Klima og havnivåendringer

Klimanytt #107, av Geodet Bjørn Geirr Harsson

Vannstandsmålerne som Statens kartverk har langs norskekysten synes ikke å vise noen endring i havnivået i forhold til referansefastmerke på land, gjennom de siste 20 år. Her er data fra to av vannstandsmålerne, nemlig Oslo og Tregde. Harrson som nå er pensjonist har geofysikk hovedfag fra Universitetet i Oslo, 1968, og var ansatt i Norges geografiske oppmåling/Statens kartverk til 2005. Ble samme år utnevnt til ridder av første klasse i St. Olavs orden for innsatsen innen geodesi.

Modellert havnivå
De første rapportene fra FNs klimapanel hevdet i 1990-årene at havnivået i år 2100 trolig ville komme til å stå ca. en meter over dagens nivå. Senere klimarapporter ble noe justert, men viser i grove trekk det samme bildet.
Rapporten fra 2001 viste at havnivået ventes å stige mellom 10 og 85 cm frem til år 2100. Når man ser kommentarer til klimarapportene, virker det som om et betydelig flertall tar det for gitt at havet vil stige efter den mest katastrofale kurven. Hvis havet virkelig kom til å stige 85 cm fra 1990 til 2100, burde det til i dag ha steget ca. 17 cm.
Sealevel2100_IPCC2001
Og observasjonene?

Hva som virkelig har skjedd med havnivået i Norge siden 1990, kan vi enkelt finne ut ved å se på dataene fra Kartverkets vannstandsmålere på figuren under til venstre. Vertikalaksen angir gjennomsnittlig cm vannstand mens horisontalaksen angir år.
Kartverket har 24 permanente vannstandsmålere fordelt langs norskekysten. For dem alle regnes det ut gjennomsnittlig vannstand for hvert kalenderår. Gjennomsnittsverdien relateres til et fastmerke på land.

Vannstandmåleren i Oslo
Hvis vi ser nærmere på vannstandsmåleren i Oslo vil vi imidlertid se følgende: For Oslo, som har pålitelige data tilbake til 1916, kan vi konstatere at vannstanden (blå kurve) i gjennomsnitt har sunket med 3 mm per år gjennom 98 år. Det skyldes at landhevningen fra siste istid fortsatt er aktiv med 3 mm per år mer enn havnivåendringen. Vannstandskurven viser ingen signifikant endring de siste 10 til 20 år.

fig2Vannstandmåleren i Tregde
Tar vi for oss vannstandsmåleren i Tregde i Mandal, som har gått kontinuerlig siden 1927, så viser den at gjennomsnittlig havnivå i Tregde (rød kurve) har stått uendret i forhold til referansemerket på land, gjennom alle de 88 årene måleren har eksistert. Det er ikke påvist landhevning i Tregde, og det skyldes trolig at området lå utenfor eller i utkanten av isbreen som for inntil ca. 10 000 år siden dekket Skandinavia. Vi merker oss at heller ikke vannstandskurven i Tregde har noen signifikant endring de siste 10 til 20 år.

Konklusjonen
Konklusjonen ved å betrakte de fysisk målte vannstandskurver fra disse to vannstandsmålerne, er at man ikke kan se noen merkbar endring i havnivået gjennom de siste 20 år. Havnivået her har stått uendret, eller har sunket i forhold til landhevningen med samme verdi gjennom nærmere 100 år.
Kan det tenkes at de som tror havnivået endrer seg dramatisk, er unødvendig oppskaket over noe som så langt ikke har skjedd?

Landheving i Norden
Etter at isen forsvant etter siste istid har det vært en betydelig landheving i Norden og andre områder som var dekket av tykke isbreer. Kartet her viser hvordan landet hever seg med 0 til 8 mm årlig i Norden (klikk for større kart, red.anm.).
Landheving_Norden

24 thoughts on “Klima og havnivåendringer

  1. Etter å ha lest forskningsrapporten til Jevrejeva et al er det klart at den havnivåstigning de finner fremkommer utelukkende grunnet GIA (Glacial Isostatic Adjustment) som er den politiske justeringen man innen klimaortodoksien har lagt oppå rådataene for å få den ønskede havnivåstigning.
    Dette fremkommer spesifikt i avsnittene 3.2.2.1 og 3.2.2.2

    Konklusjonen blir da at det er samsvar mellom tallene til Jevrejeva og Harrson.

