Hvor lite er det mulig å skjønne som doktorgradsstipendiat?

Nettstedet forskning.no har lenge vært kjent for sin klimatiske slagside og en til tider trykkende politisk korrekthet og vi lenker i dag som fredagsunderholdning til et av de mange lavmålene derfra, en kronikk som forfekter det syn at når det store flertallet av fagpersoner er enige i at menneskeskapte klimaendringer er reelle, bør det også reflekteres i media. Hverken Aristoteles eller Popper later lengre til å være en del av den intellektuelle ballast man tilegner seg ved dagens universiteter, men her gnir man seg ubevisst i øyene og tenker «hvordan er det mulig?»

GalileoNår sluddernivået stiger mot det uendelige
da er det vanskelig å finne et sted å starte, men den iherdige og kunnskapsrike kommentator Steinar Jacobsen starter i kommentarfeltet med observasjoner som viser at sannheten i naturvitenskapen ofte ikke kommer fra flertallet men nye oppdagelser som etterhvert tvinger frem et paradigmeskifte:
Det heliosentriske verdensbildet (Kopernikus/Galilei)
Utviklingslæren til Darwin ga oss den moderne evolusjonsteorien
Ignáz Fülöp Semmelweis, som fant ut at man ville minke dødeligheten ved sykehusene om legene desinfiserte hendene mellom operasjonene
Relativitetsteorien til Einstein
Kvanteteorien til Planck
Alfred Wegeners teorier om jetstrømmer og kontinentaldrift
Bakterien oppdaget av Barry Marshall og Robin Warren som forårsaket magesår. Etter mange års latterliggjøring kom det i 2005 en Nobelpris i medisin.
Daniel Shechtmans Nobelpris i kjemi i 2011 for oppdagelsen av kvasikrystaller, en kjemisk struktur som tidligere ble ansett som umulig.

Hvem får Nobelprisen for den endelige falsifikasjon av drivhusdogmet?
For doktorgradsstipendiat Dyrrdal later drivhusdogmet for CO2 til å være en like sentral religiøs ledetråd som Dharma har vært for forhenværende leder av Klimapanelet, den noe klåfingrede jernbaneingeniør Rajendra Pachauri som nå raskt retusjeres vekk fra sin fremtredende posisjon i nyere ortodoks klimahistorie.
Nå forholder det seg faktisk slik at drivhusdogmet for CO2 ikke eksisterer i noen lærebok i fysikk på universitetsnivå og man kan undre seg over hvordan en doktorgradsstipendiat ved Meteorologiske har unngått dette for henne særdeles pinlige faktum. Lærebøkene i fysikk inneholder ellers alt man trenger å vite for selv å kunne dedusere at drivhusdogmet for CO2 er en fysisk umulighet. Forhåpentligvis vil hennes stipendiatperiode hos Meteorologiske føre til at hun får nærkontakt med dette diktet som i årtier har vært den sentrale ledetråd for nesten alle akademikere i det politisk korrekte Norge:

Tenk nøye ut hva du bør mene.
Det kan bli dyrt å stå alene.
Følg ingen altfor høye krav.
Men si, hva du har fordel av.

Hva med observasjonene?
Den iherdige doktorgradsstipendiat som utvilsomt er i besittelse av en imponerende formell utdannelse i politisk korrekthet verper i sin kronikk på alt annet enn observasjonene i naturen som for det meste av menneskeheten er avgjørende for hvordan man skal oppfatte naturvitenskapen. Forhåpentligvis kan noen av hennes eldre kolleger på Metorologiske vise hvordan man leser av et termometer for å finne temperaturen. Alternativt kan man lese seg opp på de utallige observasjoner gjennom mer enn 60 år som viser at det er en likevekt mellom innkommende energi fra sola (oppvarming) og utgående infrarød energi (avkjøling). En konsekvens (av Miskolczis optiske konstant) blir at den påståtte drivhuseffekten av CO2 blir en fysisk umulighet.
Her må jeg be om unnskyldning i tilfelle de to siste setningene har krenket frøken Dyrrdals religiøse tro. Religonsfriheten må respekteres.

images
Klimajournalistens oppgaver?
Avslutningsvis er det bare å takke frøken Dyrrdal for den dype innsikt hun har gitt oss alle denne uken. Selv er jeg full av beundring over de mange oppgaver hun som en nybakt representant for den gruppetenkende klimatisme har eller skal påta seg for å holde kjetteriet på avstand. Utfordringene er særdeles store i og med at kjettere som utfordrer den politisk korrekte klimareligion ikke lengre kan brennes på bålet, som vist i figuren her.

