Myten om det ikke-eksisterende klimakonsensus

I dag ser vi på to undersøkelser for å kartlegge den påståtte klimakonsensus og vi ser på detaljer som er svært pinlige for aktørene i klimaindustrien. De tre eldre undersøkelsene som siteres i klimaindustrien er forlengst avkledd som useriøse grunnet tallmanipulasjon (Anderegg 2010 ,Doran 2009) og er tildels beheftet med påstand om svindel uten at hovedforfatter har tatt til motmæle (Cook 2013). Hverken Anderegg eller Cook er en del av akademia. Klimaindustrien peker gladelig på den ikke-eksisterende 97% konsensus uten at man redegjør for de meningsløse spørsmålene som ligger til grunn eller bryr seg med at det kartlagte egentlig er en konsensus blant de kunnskapsløse.

Konsensus som begrep
Innen vitenskapen eksisterer det intet konsensusbegrep, her observerer man i naturen for å finne ut hva som er vitenskap, man teller ikke hoder fordi observasjoner i naturen trumfer teorier. Innen politikken derimot er konsensus rundt egen politikk noe av det gjeveste man kan oppnå, derfor vet man at alt prat om klimakonsensus er basert på politikk uten noe vitenskapelig fundament. Likevel er det nyttig å vite hva man innen vitenskapen mener, og derfor gjøres det undersøkelser hvor man teller hoder basert på innkomne svar, med eller uten et innslag av fornuftige spørsmål i forkant.

Et eksempel på meningsløse spørsmål

En mye sitert undersøkelse spør om CO2 er en drivhusgass og om menneskelig aktivitet bidrar til klimaendringer. Dette er to trivielle utsagn som også mange skeptikere og realister er enige i. Og begge utsagnene er i samsvar med vårt syn at klimaendringene er harmløse. Fordelene ved en klimaendring i dette århundre av samme størrelsesorden som i forrige århundre er overveiende positive for menneskeheten.

Hva mener atmosfæreforskerne?
Den mest seriøse delen av atmosfæreforskningen er forankret i meteorologien med deres observasjoner i atmosfæren, med en mer tvilsom beskjeftigelse hakk i hæl, nemlig klimamodellørene som observerer sine deterministiske modeller for å kunne spå om en mer fjern fremtid, typisk år 2100.
American Meteorological Society (AMS) kartla i 2012 hva deres 7000 medlemmer mente, med 1862 svar. Bare 52% mener global oppvarming fant sted i forrige århundre og at det meste av dette er menneskeskapt (Klimapanelets posisjon). Resterende 48% mener oppvarming fant sted, men at naturlige årsaker forklarer minst halvparten av dette, eller at det ikke var noen oppvarming, eller at de ikke vet.
Av betydning er det også at 53% er enig i at det er konflikt blant AMS medlemmene i dette spørsmålet. Konflikt er som kjent noe helt annet enn en konsensus. Undersøkelsen i sin helhet kan du lese om her.

big_scienceHva ligger i begrepene klimaekspert og klimaforsker?
Klimaekspert og klimaforsker er to sekkebetegnelser de er svært glade i å bruke innen klimaindustrien. Begge begrepene er selvsagt helt meningsløse så lenge man ikke vet hva slags utdannelse den enkelte har, og vanligvis gjemmer det seg statsvitere og klimakommunikatører i slike begrep. Samtidig hevdes det gjerne av enkelte i dette bakvendt-universet at alle som ikke bruker betegnelsen klimaforsker umulig kan ha relevant ekspertise i klimadebatten.

En klimakommunikatør har som oppgave å overbevise flest mulig om at vi står foran en truende, menneskeskapt klimakrise, helt uavhengig av hva som egentlig foregår ute i naturen. Ettersom det blir kaldere så fører det til tragikomiske erklæringer om at all den globale oppvarmingen vi ikke har hatt plutselig fører til mer snø og mer kulde etter at de samme i en årrekke har hevdet klimakrisen medfører at «snow is a thing of the past«. Interessant nok lytter mange av aktivistforskerne selv til denne ekspertisen og kommer med enda klarere meldinger som klimaforsker David Viner (CRU/East Anglia) her: «Children just aren’t going to know what snow is,»
En klimakommunikatør er altså en propagandist, men la oss være høflige og late som dette er en seriøs yrkesgruppe.

