Lindzens Irishypotese sentral i ny forskning

anvil_convectionIrishypotesen går – veldig kort forklart – ut på at en varmere planet vil ha færre cirrusskyer, noe som gjør at mer varme kan slippe ut fra toppen av atmosfæren. Cirrusskyer består av iskrystaller og finnes i en høyde på 6-12 km over bakken. Klimaortodoks forskning har lenge forsøkt å finne årsaken til at modellene ikke stemmer med observasjonene, samtidig som propagandistene benekter eller bagatelliserer at det eksisterer en slik forskjell. Bjorn Stevens fra Max Planck Instituttet i Hamburg er nå sammen med Thorsten Mauritzen ute med ny forskning publisert i Nature Geoscience


Abstraktet lyder som følger
Missing iris effect as a possible cause of muted hydrological change and high climate sensitivity in models
Equilibrium climate sensitivity to a doubling of CO2 falls between 2.0 and 4.6 K in current climate models, and they suggest a weak increase in global mean precipitation. Inferences from the observational record, however, place climate sensitivity near the lower end of this range and indicate that models underestimate some of the changes in the hydrological cycle. These discrepancies raise the possibility that important feedbacks are missing from the models. A controversial hypothesis suggests that the dry and clear regions of the tropical atmosphere expand in a warming climate and thereby allow more infrared radiation to escape to space. This so-called iris effect could constitute a negative feedback that is not included in climate models. We find that inclusion of such an effect in a climate model moves the simulated responses of both temperature and the hydrological cycle to rising atmospheric greenhouse gas concentrations closer to observations. Alternative suggestions for shortcomings of models — such as aerosol cooling, volcanic eruptions or insufficient ocean heat uptake — may explain a slow observed transient warming relative to models, but not the observed enhancement of the hydrological cycle. We propose that, if precipitating convective clouds are more likely to cluster into larger clouds as temperatures rise, this process could constitute a plausible physical mechanism for an iris effect.

GIGO – Søppel inn gir søppel ut!
Utenfor de modelleringsmiljøene som har gjort seg avhengige av bevilgninger fra klimakåte politikere har man alltid vært klar over at modellene ikke kan brukes til å spå i det fremtidige klimaet, fordi modellene ikke inneholder alle viktige variable som styrer klimaet. Modellenes utilstrekkelighet har vi tidligere omtalt i KN105, KN103, KN44, KN31, KN15, og KN1. Internasjonalt mangler det ikke på kritikk av modellene, se for eksempel her hvor Dr. Vincent Gray skriver som ekspertkommentator for Klimapanelet: IPCC climate models are incapable of determining effect of greenhouse gases on climate.

Hvis denne forskningen blir stående uimotsagt, så vil Norgesaktuelle Prof.Richard Lindzen ha fått rett enda en gang. Edit: Lindzen har selv en treffende kommentar til denne forskningsrapporten: “What Bjorn is doing is going as far as you can and still get published,”

Bjorn Stevens har selv denne klare kommentaren: “My job, isn’t to convince the public more” about the reality of climate change. “I have a naïve faith the truth will win out.”

Så gjenstår det å se om Klimapanelet vil nedjustere sin modellerte klimafølsomhet eller ikke, etter at modellene er justert ned slik at de kommer nærmere den observerte mangel på global oppvarming de siste 19 årene. Men i og med at Klimapanelets Kevin Trenberth allerede reiser bust mot denne forskningen, så er vel det lite sannsynlig?

Edit: Irishypotesen
NASA har en 13 år gammel oppsummering av Irishypotesen her, takk til Judith Curry for lenken dit og for å ha reist debatten om denne forskningen på egen vitenskapsblogg.

.

Legg inn en kommentar