Ny forskning: Abiotisk metan i Arktis

Fra CAGE – Centre for Arctic Gas Hydrate, Environment, and Climate, Department of Geology, UiT The Arctic University of Norway – kommer den interessante nyheten om abiotisk metan under havbunnen i Framstredet. Nyheten om at planeten vår selv genererer fossile ressurser uten at organisk forråtnelse er involvert blir garantert – i den grad de faktisk lar seg forstyrre av fakta – mottatt med sjokk og vantro i grønne miljøer, men la oss se på denne banebrytende forskningen fra Universitetet i Tromsø som er publisert i Geology Online.

Abstraktet lyder:
Biotic gas generation from the degradation of organic carbon in marine sediments supplies and maintains gas hydrates throughout the world’s oceans. In nascent, ultraslow-spreading ocean basins, methane generation can also be abiotic, occurring during the high-temperature (>200 °C) serpentinization of ultramafic rocks. Here, we report on the evolution of a growing Arctic gas- and gas hydrate–charged sediment drift on oceanic crust in eastern Fram Strait, a tectonically controlled, deep-water gateway between the subpolar North Atlantic and Arctic Oceans. Ultraslow-spreading ridges between northwest Svalbard and northeast Greenland permit the sustained interaction of a mid-ocean ridge transform fault and developing sediment drift, on both young (<10 Ma) and old (>10 Ma) oceanic crust, since the late Miocene. Geophysical data image the gas-charged drift and crustal structure and constrain the timing of a major 30 km lateral displacement of the drift across the Molloy transform fault. We describe the buildup of a 2 m.y., long-lived gas hydrate– and free gas–charged drift system on young oceanic crust that may be fed and maintained by a dominantly abiotic methane source.
Ultraslow-spreading, sedimented ridge flanks represent a previously unrecognized carbon reservoir for abiotic methane that could supply and maintain deep-water methane hydrate systems throughout the Arctic.

Havet som en trussel
Både grønne miljøer og de nye klimaortodkse institusjonene som er opprettet for å “bevise” at klimakrisen er både reell og menneskeskapt, liker å fremstille havet som en trussel med en hel serie av innbilte prosesser som truer menneskeheten. Mest brukt er havnivåstigningen og metandommedag. Virkeligheten er noe annerledes, for å si det pent. Helt siden vikingtiden har vi dratt stor nytte av havet både for transport og utnyttelse av havets ressurser og nå åpner det seg nye muligheter.

Serpentinisering
Den kjemiske prosessen som danner abiotisk metan kalles serpentinisering og kan bare foregå ved høyt trykk og høy temperatur: peridotitt (olivin, pyroksen) + sjøvann = serpentinitt + magnetitt + hydrogen + energi

I det undersøkte området kan prosessen ha foregått over 1-4 millioner år. Sjøvann trenger inn i mantelen, resultatet er at bergarten ekspanderer, noe som igjen gir oppsprekking og større flux av sjøvann til mantelen. Dermed kan prosessen fortsette.under høyt trykk under havbunnen. Man fant for første gang forhøyninger på havbunnen forårsaket av denne prosessen i 2003. Du kan lese mer om dette her i et særdeles lærerikt oppslag av Martin Hovland. Hvor mye abiotisk metan finnes det under havbunnen? Vi vet ikke, men det kan være enorme mengder og disse er ikke med i gamle estimater over metan på og under havbunnen.
Der det varme vannet siver ut igjen av havbunnen følger det med en så stor mengde forurensende stoffer at det kan forårsake infarkt hos våre mange grønne dommedagsprofeter, men interessant nok fins det her dypt nede et skjult biologisk system som er uavhengig av sollys og fotosyntese – disse dyrene lever faktisk av forurensningene fra jordens indre.

Konklusjonen
Our geophysical results suggest that abiotic-dominated gas–gas hydrate systems can initiate, develop, and survive on tectonic time scales near young, sedimented, ultraslowspreading mid-ocean ridge transform intersections. These active tectonic environments may not only provide an additional, serpentinized crustal source of methane for gas hydrate, but serve as a newly identified and stable tectonic setting for the long-term storage of methane carbon in deep-marine sediments. Future scientific ocean drilling and isotopic characterization of the recovered gases is necessary to quantify the proportion of biotic and abiotic gases stored in these deep-water reservoirs throughout the ultraslow-spreading Arctic Ocean ridges.

4 thoughts on “Ny forskning: Abiotisk metan i Arktis

  1. Dette er jo en gammel problemstilling der det har vært konklusjoner primært i favør av biodannelsesprosessene. Men det er jo kommet mer info om havvann som trenger inn i mantelen, med de mulige kjemiske reaksjoner som da kan skje – forssåvidt ogås varmeutveksling. Dette viser jo at overlatt til vitenskapen så skifter fokus med resultatene – ikke konsensusavgjørelser. Kanskje de skal begynne å bore igjen i Siljankrateret i Midt-Sverige? Har ikke hørt noe derfra på tiår.

  2. He He, du skal se at metangas til slutt ender som en fornybar resurs. Metanhydrater i form av is skapes også på havbunnen under høyt trykk og kulden der. det finnes store mender av dette rundtom på kloden, Jeg vet at Japanerne ekperimenterer med dette til bruk i kraftproduksjonen.

Legg inn en kommentar