Nok et hull i den naturvitenskapelige forståelse?
Meteorologisk institutt har forhåpentligvis tilstrekkelig med praktiske oppgaver for den nybakte doktorgradsstipendiat slik at vi slipper å se flere kronikker av denne typen fra henne, men i påvente av at disse skal dukke opp gjøres det i kommentarfeltet på forskning.no oppmerksom på at observasjonene i naturen viser at den globale oppvarmingen forlengst har opphørt.

Jeg skal avstå fra å vri kniven i såret ved å peke på at verdens samlede solforskning lenge har pekt på at vi nå står foran et par tiår med kjøligere klima, drevet frem av noe som tydeligvis er et ikke-eksistende objekt for ukens kronikør.

winter-political-humor-no-warming-17-yearsAvslutningsvis er det bare å dedikere denne siste figuren til det siste skuddet på stammen i Meteorologisk Institutt, samt å ønske lykke til videre med heksejakten på den delen av Norges befolkning som fortsatt kan tenke selv.

P.S: Den omtalte doktorgradstipendiat har selvsagt tilsvarsrett på dette oppslaget.

30 thoughts on “Hvor lite er det mulig å skjønne som doktorgradsstipendiat?

  1. Om du vil ha et eksempel på en lærebok i atmosfæriskfysikk på universitetsnivå som tar opp C02 så vil jeg anbefale Wallace and Hobbs sin bok Atmospheric Science, og lese kapittel 4.3.6, gjerne også kapittel 10 også.

    • Spørsmålet er ikke om det fins lærebøker i fysikk som tar opp CO2 og at CO2 kan absorbere infrarødt. Spørsmålet er nøyaktig hvor man finner drivhusteorien formulert iht anerkjent fysisk teori og i et falsifiserbart format, og der vil vi gjerne ha en eksakt sidehenvisning siden så mange eksperter på området har etterlyst dette.

  2. Stor takk til Geir Aaslid for denne. Ironi er en vanskelig kunst, og det er en fryd å lese en som behersker den slik du gjør.

  3. Pingback: Hvor lite er det mulig å skjønne som doktorgradsstipendiat? | Ekte nyheter

    • Jo, og den gjer det mogleg å påpeike hersketeknikkar, til dømes når dei viser seg fram så openlyst som her!

      • Jo-et ditt er betryggende.

        Dyrrdal vil jo båndlegge enhver kritisk røst. Hun vil ha oss tilbake til den mørke middelalder, da kirken bestemte og «heksene» ble brent.

        Og ja, Dyrrdal herser med Hans Borge, et mislykket forsøk på hersketeknikk trer tydelig fram.

        Utspillet hennes på forskning.no sier antakelig mye om klimaet på Met. inst. Kronikken er blottet for vitenskapelig dannelse. Forskningen bringes i vanry ved slike kronikker. Jeg gremmes.

        • Ved å diskutere på denne måten så bidreg de heldigvis berre til å utdefinere dykk sjølve frå den seriøse debatten. Du veit jo at det er berre tull å trekke inn heksebrenning, men du gjer det likevel. Forskarane (dei på MET, veit du) brukar *faglege* argument i debatten, som Anita gjer her, mens de berre kjem trekkande med tøys og hersketeknikkar.

          Eg trur vel ikkje det har noko å seie for dykk kva som er fakta, men for å ta eit døme på faktafeil: I artikkelen her oppe står det at «drivhusdogmet for CO2 ikke eksisterer i noen lærebok i fysikk på universitetsnivå». Eg godtek ikkje karakteristikken «dogme», men kan for øvrig avkrefte påstanden, og tilrår dykk å melde dykk på emnet GEF1100 – innføring i klimasystemet og sjekke ut læreboka dei bruker. (Plumb, R., Marshall, J., Plum, A. R., (2007). Atmosphere, Ocean and Climate Dynamics. Academic Press Inc, 1 Edition. ISBN: 9780125586917)

          Til slutt vil eg motgå påstanden din om klimaet på MET. Eg har samarbeidd med fleire av forskarane der, og kan forsikre deg om at dei er dyktige, hardtarbeidande og ærlege folk. I motsetnad til dykk her inne, er det fristande å tru.

