Hva truer korallrevene?

Av Biolog Morten Jødal

Menneskeskapte klimaendringer hevdes av mange å ligge bak korallrevenes problemer. Det gjentas til det nærmest uendelige, og er én av de alvorlige misforståelsene i klima- og miljødebatten. Korallrevenes tilbakegang skyldes nemlig noe annet. Skal vi gjøre noe med dette alvorlige miljøproblemet, skal vi forvalte revene riktig, er det viktig å ha korrekte kunnskaper. Uten dem vil vi aldri kunne sette inn de rette tiltak.

Det bugner av liv
Korallrevene kan sidestilles med tropiske regnskoger: de bugner av liv. Et artsrikt korallrev kan ha hele 200 arter koraller, og i tillegg vrimler det med fiskearter, bløtdyr, skilpadder, krabber, svamper, pigghuder og alger. Det er funnet korallrev med hele 3 500 arter av planter og dyr. Felles for dem er at de liker seg i grunne havområder med rent, klart og næringsfattig vann. Og det er nettopp dette som truer dem; kravet til lave nivåer av næringssalter i havvannet.

Humphead_Wrasse_photo_Taro_Taylor_SydneyDet store barriererevet
Verdens størst og mest kjente korallrev ligger utenfor Australia, og heter Det store barriererevet. I utstrekning er det litt større enn Norge. I løpet av det siste hundreåret er utbredelsen av steinkoraller på revet redusert med hele 70 prosenti. Det aller meste har forsvunnet de siste tiårene. De dør etter episoder med stormskader, korallbleking, sykdom og store forekomster av et dyr som spiser dem: tornekronesjøstjernen (Acanthaster planci) som kan bli opptil 1 meter i diameter. Dette skjer i et intrikat økologisk samspill.

Red.anm: Bildet viser en Napoleonfisk (Cheilinus undulatus) som holder til på tropiske korallrev og som bl.a spiser voksne tornekronesjøstjerner. I motsetning til navnebroren er den størst i sin art (2,3 m lengde, opptil 191 kg) og utsatt for overfiske siden den er ettertraktet i Østasia.

Eutrofiering
Etter at de europeiske bosetterne slo seg ned i Australia på slutten av 1700-tallet, har jordbruket blitt utviklet, og landet urbanisert. Matproduksjon og kommunalt avfallsvann gir utslipp av både nitrogen og fosfor til vannmasser og sedimenter på barriererevet, og mengdene av disse næringssaltene er mangedobletii. Tilførselen fra land til havet skjer via elvene. Vi sier at områdene eutrofieres. Disse tilførslene har en rekke konsekvenser. Det har blant annet den effekt at en gruppe cyanobakterier som på norsk gjerne kalles ”sjøsagflis” (Trichodesmium spp) får bedre livsbetingelser. Disse bakteriene er nitrogenfikserende, og fører ekstra mengder organisk nitrogen inn i økosystemet. Mengdene av nitrogen fra disse bakteriene kan være på høyde med hva som tilføres fra elveneiii. De forhøyede nivåene av både nitrogen og fosfor har flere viktige konsekvenser for økosystemet og korallene.

Mer næringssalter gir flere alger
Mer alger i havvannet, og særlig viktig er økte forekomster av nanno-plankton (2-20 m)iv. Eksperimentelle studier har vist at særlig økte forekomster av denne planteplanktongruppen i sjøen øker overlevelsen og utviklingen hos sjøstjernelarvenev. Dette er sannsynligvis det viktigste som skjer på korallrevene. De økte mengdene med sjøstjerner spiser nemlig opp korallene. Flere næringssalter endrer også strukturen i disse økosystemene, ved at det blir mer alger, svamper og bløtkoraller. Det blir også en endring i sammensetningen av algesamfunnene. Algene blir mindre, og det kan også være en faktor for å forklare episoder med oppblomstring av manetervi.
Endringene som følger økte mengder næringssalter fører også til en rekke sykdommer på korallenes ytre skjelettvii. På engelsk heter disse Black Band Disease, Brown Band Syndrome, White Syndrom, Atramentous Necrosis, Skeletal Eroding Band og Pigmented Spots on Poritesviii. Dette slår også negativt ut for korallrevene.

