Den neste vulkankatastrofen, er vi klar for den?

Britiske «The Guardian» som er velkjent for sin håpløse klimajournalistikk, har en lengre sak om vulkanutbrudd og konsekvensene for menneskeheten ved større utbrudd som vil fylle atmosfæren med store mengder små svovelpartikler. Disse hindrer sollyset fra å nå ned til oss i tilstrekkelig grad, med ustabilt, kjøligere vær som et resultat.

Bill McGuire
er forfatteren, han er «professor emeritus of geophysical and climate hazards at UCL» – University College London. Om noen få dager er det nøyaktig 200 år siden vulkanutbruddet på Tambora som resulterte i over 70.000 døde lokalt etter et kraftig kortvarig utbrudd som sendte askeskyer over 30 km opp i atmosfæren. Utbruddet var hørbart på Sumatra, 2600 km unna. Askeskyene resulterte i snø i New York, et temperaturfall samme sommer i Europa på ca 2 grader Celsius med neste sommer kjent som «året uten sommer» med det nest kjøligste sommerklimaet på over 600 år. Det anbefales å lese hele oppslaget.

The eruption of Mount St. Helens in Washington state in October 2004.Aktive vulkaner
Det er et stort antall aktive vulkaner i verden i dag, men det vi anser for aktive vulkaner dekker ikke alle de stedene det kan komme utbrudd. At det ikke har vært utbrudd i en vulkan på 3000 år,er i denne forbindelse helt irrelevant. Av ca 1300 aktive vulkaner overvåkes bare et par hundre. Denne websiden har en finfin oversikt over aktive vulkaner, med informasjon om turistreiser til stedet.

10 vulkaner du bør holde øye med
Professor McGuire som er spesialist på området, presenterer i avisen en liste over 10 kandidater, men det er grunn til å presisere at sjansen for at det skal skje noe den dagen du selv besøker Roma, Napoli eller Yellowstone er tilnærmet lik null. Geofysikere tenker i en helt annen tidsskala enn andre folk, her er et par tusen år det samme tidsperspektivet som vi andre bruker på en dag.

1 Laguna del Maule (Chile)
Currently inflating at the astonishing rate of 25cm a year, above a growing body of magma just 5km beneath the surface.

2 Uturuncu (Bolivia)
A 70km-wide bulge that has been growing since the early 1990s could culminate in a gigantic eruption.

3 Alban Hills (Italy)
Just 20km south-east of Rome, this huge volcano has started to become restless following more than 30,000 quiet years.

4 Campi Flegrei (Italy)
The archetypal “restless volcano” on the edge of Naples has not erupted since 1538, but has shown worrying signs, on and off, since the 1970s.

5 Yellowstone (Wyoming, US)
No eruption for around 70,000 years, but congenitally restless.

6 Mount Fuji (Japan)
Quiet since 1707, but scientists recently warned that the volcano was in a “critical state” with a “high potential for eruption”.

7 Mammoth Mountain (California, USA)
In September 2014, up to 300 small earthquakes a day shook this part of the Long Valley supervolcano.

8 Askja (Iceland)
Swarms of small earthquakes and a crater-lake that was ice-free last winter hint at magma on the move for the first time since a major blast in 1875.

9 Mount Paektu (North Korea-China)
In 940 it hosted one of the greatest eruptions of the past 10,000 years; signs of unrest are again evident.

10 Cumbre Vieja (La Palma, Canaries)
A collapse of the unstable west flank could spawn a North Atlantic mega-tsunami.

Island
Utbruddet på Tambora i 1815 var ca 1000 ganger kraftigere enn utbruddet på Island i 2010 – karakteriserbart som hikke – som påvirket flytrafikken i den grad at vi fikk nye ord som «askefast» i språket vårt, mens aktiviteten på Bárðarbunga det siste året knapt var målbart til sammenligning. I listen over er Askja nevnt, men denne vulkanen er forbundet med en rekke andre i den større vulkansonen på Island hvor det småputrer hele tiden i undergrunnen.
Laki-utbruddet i 1783-84 var det kraftigste i Islands historie med ca 10.000 døde, mens Katla har potensiale til et kraftigere utbrudd.

Elefanten i rommet
er likevel de aktive undersjøiske vulkanene som man vet særdeles lite om, man har ikke engang et seriøst anslag på hvor mange det er siden bare ca 1% av havbunnen er utforsket. Batiza (1982) anslår 2000 aktive undersjøiske vulkaner bare på «Pacific mid-plate». Menneskeheten har faktisk adskillig bedre data på vulkaner på overflaten av Mars.

Hvilke utslipp av gasser kommer fra vulkaner?
Det er godt kjent at drivhusgassen vanndamp som enkelte ikke liker å snakke om, er den dominerende gassen også fra vulkaner. Deretter er CO2 viktigst i volum (Synods 1994) mens svovelgassen SO2 er den tredje viktigste i volum (Perfit 1980), men med en særdeles kraftig effekt på atmosfærisk temperatur ved store utbrudd. CO2 er den tredje viktigste gassen, og denne kan ikke skilles fra menneskeskapt CO2 med karbonisotopanalyser. Klimaortodoks forskning har ofte for vane å late som om utslippene fra vulkaner ikke eksisterer, og vi ser til stadighet den usaklige påstanden at all eller nesten all økning i CO2 siden førindustriell tid skyldes mennesklig aktivitet. Det faktiske forholdet er at våre utslipp inklusive de vulkanske utslippene av CO2 utgjør ca 4% av den atmosfæriske CO2. Fordelingen av dette mellom oss og vulkanene er helt i det blå.

Vulkaner – skyldige eller ikke?
Hvis vulkaner produserer mer CO2 enn vår industri når de ikke er i utbrudd, så kan vulkanene forklare en vesentlig del av økningen i atmosfærisk CO2 i moderne tid. Den vanlige gjengen vil naturligvis ikke snakke om dette. Du finner en lengre analyse her, samt betraktninger hvorvidt CO2-målingene ved Mauna Loa er representative for atmosfærisk CO2, noe som også er diskutert av flere geologer over lengre tid (Segalstad 1996).

erebussnip2Mount Erebus i Antarktis
Denne vulkanen putrer og går i Antarktis med store utslipp. Pussig nok blir hverken den eller noen av de andre der nede noen gang nevnt når det snakkes om issmeltning i deler av Antarktis. Spesielt på den Vest-Antarktiske halvøya har vulkanaktiviteten vært så intens at den til og med har vært nevnt på politisk korrekte steder som Forskning.no.

Det lite saklige forskningsfokuset på menneskeskapt CO2 gjør at det bevilges alt for lite til forskning på vulkansk aktivitet og klimapåvirkningen derfra, i forhold til det som går med til klimakriserelatert forskning. Klimapanelet ignorerer i praksis vulkaner og opererer med latterlig lave tall for utslipp derfra. Noe annet kan de heller ikke gjøre, siden naturlige klimaendringer helt klart ligger utenfor Klimapanelets ansvarsområde – de skal kun fokusere på menneskeskapte klimaendringer.

Legg inn en kommentar