    • «Politisk» justering? Dette smaker av desperasjon, Aaslid.

      Les og lær: What is glacial isostatic adjustment (GIA), and why do you correct for it?

      Siden Harssons artikkel ikke tar hensyn til den faktiske landhevingen ved målestedene i Norge,(Moderator /klipp: du har passert en grense for trolling når du bruker modeller basert på modeller basert på feilaktige forutsetninger til å angripe fagfolk som formidler kunnskap om observert havstigning i Norge, vennligst ta den typen debatt andre steder)

      • Christian Moe, du skriver:

        «Dette smaker av desperasjon, Aaslid.»

        Dette er en personkarakteristikk som ikke hører hjemme eller ønskes i dette debattforumet. Uten argumenter knyttet til saken, blir debatten med deg lite konstruktiv og faktisk ødeleggende for debattklimaet her.

        Hva er behovet ditt for å ta mannen, fremfor ballen?

        • Hei, Bye, det er andre gang i denne tråden jeg feilaktig blir beskyldt for personkarakteristikk. For det første tok jeg ballen, ikke mannen: Det var argumentet som smakte av desperasjon. For det andre bør du prøve å lese forbi den første setningen. Jeg lenker til bakgrunnskunnskap om hvorfor disse justeringene faktisk gjøres, så ikke noen skal gå rundt og tenke at «politiske» grunner er forklaringen. I tillegg argumenterer jeg for at Aaslids resonnement er feil. For det tredje bør du feie for egen dør: Det som faktisk ødelegger debattklimaet, og har ødelagt det i mange år, er mistenkeliggjøring av et helt fagmiljø med grunnløse påstander om «politiske» justeringer av data, og det var det jeg påtalte.

  2. Etter å ha lest Harssons, Aaslids og Ellestads kommentarer, står jeg ved det jeg skrev. Dersom Harsson mener å trekke IPCCs tall i tvil, svikter analysen, fordi han bare sammenligner et par norske vannstandsmålinger med global havstigning uten å justere (tilstrekkelig) for landhevingen i Norge.

    Jeg er ikke fagmann og kan godt ha misforstått noe. Men nå har jeg jo også vist til en rapport fra Kartverket (Simpson 2012), som kommer til helt andre resultater enn Harsson, og som ingen her hittil har forholdt seg til. Mener dere man kan se bort fra denne rapporten, og i så fall hvorfor? Gir den for høy landheving, mener dere?

    La oss se på de to stasjonene Harsson nevner. For Tregde finner 2012-rapporten (korrigert for absolutt landheving og geoidens endring) en havstigning på 1,7 mm/år over hele måleserien, og 2,6 mm/år over 1980-2010. Kartverkets nettsted sehavniva.no oppgir 1,6 mm/år landheving i Tregde. Harsson hevder tvert om at Tregde har tilnærmet null landheving, men hva bygger det på? Er det relativ landheving Harsson legger til grunn?

    Landhevingen i Oslo har vært 5,4 mm/år, raskere enn nedgangen i middelvann, så absolutt havnivå må ha steget, uansett om kurvens helling er konstant eller ikke. (On den er det, kan vi eventuelt komme tilbake til.) 2012-rapporten finner en havstigning på 1,4 mm/år over hele måleserien. At denne hittil synkende middelvannkurven har ligget nokså flat de siste 20 årene, som Harsson påpeker i innlegget, skulle dermed tyde på at dette har vært en periode med raskere havstigning.