          • Hvis du mener Anita Dyrrdal på forskning.no kommer med seriøs argumentasjon, så håper jeg inderlig jeg ikke noen gang kommer i nærkontakt med hennes useriøse argumentasjon.

            Det eneste jeg kan se i hennes innlegg er en appell til autoriteter og til konsensus med et ønske om en mer total gleichschaltung av media slik at bare klimaforskere slik de definerer seg seg i de klimaortodokse miljøene som opptrer som klakkører for det politiske IPCC.

            Deretter følger en rekke udokumenterte påstander man allerede på VGS-nivå ser ikke henger på greipp.

            Kan du peke på nøyaktig hvor i læreboka du henviser til det skal være tekst som skulle være relevant som et eksempel på faktafeil? En fotnote som henviser til IPCC er i denne sammenheng ikke relevant så lenge samme lærebok inneholder alt du trenger å vite for å fastslå at Miskolczi har rett.

            Når det gjelder bruk av betegnelsen «dogme» fast holder jeg at dette er en dekkende betegnelse av et fenomen som ikke har noen basis i kjent teori og aldri er formulert i et format som gjør at det er falsifiserbart iht bl.a kritieriene til Karl Popper. Forøvrig henviser jeg til professorene Gerlich og Teutschner som forlengst har avlivet drivhuseffekten for CO2 og påpekt at denne ikke har noen plass innen vitenskapen.
            http://icecap.us/images/uploads/Falsification_of_CO2.pdf

            Siden Midtbø skal dra MET inn i diskusjonen:
            Det er ingen tvil om at det er svært mange særdeles dyktige, hardt arbeidende og ærlige folk på MET. Det er beklageligvis heller ingen tvil om at institusjonen i spesielle tilfeller lar seg misbruke til å formidle politisk propaganda, som vist her hvor de melder været for julen 2050 basert på såkalte data fra et klima som er 2 grader varmere enn i dag:
            http://artikkel.yr.no/her-melder-hun-vaeret-for-2050-1.12018463

            For at man skal komme dit kreves det en oppvarming på ca 0,6 grader Celsius pr tiår de neste 35 år, mens trenden de siste 15 årene har vært tilnæmet likt null. En slik oppvarming er fri fantasi noe vi lett ser ved en sammenligning hadde vi en oppvarming på 0,21 grader i perioden 1910-40 og det samme i den noe kortere perioden 1977-96, så MET’s scenario er basert på noe helt annet enn seriøs vitenskap.

          • Les siste avsnitt i innlegget ditt og reflekter litt over nivået du legger deg på. Du og Dyrrdal er to alen av samme stykke.

          • «Til slutt vil eg motgå påstanden din om klimaet på MET. Eg har samarbeidd med fleire av forskarane der, og kan forsikre deg om at dei er dyktige, hardtarbeidande og ærlege folk. I motsetnad til dykk her inne, er det fristande å tru.»

            Et par spørsmål, mener disse forskerne at vi har en farlig menneskeskapt oppvarming?
            Om de mener det, samtidig som dataene helt soleklart viser at vi ikke har det, hvordan kan de omtales som forskere da? Har de ikke da selv redusert seg til kun uærlige aktivister?

            Løgn og ærlige forskere passer vel ikke sammen, eller har jeg misforstått?

          • Midtbø, du skriver:

            «Forskarane (dei på MET, veit du) brukar *faglege* argument i debatten, som Anita gjer her,…»

            Kan du vise til/sitere de faglige argumentene som Anita bruker her?

        • 1. Middelalderen kan omtales som «mørk» fordi det finnes relativt lite skriftlige kilder fra denne perioden. Å bruke betegnelsen «mørk» i et forsøk på å beskrive denne perioden som spesielt fattig hva intellektuelt arbeid og kritisk tenkning angår, er useriøst.
          http://en.wikipedia.org/wiki/Dark_Ages_(historiography)

          2. Man kan si mye om kirken og dens historie, men myten om at kirken var en bremsekloss for kritisk tenkning og naturvitenskaplig arbeid er nettopp dette – en myte. Faktisk er det flere historikere som peker på kirken som en av de viktigste årsakene til at moderne vitenskap oppstod nettopp i Europa. (Før du trekker fram Galileo som eksempel, vennligst les deg opp på moderne vitenskapshistorie. Det kan også være en idé å revurdere valget av illustrasjoner til denne «saken».)

