3M: Mathismoen, Møkk og Metan

Dagens lavmål kommer – ikke uventet – fra Aftenposten som ellers utkonkurrerer gode lavmål fra utlandet som hevder at også sykehuset ditt er en klimaversting. Hvilket oppslag det skulle være var først litt uklart da avisen konkurrerer sterkt med seg selv på dette feltet. Gårsdagens fotomontasje med bilde av dromedarer og teksten «Nedsnødde kamaler i Saudi-Arabia» samt et klimafaglig innhold som bekrefter at man må være overbevist om at sola står opp hver morgen fordi hanen galer – var en kandidat som måtte vike for dagens nyhet fra avdelingen for metanskremsler om de nye klimaverstingene – grisen og kua.

CAGW_AxisofEvilSvinaktig bruk av våre skattepenger?
Myten om metanholdig kupromp som en gedigen trussel mot menneskeheten er ikke ny, den har ført til en betydelig sysselsetting både hos forskere med illeluktende kvalifikasjoner samt – som vist til venstre – hos karikatur-tegnerne.

Men her er fokuset på et annet problem, identifisert etter lengre tids klimaklovneri i offentlig forvaltning, og omtalt i Aftenposten i dag som møkka fra klimaverstingene kua og grisen. Innovative forskere fra Telemark har påtatt seg denne møkkajobben som en mangeårig sysselsetting eller muligens har de sett for seg en metanopplyst karriere som Norges nye energileverandør, og det alltid innovative Innovasjon Norge har som vanlig oppført seg politisk korrekt og lagt våre skattepenger i svinetroa.

Troen går på at våre bønder skal bruke en halv million på å installere et anlegg for biogass, som konverterer den fastere delen av møkka til – tadaa – «metan, altså det samme som naturgass fra norsk sokkel». Som skal varme både fjøs og boliger i distriktene. Her snakkes det allerede om subsidier både til installasjon og drift.

Myten om metan som klimaversting?
Pussig nok greier man ikke å opplyse leserne om at det bare er 1,8 ppm metan i atmosfæren der det er 400 ppm CO2, altså 0,00018% mot 0,04%. Dvs metan gjør potensielt veldig mye mindre ugagn for klimaet enn CO2 selv om metan molekyl for molekyl er «sterkere» enn CO2 – en gass som bare har en dokumentert nytteeffekt.

ipcc_ar5_draft_fig1-7_methaneEdit: Figuren til venstre
er fra et tidlig utkast til Klimapanelets siste hovedrapport og viser atmosfærens faktiske innhold av metan sammenlignet med de modellerte prediksjonene om fremtidig metan. Som man ser har Klimapanelets modeller også her mistet kontakt med virkeligheten, og det eksisterer igjen INGEN observasjoner i naturen som bekrefter at dette metanet utgjør et klimaproblem eller er menneskeskapt.

At metan i atmosfæren under påvirkning fra sollyset helt naturlig omdannes til vanndamp og plantematen CO2 later også til å være forbudt viten i Aftenposten. Dvs naturen selv har i årtusener tatt seg av dette «klimaproblemet» og hverken Miljødirektoratet, Innovasjon Norge eller Mathismoen har tenkt noe over hvor lenge menneskeheten har holdt seg med prompende og møkkproduserende husdyr uten synlige skadevirkninger.

Hva blir det neste fra Aftenpostens klimaredaksjon?
Det er ikke godt å vite om man vil følge opp denne saken med flere svinaktig underholdende møkkaoppslag. Muligens vil avisen i sin visdom gå inn for flere innovative klimatiltak, vi venter i spenning på kommende saker som klimaavgift på husdyrhold, montering av katalysator på kuer og griser eller muligens grønne sertifikater tillagt butikkprisen ved omsetning av ribbe til jul?

Vi overlater til lesere selv å vurdere om dette er møkkajournalistikk eller innovativ omtale av møkk som den kommende klimavennlige, bærekraftige og ikke minst fornybare energiressurs.

9 thoughts on “3M: Mathismoen, Møkk og Metan

  1. Aftenposten er nok ikke helt på villspor med det naturvitenskapelige grunnlaget for at metanutslipp bidrar til økt energiopptak i atmosfæren.
    Se FNs rapport fra FNs klimapanel.
    http://www.climatechange2013.org/images/report/WG1AR5_SPM_FINAL.pdf på side 12, hvor figuren viser at metanutslipp fører til økt pådriv (dvs. energiopptak i atmosfæren), ganske betydelig sammenliknet med CO2-utslippene alene.

    Kan Klimarealistene vise til fagfellevurdert og publisert forskning som dokumenterer at Aftenposten har gjort feil?

    Det stemmer, som hevdet i artikkelen til Klimarealistene, at metan er mer kortlivet som drivhusgass enn CO2, men den er også mye kraftigere enn CO2. Som den figuren jeg viste til viser, er det likevel betydningsfullt pådriv som forårsakes av metanutslipp.

    Når det gjelder påstanden om at «naturen selv har i årtusener tatt seg av dette «klimaproblemet»» og «hvor lenge menneskeheten har holdt seg med prompende og møkkproduserende husdyr uten synlige skadevirkninger», så vil jeg tro dette skyldes at vi er blitt enormt mange flere mennesker og at den totale «massen» av organismer som produserer metan antakelig er blitt større. Dette har jeg imidlertid ikke undersøkt nærmere i forskningskilder, så det kan hende at jeg feil.

    • Takk for en fin kommentar.