    Som jeg påpekte er det godt samsvar mellom IPCCs faktiske maksimumsfremskrivninger fra 2001 og observert global havstigning så langt. Regionale variasjoner til tross ser det også ut til at global havstigning speiles nokså godt i havstigningen ved norskekysten, selv ved de stasjonene Harsson trekker frem. Stasjonene Aaslid og Ellestad nevner kan vi evt. komme tilbake til — denne kommentaren er vel blitt lang nok.

    • Nå har jeg vel delsvis svart på C. Moes innlegg knyttet til Dagfinns Moes innlegg.
      Jevrejevas data er de mest omfattende basert på «tide gauge». Midlere stigning har ingen sammenheng med CO2. Og satellittdata viser jo stabilitet, så stigningen fremkommer ved valg av referansemåleenhet som det er stor uenighet om iflg Mørner m fl. Det er vel derfor man arbeider med å definere en ny standard,
      Det interessante er at selv IPCC har jo vurdert muligheten for at 30-års variasjonene kan være knyttet til naturlige variasjoner som AMOC/PDO. Men de forkaster den muligheten. Det var på sikt ikke så klokt valg.
      Så de aksepterer en samvariasjon T – CO2 basert på snaut 30 år, mens samvariasjonen for havnivåstigning i nærmere 200 år ikke godtatt.

      • Ellestad, jeg tror ikke egentlig at du svarer på noen av spørsmålene jeg har stilt ved «Klimanytt 107», som for eksempel hva det baserer landhevingstallene på, og hvorfor det ser bort fra Kartverkets rapport fra 2012.

        Det finnes flere rekonstruksjoner av havstigningen enn Jevrejevas. Men hvis vi skal holde oss til den, så bekrefter Jevrejeva en havstigning på 1,9 mm/år over det 20. århundre, bekrefter satellittmålingene med en havstigning på 3,1 mm/år over samme periode, og konkluderer med at det har vært en langsiktig akselerasjon, enten hun nå har rett i det eller ei.

        Moderator: (klipp/ vennligst hold deg til saken og spar oss for dine konspirasjonsteorier om Mörners konspirasjonsteorier)

        Sammenhengen mellom CO2 (og andre drivhusgasser), temperatur og havstigning følger av fysiske lover. Ikke av snorrette korrelasjoner, CO2 er ikke det eneste som påvirker temperaturen.

        IPCC forkaster ikke muligheten for at variasjonene i havstigningstakten kan være knyttet til AMO/PDO. Les AR5 WG1 kap. 3.5.7. De legger bare ikke avgjørende vekt på studiene som hevder det.

        Solflekktall, AMO og PDO går opp og ned. Ingen av dem har lang nok periode til å forklare hvorfor havnivået har gått opp, og opp, og opp i 150 år. Til det trenger du noe som har gått opp, og opp, og opp. Hva kan det være?

        • Da er vi enige om at Jevrejevas data viser en periodisk oscillasjon om en midlere stigning på 1.9 mm per år. Enten vi er enige eller ikke så er det en kjennsgjerning at denne variasjonen har pågått siden 1860 som er ca 60 år før CO2 begynte å stige nevneverdig. Det er også slik at det er en periodisitet som matcher svibgningene i global middeltemperatur selv om det er en faseforskyvning. Dette svarer til variasjoner (ca 60 år) som er funnet i historiske data flere tusen år tilbake i tid. IPCC vurderer muligheten av at det er naturlig svingning, men konkluderer negativt. Massive datamengder og antall publikasjoner konkluderer annerledes – som vi skeptikere står for.
          Stigning på rundt 3 mm per år passer bra med den varme 30-årsfasen. Lavere stigning i den kalde perioden gir snitt på 1.9 mm per år. Det er IPCC-leirens utelukkelse av at den periodiske svingningen fortsetter som er den minst sannsynlige konklusjonen. Vi sier som en hovedkonklusjon at det er desidert størst sannsynlighet for at svingningene fortsetter og da med en overgang til kaldere fase.
          Hvorfor går det oppover?. Det er de føleste enige om. Det har vært en global oppvarming etter siste Lille istid. Havet utvider seg ved litt oppvarming. Det er solen som primært varmer havet, og solen er blitt mer aktiv siden Maunderminimum under Lille istid. 0.45 C per 100 år er stigningen som Akasofu og andre benytter. Var Lille istid en normalsituasjon? Er det den man ønsker seg tilbake til for å redde kloden?

