrørende slik finansiering, inklusive “honorar for konsultasjon, salg og taler, godtgjørelse, reiseutgifter, lønn, kompensasjon og eventuelle andre beløp.” Hr. Grijalva erkjente fravær av bevis, men ønsket angivelig å vite om anklagene mot Mr. Soon om påståtte interessekonflikter eller unnlatelse av å avsløre sine finansieringskilder i tidsskrifter som ikke også gjelder for oss.

Kanskje det mest bisarre brevet gjaldt Hr. Pielke ved Colorado Universitetet. Hans spesialitet er vitenskapspolitikk ikke vitenskap i seg selv, og han støtter reduksjoner i CO2-utslippene, men finner ikke grunnlag for å knytte ekstremvær til klima. Hr. Grijalvas klage er at Hr. Pielke som er enig med FNs klimapanel om ekstremvær og klima, motsier påstandene fra John Holdren , president Obamas vitenskapstsar.

Hr. Grijalvas brev formidler en ikke-uttalt men helt klar trussel: Forskning som bestrider alarm grunnet klimaet bør opphøre så universiteter med slike individer skal unngå massive ulemper og utgifter – og forskere med slike synspunkter bør da ikke gi vitnesbyrd for Kongressen. Etter oppslaget i NYT har senatorene Edward Markey (D/Mass), Sheldon Whitehouse (D/RI) og Barbara Boxer (D/Calif) også sendt brev til en rekke energiselskaper, bransjeorganisasjoner og merkelig nok mange konservative tenketanker (inkludert Cato Institute, som jeg er tilknyttet) for å avdekke disse forskernes angivelige forstyrrende innflytelse.

American Meteorological Society svarte med passende indignasjon over utpeking av forskere for deres vitenskapelige standpunkt, i likhet med mange individuelle forskere. På mandag og tilsynelatende som en reaksjon på kritikk har Hr. Grijalva innrømmet til National Journal at hans forespørsler om kommunikasjon mellom syv av oss og våre eksterne finansiører var «å strekke det for langt.»

Hvor alt dette vil føre er fortsatt vanskelig å si. Hr. Grijalvas brev vil i det minste bidra til å avklare for mange den i hovedsak politiske karakter klimaalarmene har, og skaden dette gjør på vitenskapen, miljøet og trivselen for verdens fattigste.

Legg inn en kommentar