Nederlandske miljømyndigheter

Netherlands Environmental Assessment Agency hadde i 2012 en undersøkelse blant internationale klimaeksperter. 6550 ble spurt, med 1868 svar, omtrent samme svarforhold som i AMS-undersøkelsen. Men her spurte man bare perioden etter 1950. 66% sa seg enige med Klimapanelet; global oppvarming har funnet sted og vi er ansvarlige for det meste. De øvrige svarte vet ikke, eller mente menneskeheten stod for den mindre delen av oppvarmingen. Heller ikke her var det noe som helst tegn til en 97%-konsensus.

Hvilken kunnskap hadde de spurte klimaekspertene?
Mange av de spurte i denne undersøkelsen jobbet i yrkene nevnt ovenfor, eller med politisk analyse, helse eller ingeniørfag hvor de overhodet ikke fulgte med på forskningslitteraturen hva som foregikk innen atmosfærisk fysikk. Her ble det stilt to kontrollspørsmål for å kartlegge kunnskapen.

Hva vet de spurte ekspertene om global oppvarming?
Som kjent ignorerer Klimapanelet satelittmålt temperatur og forholder seg heller til lavkvalitets bakkemålt temperatur (GMST) da denne oppfører seg mer i samsvar med det Klimapanelet ønsker. Klimapanelet har dette å si om den langsommere oppvarmingen den siste tiden: “The observed global mean surface temperature (GMST) has shown a much smaller increasing linear trend over the past 15 years than over the past 30 to 60 years.”
Hele 46% av de spurte mente at trenden i oppvarmingen var den samme eller hadde økt. Bare 25% var enige i at global oppvarming hadde avtatt i de seneste 15 til 20 årene, til tross for at Klimapanelet rapporterte at 111 av deres 114 klimamodeller hadde overvurdert oppvarmingen siden 1998.

Hva vet de spurte ekspertene om kaos?
75% av de spurte var uenige eller sterkt uenige i påstanden: «Klimaet er kaotisk og kan ikke forutsies».
Klimapanelets posisjon er en smule annerledes, her fra 2003-rapporten: “In climate research and modelling, we should recognize that we are dealing with a coupled non-linear chaotic system, and therefore that the long-term prediction of future climate states is not possible.”

Konklusjonen?
Lærdommen fra denne undersøkelsen er at flertallet av de som betegnes klimaforskere eller kommunikatører ikke kan ansees for å ha den nødvendige kunnskap om vitale forhold innen klimaforskningen og at de istedet for kunnskap er i besittelse av en sterk tro på sin egen klimapropaganda. Dette er relevant for Norge i og med at vi her hjemme har hatt et Institutt for Klimapolitikk siden 1990 – nå kamuflert under navnet Cicero – hvor deler av staben mangler kunnskap og sprer myter uten basis i vitenskap. Nylig ble dette dokumentert her, uten vi har sett noe til at de involverte har vært uenige i vår konklusjon.

Er det akseptabelt at Storting og forvaltning holder seg med en slik premisslevaerandør uten å kvalitetssikre den informasjon de får derfra?

2 thoughts on “Myten om det ikke-eksisterende klimakonsensus

  1. Pr 2012 var Cook webutvikler og tegner, med et «undergraduate» kurs i fysikk. Med eller uten eksamen. I tillegg er han selvlært klimakommunikatør og har etablert Sks-websiden. Info her: http://www.populartechnology.net/2012/03/truth-about-skeptical-science.html
    Han kan muligens ha studert litt psykologi senere under veiledning fra Lewandowsky, men jeg har mine tvil. Mye klimaalarmistiske forskning er av lav kvalitet og/eller forfattet av studenter, Anderegg tok f.eks sin Ph.D. først i 2013.

  2. John Cook tror jeg er utdannet psykolog. Han har sammen med en som heter G. Thomas Farmer gitt ut en bok som de tydeligvis satser på skal bli en standard innføringsbok for studenter på lavere grad på universiteter rundt om i verden. Boken heter «Climate Change Science: A Modern Synthesis». Av de «klimabøker» jeg har vært borte i er denne den absolutt mest alarmistiske. Boken åpner faktisk med å forsvare hockølla – før noe som helst klimateori er forklart for studentene. I denne boka står på på copywrite siden at John Cook er ansatt på School of Psychology ved det ganske anerkjente University of Queensland. Hvorfor en psykolog skriver en bok om klima kan man jo bare undres over.

Legg inn en kommentar