          • Nei, jeg har ikke vært enig om noen periodisk oscillasjon i Jevrejeva (2014), og Jevrejeva selv ser ikke ut til å påstå noe om det. Det kan se ut som det er en svingning med 50-70 års mellomrom, men det gjenstår å vise at den er signifikant og ikke et tilfeldig produkt av forskjellige faktorer som har påvirket havstigningen til ulike tider.

            Det vi muligens kan være enige i, er for det første at der «Klimarealistenes» Klimanytt 107 skaper inntrykk av at vannstandsmålere ikke viser havstigning de siste tiårene, bekrefter Jevrejeva tvert imot at den har gått mer enn middels raskt, også i globale vannstandsmålinger. For det andre kan vi kanskje være enige i at havstigningen og takten i havstigningen henger sammen med den globale oppvarmingen, som man ville vente, siden den skyldes at varme hav utvider seg og at is smelter.

            At den globale oppvarmingen har funnet sted etter Den lille istid er en tidfesting, ikke en forklaring. Økt solaktivitet gir nok et bidrag til å forklare oppvarmingen før 1950, men det har ikke vært noen økt solaktivitet som kan forklare oppvarmingen siden 1970-tallet.

            Som jeg påpekte 21. april, ser IPCC ikke bort fra at naturlige svingninger påvirker takten i havstigningen. Jeg beklager feil referanse, det skulle være AR5 WG1 3.7.4, ikke 3.5.7. IPCC ser på 18-årstrender, noterer at de flere ganger har vært både høyere og lavere enn gjennomsnittet over det 20. århundre, og skriver:

            Several studies have suggested these variations may be linked to climate fluctuations like the Atlantic Multi-decadal Oscillation (AMO) and/or Pacific Decadal Oscillation (PDO, Box 2.5) (Holgate, 2007; Jevrejeva et al., 2008; Chambers et al., 2012), but these results are not conclusive.

            Uansett hvilken konklusjon man trekker om det: Havstigningen over det kommende århundret avhenger ikke av mønstre i det forrige århundret. Andre faktorer vil nok fortsette å skape svingninger rundt trenden, men trenden vil avhenge av oppvarmingen, som i henhold til IPCCs «business as usual»-fremskrivninger vil bli vesentlig større over det 21. århundret enn det vi har sett til nå.

    • Hva Chrisian Moe har påpekt er at Kartverket har revidert sitt anslag for årlig landhevning basert på stasjonære GPS stasjoner. Det ny landhevningskartet som er gjengitt i Kartverkets rapport fra 2012 («Estimates for Future Sea-Level Changes for Norway»), viser større landhevningsrate enn vist i eldre kart, som de gjengitt i KN73 og KN107. En rask sammenligning av kartene viser at den årlige hevningen er ca. 2mm større langs kysten i Sør-Norge og ca 1mm større langs kysten av Nord-Norge enn tidligere antatt. Med de nye tallene blir ikke brutto havstigning i Oslo og Tregde null, men ca 2mm per år.

      KN 67 referer til analysen til Jevrejeva m.fl. fra 2014 som dekker perioden 1807-2008 basert 1277 tidevannsmålere fra hele verden. Studiet viser en havsenkning fram til ca 1860, deretter en havstigning som har vært relativt jevn, med gjennomsnittlig 1.9 mm/år for det 20 århundre, og litt mindre for perioden 1970-2008. Christian Moe har i sitt innlegg vist til Fig 1-10 i AR5. En interpolering av denne figuren for perioden 1950-2010 gir også en gjennomsnittlig havstigning på ca 1.9 mm/år. Klimapanelet har unektelig blitt mer edruelig med årene.