      Du forveksler politikk med Vitenskap, Erik Natvig. SPM står for Summary for Policymakers, det er altså det politiske sammendraget som utarbeides først og det er bestemmende for hva som tillates å stå i det vitenskapelige sammendraget som kommer senere. Klimapanelet har startet med konklusjonen for både metan og CO2 og de viser deg i SPM bare de «faktaene» som stemmer med konklusjonen. Du må altså kikke helt andre steder for å finne objektive vitenskapelige fakta

      Du finner en oppsummering av hva menneskeheten vet om metan her, inklusive bunnsolide referanser til mye forskning. Tørr lesning, men veldig nyttig for den faktahungrige student:
      http://www.nipccreport.org/reports/ccr2a/pdf/Chapter-2-Forcings-and-Feedbacks.pdf

      Spesielt er figur 2.2.1.2 på side 168 interessant da den bekrefter at veksten i atmosfærisk metan trender nedover og i en del år har vært negativ.

      Videre vil jeg peke på at det eksisterer flere forskningsrapporter som viser at f.eks ris resirkulerer mindre metan i naturen (fra jord til luft) når risen får tilgang til mer CO2. Det er behov for mer forskning på feltet, men vi har i flere tiår vært klar over at plantelivet på jorda er stresset grunnet mangel på CO2, det fører til at plantene gir mindre avlinger, bruker mer vann, har forkrøplede rotsystemer, er mer sårbare for angrep fra sopp og insekter og tåler mindre tørke.
      Det er beklagelig at all forskning som ikke passer med de konklusjonene Klimapanelet starter med, systematisk utelates fra alle deres rapporter eller at man på andre måter villeder leseren, men det er slik Klimapanelet fungerer – de opptrer alt for ofte på en lite redelig måte.

      Du tar opp et interessant tema med biomassen til mennesker og husdyr og hva det kan føre til. Kanskje noen av våre vise menn kan kommentere det?

      Men ser man på biomassen til gress-spisende landdyr, har den økt eller minket? For husdyrene våre er det mulig å endre foringen slik at de raper og fiser mindre metan, slik er det ikke med ville dyr. Det foregikk jo en massenedslaktning av bison i USA, de enorme flokkene av metanfisende bison er helt borte. Og med Mathismoens logikk så må jo den utryddelsen være et fornuftig klimatiltak.

      Termitter står forøvrig for større utslipp av CO2 enn menneskeheten, det var noe som forbauset meg stort da jeg begynte å grave i faktaene. De knasker tre i store mengder med det resultat at store mengder CO2 resirkuleres tilbake til atmosfæren det kom fra, men siden dette er naturlige utslipp så ligger det utenfor klimapanelets mandat og vi får ikke vite om det. Mathismoen er også lite flink til å skrive saklig om slike naturlige klimaendringer.

      • Takk for svar.
        Hele rapporten til FNs klimapanel finner dere her:
        http://www.climatechange2013.org/
        Summary for Policymakers refererer til underlaget. Du må dokumentere din påstand om at den skrives først, at det ikke refereres til «ekte» fakta og at det ikke tillates referanser til forskning som ikke er 100% i tråd med sammendraget.

        Du henviser til rapporten fra NIPCC. NIPCC er etablert av Heartland Insitute. Deres troverdighet er dessverre trukket i tvil (klipp)

        Moderator kommenterer: Vennligst hold deg til saken. NIPCC er en uavhengig forskergruppe som ikke har mottatt finansiering til forskningen fra Heartland.

        Det har ingen interesse for leserne hvem som er fysisk distributør av en kjent rapport og hvilke politiske argumenter som kan fremføres for eller mot distributøren. Du har muligens notert deg til sammenligning at det ikke er god folkeskikk å kritisere aviser eller TV for innholdet i Kongens nyttårstale?

        Det er innholdet som er interessant og denne websiden er til for å debattere kvaliteten på vitenskapen innen klimaforskningen.

        • OK, da skal jeg ikke trekke NIPCC i tvil på grunn av deres finansiering, og håper dere kan følge samme standard når det gjelder f.eks. IPCC.

          Kan dere vise til at resultatene i NIPCCs rapport finnes i, eller refererer til, fagfellevurdert forskning publisert i anerkjente vitenskapelige tidsskrift?

  2. Mathismoen har ikke fått med seg at sauene også både promper og raper metan, så vi kan se fram til en oppfølger på denne journalistikken, sannsynligvis med en overskrift av denne typen: Korstoget mot fårikålen, den nye klimaverstingen.

  3. Humm, .. hvis kua ikke spiser gresset, og eventuelt dør ut, hva skjer da med gresset?
    .. Råtner på rot. Og – jop nettopp, produserer den samme mengden «farlige gasser».

    • Ja det er dette med en manglende økologiske innsikten, dette kretsløpet forstår tydligvis ikke Mattismoen

  4. Så den store nedslaktingen av den amerikanske bøffelen var bare et nødvendig klimatiltak hvis vi følger logikken bak dette…….

  5. Artig at Aftenposten er så lite opplyst om CO2 og Metan ..
    Enda festligere blir det når de åpenbart ikke heller har fått med seg hva som skjedde på New Zealand, for kun få år siden. Også der fant de «grønne» ut at kufjært både luktet ille og at det visstnok var ille for klima. Bruk Google og søk opp «The cow fart tax» .. Selv på onsdager skal man unne seg en god latter eller, som i denne saken, 10

    Pga. sakens hysteriske innhold, bidro den til å avslutte klimasvindelen både i Australia og New Zealand.
    Aftenposten og de «grønne» i Norge kjenner naturligvis ikke den saken, de leser jo bare og forholder seg kun til godkjente «fagtidsskrifter» og likesinnede mediabedrifter som kun rapporterer fra andre «rett-troende».

    Facts be damned!

Legg inn en kommentar