Korallrev er næringsfattige, men artsrike og produktive
Dette paradoks skyldes at næringssaltene i et balansert korallrevsystem resirkuleres. Prosessene er komplekse. Tilførsel av næringssalter i et slikt komplekst system bryter ned resirkuleringsmekanismene, og gjør hele revet mer ustabilt. Det er katastrofalt når det inntrer alvorlige episoder på korallrevene, slik som ødeleggelser ved orkaner, korallbleking og rovdyrangrep. Vanligvis er korallrev robuste og i stand til å hente seg inn etter slike episoderix. Under næringsrike betingelser oppstår det imidlertid romlig konkurranse med andre organismer (alger, bløtkoraller, svamper og muslinger), som trives i de mer næringsrike vannmassene. Under slike forhold er det mindre sannsynlig at steinkorallene klarer å reetablere seg, for å dominere dyrelivet på bunnen. Korallene må derfor betraktes som sårbare når det er mer næringssalter tilstede, og systemet har liten grad av elastisitetx.

Konklusjonen
Oppsummert er det altså slik at tap av steinkoraller på Det store barriererevet utenfor Australia skyldes at korallene ikke tar seg inn igjen etter 1) episoder med orkanskader, etter at 2) sjøstjerner spiser dem, etter 3) korallbleking og etter 4) sykdom. Det er nå vid aksept for at bakgrunnen for denne manglende rehabilitering – samt de økte mengdene tornekronesjøstjerner, skyldes kunstig næringstilførsel fra fastlandet. Det er også gode bevis for at sykdommer og korallbleking fremmes av slik eutrofiering. En god indikator for at dette holder stikk, er at den nordlige delen av barriererevet er nærmest fri for næringstilførsel. Her er det heller ingen skader på revene
xi.

i Bell, P. R.F., Elmetri, I. & Lapointe, B.E. (2014): Evidence of Large-Scale Chronic Eutrofication in the Great Barrier Reef: Quantification of Chlorofyll a Thresholds for Sustaining Coral Reef Commuities. Ambio 43 (3): 361-376. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC3946114/

ii Bell, P.R.F. & Elmetri, I. (1995): Ecological indicators of large scale eutrophication in the Great Barrier Reef (GBR) lagoon. AMBIO 24: 208-215. Kroon, F.J. et at (2012): River loads of suspended solids, nitrogen, phosphorous and herbicides delivered to the Great Barrier Reef lagoon. Marine Pollution Bulletin 65: 167-181

iii Bell, P.R.F. & Elmetri, I. (1995): Ecological indicators of large scale eutrophication in the Great Barrier Reef (GBR) lagoon. AMBIO 24: 208-215. Bell, R.P.F et al (1999): Nitrogen fixation of Trichdesmium spp. In the Great Barrier Reef Lagoon – importance of the overall nitrogen budget. Marine Ecology Progress Series 186: 119-126

iv Bell, P.R.F. & Elmetri, I. (1995): Ecological indicators of large scale eutrophication in the Great Barrier Reef (GBR) lagoon. AMBIO 24: 208-215. Ayukai, T.K. & Okaji, K. & Lucas, J.S. (1997): Food limitations in the growth and development of crown-of-thorns starfish in the Great Barrier Reef. In: Procedings of the 8th International Coral Reef Symposium, vol 1: 621-626. Panama: Smithsonian Tropical Research Institute.