      Både Fig 1-10 og KN67 viser noe sterkere stigning siden ca 1990 enn gjennomsnittlig, men ifølge KN67 ikke mer enn hva som er registrert i enkelte tidligere perioder. Endringer i hastighet kan blant annet skyldes sykliske variasjoner som PDO og AMO, som påpekt i KN19. Det er intet bevis for en aksellererende havstigning. Apropos KN19, kan noen gi en rasjonell forklaring den tilsynelatende sammenheng mellom solflekker og havstigning?

      • Da har Dagfinn Moe utdypet en av mine kilder. Så får detajer om hvor 0-kurven løper nærmest Norge være en diskusjon mellom ekspertene hvorav Mørner er en. Jevrejeva et als. artikkel viser tydelig at stigningen på 1.9 mm/år i snitt begynte i ca 1860 lenge før CO2 fikk betydning etter krigen. Det er også interessant at da Pauchauri holdt foredrag i Oslo i november viste han som IPCC, bare data fra 1900. Da blir ikke assosiasjonen om manglende sammenheng med CO2 så åpenbar. Når IPCC nevner 3 mm/år så kan dette være relevante tall for den varme 20-års fasen av AMOC/PDO. Men feilen er jo å underslå at stigningen reduseres vesentlig i kalde faser.

        Den vanligste forståelsen av sammenhengen mellom solflekker og havtemperatur er at sola er den primære varmer av havet, og dette varierer også i solflekkperiodene Det er ikke bare den økte intensitet som bidrar, men forskyvning mot høyere frekvens i solas aktive fase. Det gir mer solenergi dypere ned i havet.

    • Nå har jeg ikke kommet med noen påstander, verken «modellerte» (?) eller av annen art, om akselererende havnivåstigning. Jeg har nevnt at norske vannstandsmålinger viste raskere havstigning over 30-årsperioden til 2010 enn over det 20. århundret som helhet. Det samme ser man globalt, og jo, også i Kattegat.

  3. Observasjonene for Norge er jo kjent stoff fra en rekke kilder. Også i Bergen vises det til svak nedgang siden ca år 1900. Men slik kunnskap er ikke «godt stoff» – heller ikke i norske stortingsmeldinger med bidrag fra Bjerknessenteret. Det kan jo suppleres med at 0-kurven går gjennom Korsør i Danmark og sydspissen av Norge i følge flere studier og oppsummering av den svenske veteranen Nils-Axel Mørner. Han supplerer for øvrig med at smeltingen etter den siste istid, da det var mye å smelte og på vesentlig sydligere breddegrader, var havnivåstigningen maksimalt ca 1 m. Og så skal dagens smelting av små arealer kunne gi samme 1 m.stigning – sogar nærmere 1.5 m ifølge enkelte av Ramsdorfs utspill. Normalt har IPCCs anslag sunket for hver rapport, med et lite unntak for siste rapport. Det kommer gradvis mer edruelighet inn i dette med de senere arbeidene til Jevrejeva m fl. 2014.

  4. Figuren med data fra Kartverkets vannstandsmålere mangler. Argumentasjonen er også mangelfull, men vi kan jo komme tilbake til det når vi i hvert fall kan se hva dere snakker om.

    Moderator bemerker: Når det skrives “argumentasjonen er mangelfull” uten begrunnelse og forfatteren åpenbart er faglig ukvalifisert i motsetning til forfatteren av klimanytt 107, da er det ren kverulering, personkarakteristikk (meningskarakteristikk), og er ikke konstruktivt mtp. en nyttig debatt.

    Flere overtramp vil føre til utestengelse, Hr. Moe.

    • Neida, dere trenger ikke takke meg for at jeg gjorde oppmerksom på den (stadig) manglende figuren. Bare hyggelig! Jeg kom vitterlig ikke med noen personkarakteristikk, og «meningskarakteristikk» tror jeg ikke engang er et ord. Harsson er utvilsomt faglig kvalifisert på feltet. Vi som ikke er det, kan forhåpentlig alle enes om å forholde oss til fagkunnskap fra Kartverket.