          3. Hekseprosessene fant hovedsaklig sted i perioden 1400 – 1600, altså *etter* middelalderen.

          • Du påpeker helt riktig at middelalderen intellektuelt sett ikke var mørk. Her er det bare å vise til en lang rekke store tenkere som hadde fremtredende posisjoner i kirken og kirkens dominerende rolle i oppbygningen av Europas universiteter.

            At hekseprosessene og inkvisisjonen kom senere og i forbindelse med de store religionskrigene i Europa er også udiskutabelt, men likevel var det grenser for hva man kunne hevde, noe prosessen mot Galilei viste helt klart. Selv ville jeg skrevet at ensrettingen i dag viser at vi på flere felt har et mørkere Europa nå enn det vi hadde både i Middelalder og Renessanse, men dette blir litt på siden av det som er temaet i gårsdagens kronikk på forskning.no.

            • Prosessen mot Galilei handlet ikke om at kirken ønsket å kneble hans vitenskaplige arbeid – Galileis arbeid hadde like mange støttespillere som motstandere innen kirken – men en kombinasjon av personkonflikt og at han krevde at kirken skulle endre *teologisk lære* som følge av hans hypotese. En hypotese som forøvrig ikke stemte bedre med datidens datagrunnlag enn flere av de allerede eksisterende modellene.

              Et godt sted å lese mer om dette er bloggen til vitenskapshistoriker Thony Christie:
              https://thonyc.wordpress.com/2014/05/29/galileo-the-church-and-heliocentricity-a-rough-guide/

              Forøvrig enig i at dette er off-topic, men mistenker at denne videreformidlingen av myter er nokså betegnende for Klimarealistenes virksomhet.

              Skulle gjerne tatt debatten om Miskolczi og hvordan hans «resultat» ikke akkurat er basert på god fysikk, men noe sier meg at vi ikke akkurat gjør internett en tjeneste ved å gjenta en slik debatt her. En interessant øvelse kan uansett være å google seg fram til sitater fra fagfellevurderingene han mottok når arbeidet ble refusert av flere seriøse tidsskrift. (Som en som har mottatt både postive og negative fagfellevurderinger på egen forskning kan jeg forsikre deg om at formuleringene som brukes er uvanlig hard kost.)

              • Denne kommentaren; «.. fra fagfellevurderingene han mottok når arbeidet ble refusert av flere seriøse tidsskrift.» sier alt om korrupsjonen vi i dag ser i fagfellevurderingen (PAL-review) og gatekeeper-jobben som disse «fagtidsskriftene» gjør for å hindre kritiske rapporter fra å bli publisert. Det har blitt så ille at man finner alternative fagtidsskrifter for publisering. Det så vi eksempel på da «Why models run hot: results from an irreducibly simple climate model» ble publisert i et kinesisk fagtidsskrift. Og det som skjedde med Willie Soon etter dette er i samme gate.

                https://www.heartland.org/sites/default/files/why_models_run_hot_results_from_an_irreducibly_simple_climate_model.pdf

                • Larsen
                  Riktig. Og listen er lang over de som er blitt utestengt fra publisering, fra «venner», fra jobben.
                  Folk som ble feiret som helter helt til de ytret en aldri så liten tvil om ufeilbarligheten til IPCC, Al Gore, Santer, Mann, Trenberth, Hansen og you name them.
                  Det er egentlig en så skammelig historie at en må gni seg i øynene og lure på om en er våken.

                • Larsen.

                  Og ikke minst den famøse kommentaren fra klima-guru Phil Jones til Warwick Hughes: «Hvorfor skal jeg gi deg mine bakgrunnsdata, når du bare vil prøve å finne feil ved mitt arbeid?»

                  Men disse holdningene er ikke nye. Bedrevitere har drømt om samfunn styrt av rettroende helt siden Platons «Republikken» og sikkert lenge før det også. Hver gang selvsagt for å beskytte de uopplyste mot deres vranglære.

