Solaktiviteten for april

Vi ser på solaktiviteten i april måned, med data hentet fra websiden til forskerne Frank Bosse og Fritz Vahrenholt. Det har vært nok en måned med lite solflekker, en trend som kommer til å fortsette i ca 5 år før vi tar fatt på starten av den neste og enda svakere solsyklusen. Det kommer til å skje en gang i eller etter 2022.

Sun_Apr_fig1Solflekker litt opp fra mars
Observerte solflekker (SSN – SunSpotNumber) var i april bare 54,4 (38.4 i mars), 70% av gjennomsnittet for denne måneden i solsyklusen – basert på kalkulasjon av observasjoner fra de 23 tidligere solsykluser som vi kjenner. Figuren til venstre viser inneværende syklus 24 i rødt, gjennomsnitt for alle tidligere observerte sykluser i blått, og syklus nr 7 i sort – som var den siste i Daltonminimumet i årene 1823-33 – er nå den som ligner mest på nåværende syklus. Tidligere måneder har man sammenlignet med syklus 1, uten at man skal trekke noen konklusjoner fra det da det er minst 5 år til man kan fastslå med sikkerhet hva slags minimum vi har i vente. Forskerne gjør oppmerksom på at syklus 7 har flere sene topper, men at det er svært usannsynlig at vi kommer til å se tilsvarende aktivitet fra nåværende solsyklus.

Sun_April_Fig2Akkumulerte solflekkavvik
Nedgangen i solaktivitet ser vi mye klarere på denne figuren. Verdiene her er akkumulerte avvik i solflekkantall for hver syklus i syklusens første 77 måneder.

Det ser ut som om nåværende syklus blir svakere enn syklus 7 som man sammenligner med i den første figuren (jfr streken i sort). Anomaliene summerer seg til minus 2391.

Sun_April_fig3Solvind
Bosse og Vahrenholt har for april lastet ned en figur fra Prof. Ole Humlums utmerkede webside som viser den geomagetiske Ap-indeksen.
Hastigheten på solvinden som påvirker de øvre atmosfæriske lag har gått ned siden tidlig på 1990-tallet. Den geomagnetiske Ap indeksen er et mål for solas påvirkning på jordens magnetfelt. Mindre solvind betyr at mer kosmisk stråling når atmosfæren. Det kan være opptil 20% variasjon i kosmisk stråling mellom minimum og maksimum i en solsyklus. Er Henrik Svensmarks teori riktig, så skal altså det påvirke skydekket. Mer skyer betyr at mindre energi når jordoverflaten, med et noe kjøligere klima som resultat.

Legg inn en kommentar