v Brodie, J. & Waterhouse, J.A. (2012): A critical review of environmental management of the ”Not so Great” Barrier Reef. Estuarine, coastal and Shelf Science 104-105. Lukas, J.S. (1982): Quantitative studies of feeding and nutrition during larval development of the coral reef asteroid Acanthaster planci (L). Journal of Experimental Marine Biology and Ecology 65: 173-193.

vi Greve, W. & Parsons, T.R. (1977): Photosynthesis and fish production: Hypothetical effects of climate change and pollution. Helgoländer Wissenshaftliche Meeresuntersuchungen 30: 666-671. Richardson, A.J. et al (2009): The jellyfish joyride: Causes, consequenses and management responses to a more gelatinous future. Trends in Ecology & Evolution 24: 321-322

vii Lapointe, B.E. (1989): Caribean coral reefs: Are they becoming algal reefs? Sea Frontiers, March-April, 83-84. Bell, P.R.F. (1992): Eutrophication and coral reefs – some examples in the Great Barrier Reef Lagoon. Water Research 26: 553-568. Antonius, A. & Riegl, B. (1997): A possible link between coral diseases and a corallivorous snail (Drupella cornus) outbreak in the Red Sea. Atoll Research Bulletin 47: 1-9. Bruchner, A.W. et al (1997): Spread of a black-band disease epizootic through the coral reef system in St. Ann´s bay, Jamaica. Bulletin of Marine Science 61: 919-928. Goreau. T.J. et al (1998): Rapid spread of diseases in Caribean coral reefs. Revista de Biologia Tropical 46: 157-171. Kuta, K.G. & Richardson, L.L. (2002): Ecological aspects of black band disease of corals: Reationships between disease incidence and environmental factors. Coral Reefs 21: 393-398. Aeby, G.S. et al (2011): Patterns of coral disease across the Hawaiian archipelago. Relating disease to environment. http://journals.plos.org/plosone/article?id=10.1371/journal.pone.0020370. Hapkyla, J. et al (2011): Seasonal rainfall and runoff promote coral disease on an inshore reef. http://journals.plos.org/plosone/article?id=10.1371/journal.pone.0016893

viii Bell, P. R.F., Elmetri, I. & Lapointe, B.E. (2014): Evidence of Large-Scale Chronic Eutrofication in the Great Barrier Reef: Quantification of Chlorofyll a Thresholds for Sustaining Coral Reef Commuities. Ambio 43 (3): 361-376.

ix Bell, P.R.F. & Elmetri, I. (1995): Ecological indicators of large scale eutrophication in the Great Barrier Reef (GBR) lagoon. AMBIO 24: 208-215. Bell, R.P.F. et al (2007): Reevaluation of ENCORE: Support for the eutrofication threshold model in coral reefs. AMBIO 36: 416-424

x Bell, R.P.F. et al (2007): Reevaluation of ENCORE: Support for the eutrofication threshold model in coral reefs. AMBIO 36: 416-424. Litter, M.M, Litter, D.S. & Brooks, B.L. (2009): Herbivory, nutrients, stochastic events, and relative dominances of benthic indicator groups on coral reefs: A review and ecommendations. Smithsonian Contributions to the Marine Sciences 38: 401-414.

xi Bell, P. R.F., Elmetri, I. & Lapointe, B.E. (2014): Evidence of Large-Scale Chronic Eutrofication in the Great Barrier Reef: Quantification of Chlorofyll a Thresholds for Sustaining Coral Reef Commuities. Ambio 43 (3): 361-376.


One thought on “Hva truer korallrevene?

  1. Altså bare en episode i koralrevenes livsløp.

    Tenk tilbake til da siste istid smeltet ned. Da måtte korallene ha legger ca 120 meter lavere enn i dag siden nedsmeltingen førte til ca 120 meters havstigning.

    Alt tyder på at korallene taklet den raske havstigningen uten nevneverdige problemer, selv om vi må regne med omfattende vulkanutbrudd som påvirket klimaet pga av omfattende landheving, mange steder på en 2 – 300 meter..

Legg inn en kommentar