      • Du er sikkert enig i at det er de som vil herske som benytter seg av hersketeknikker?
        Og hvem er det som vil herske, om ikke de som ønsker å stoppe andre fra å uttale seg.?
        I debatt skal det være lov å kritisere andres meninger.
        I debatt må man tåle at andre har forskjellig oppfatning om en sak.
        Genuine forskere ikke bare hilser innvendinger fra andre velkommen. De søker
        selv å finne feil ved sin hypotese. Vitenskapsfolk er trenet til å være skeptiske.

      • Fordi eg lurar på din faglege bakgrunn, og kva rolle du eventuelt har i klimaforskinga.

        • Jeg har aldri påberopt meg noen formell kompetanse som klimaforsker og utover det nødvendige grunnlag som trengs for å forstå at offisiell norsk klimapolitikk har en særdeles svak forankring i fakta så er min utdanning like autodidakt som Charles Darwins utdanning.
          Som kommunikator og redaktør er jeg i en rolle som formidler hvor jeg henter min vitenskap fra de samme kilder som alle andre. Da all vitenskap må tolkes er det nyttig å være i besittelse av en god bullshitdetektor og det minimum av skepsis som forventes av akademikere. I motsetning til Dyrrdal husker jeg fremdeles min Karl Popper og jeg trenger vel ikke påpeke hvorfor konsensusargumentet hennes er ugyldig, siden dette ble gjort allerede for ca 2300 år siden av de greske filosofene.

        • Man trenger vel ikke fagspesialisering for å kunne kritisere denne artikkelen. Poenget er at hun mener flertallet har rett og at andre bør undertrykkes. Det er så motsatt av hva fri forskning står for at det er underlig at du mener fagkompetanse innen klimaforskning skal være utslagsgivende.

        • Det er mange som har lagt seg til den uskikk i debatter å etterspørre tittel og utdannelse fra motdebattanter. De vil ikke tro fakta hvis ikke de riktige eksamener er til stede.
          Er det tillatt med en historie som hver gang comes to mind?
          Den kjente professor Bernard Lewis, ekspert på mellomøstens historie og islams ditto, opplevde i en diskusjon om islam med en lærd fra denne lære. Vedkommende var rasende over Lewis’ uttalelser og mente han ikke skulle ha lov å uttale seg om islam. Det skulle bare arabere befatte seg med, da det var deres religion det dreide seg om.
          Lewis svarte da, at hvis det var slik, så skulle den marin-biologiske vitenskapelige debatt bare ha fisk som deltakere.

          • Takk for den historien, Bjørn Ramstad. Der har vi virkelig en god svarreplikk neste gang det fra klimaortodoksien hevdes at man må være klimaforsker for å uttale seg om klimaet.

          • Forsker betyr «søken etter sannhet», i så henseende har jeg vært forsker hele livet. De siste 4 år har jeg forsket i trading (økonomi) og metodikk for å eliminere risiko ved økonomiske investeringer samtidig som man søker å maksimere avkastningen. Med ett ord, programmering, flere maskiner, flere platformer.

            Vitenskap har jeg vært opptatt av siden jeg gikk på gymnaset, klima spesielt de siste år, hvor jeg leser alt jeg kommer over av forskning.

            Jeg er ikke i tvil om at jeg innehar en bedre forståelse av klima enn de fleste alarmister, men innrømmer, uten problemer, at heller ikke jeg kjenner alle prosesser som styrer klima.

            Min første teori om klimaendring og hva som styrer disse var kontinentaldrift og de havstrømsendringer dette medførte. Sola varmer havene, havene styrer klima ut i fra hvor landmassene tillater / hindrer havstrømmer, hastighet og utbredelse osv. Fikk aldri noe svar på dette i fra Illustrert Vitenskap.

            For øvrig har jeg samlet sammen de viktigste, for meg, artikler og rapporter om klima på denne siden: https://roaldjlarsen.wordpress.com/

            Retten til å uttale seg om klima er udiskutabel for alle som bor på Tellus. Den angår oss alle, uansett hvem, eller hva, vi er.

  4. Etter å ha lest artikkelen på forskning.no blir jeg skremt. En mer ureflektert forsker skal du lete lenge etter (eller kanskje ikke). Meningsmotstandere skal knebles. Det som skjer i klimadebatten er en katastrofe for forskningen. Faglig uenighet er bra, og begge sider må ha respekt for hverandre. Det vi ser nå er at politikken har kjøpt forskningen.

Legg inn en kommentar