      Jeg beklager at jeg ikke straks begrunnet hvorfor jeg fant argumentasjonen mangelfull, men det skal jeg gjøre nå. Harsson ser på norske vannstandsmålinger, konkluderer at havnivået ikke har steget, og setter spørmålstegn ved IPCCs globale fremskrivninger fra 2001. Korrigert for landheving indikerer imidlertid de norske målingene tvert om en havstigning i overkant av den observerte globale havstigningen, som ligger i toppen av IPCCs fremskrivning.

      Som vist på figur 1.10 i IPCCs siste rapport har det gjennomsnittlige globale havnivået steget, og den observerte havstigningen har ligget nær maksimumsverdien i modellfremskrivningene fra 2001-rapporten (TAR). (Maks. havstigning i modellene var forøvrig ikke 17 cm fra 1990 til idag, som Harsson kommer i skade for å skrive, men under 10 cm. Den var ikke lineær.)

      I stedet for å sammenligne likt med likt, sammenligner Harsson
      absolutt havnivå fra IPCCs fremskrivninger med relativt havnivå
      lokalt i Norge, og dertil bare basert på to (2) vannstandsmålere, hvorav én i Oslo, der landhevingen går spesielt raskt. Resultatene er ikke sammenlignbare fordi Harsson ikke korrigerer for landhevingen.

      Det gjorde derimot Kartverket i en rapport fra 2012, med en ny landhevingsmodell for Norge basert på GPS-stasjoner. Jeg viser til det norske sammendraget, særlig figur 2 og drøftingen på s. 5.

      Her fremgår det at flertallet av stasjoner med lange måleserier de siste 30 årene (1980–2010) viser stigende vannstand, selv ukorrigert. Korrigert for landhevingen har havnivået ved norskekysten steget 3–5 mm/år (unntatt ved Kabelvåg), i tråd med altimetrimålinger (2–5 mm/år). Målingene indikerer at havstigningen har gått noe raskere de siste 30 årene enn over det 20. århundre, og at den har gått noe raskere ved norskekysten enn globalt.

      • Landhevningsverdien fra Kartverket viser tilnærmet null for Tregde . Ser du på kurven for middelvann gjennom de siste 88 år for Tregde, så er og blir den helt horisontal. Det vil si ingen endring i middelvann for denne stasjonen. Det kan ikke bety annet enn at havet har holdt uendret nivå i forhold til referansemerket på land.
        Det er ingen tegn som tyder på at landhevningshastigheten har forandret seg i Oslo gjennom de siste 100 år. Når kurven for middelvann er en rett linjen med konstant helling viser det at havnivået i Oslo ikke har endret karakter gjennom de 100 år hvor registreringen har funnet sted.
        I det området som inbefatter disse to vannstandsmålerne viser målingene at havnivået har holdt seg konstant, så lenge de har registrert vannstanden. Det vil jo være underlig om havnivået i resten av verden har endret seg hvis vi ikke kan merke noe i Oslo og Tregde.
        Vannstandsdataene fra de to stasjonene viser altså ikke noen modeller, men kort og godt de faktiske forhold gjennom en lang periode. .

  5. Klimakrise = Ketchupkrise; alt kommer på en gang. Instant Hockey. Katastrofal havnivåstigning er akkurat som en suppepose; «tilsett vann og rør om under oppvarming».

    Ingen, nei ingen slipper unna.

    Som den gamle mannen sa etter prestens tordentale om helvetes lidelser med «Gråt! Og tenners gnidsel, gråt og tenners gnidsel!!»

    «Pastor, jeg har ingen tenner!»

    «Tenner!» brølte pastoren, «Tenner vil bli utlevert ved inngangen!»

    Åja, vi er alle klimasyndere og ingen kvoter kan fri oss fra skylden. Men hvem skal dø på korset for oss? Konseptet må nok moderniseres og tilpasses vår tid, kanskje en global overflyvning over alle verdens folk med Gore og Pachauri i USAF One med tilbud om tilgivelse mot en passende pris?

Legg inn en kommentar