Klimaformidling og definisjonsmakt

Av Ole Henrik Ellestad

Siv Jensen sår tvil om hvorvidt dagens klimaendringer er menneskeskapte, og klimakommentatorene rykker ut nesten som før da man kunne overøse skeptikere om deres dumskap. Over 25 år har IPCC-leiren ropt «ulv» alt for ofte med alt for mange dementier. Resirkulering av negative klimaeffekter har vært IPCC-leirens varemerke i den taktiske erkjennelse av at folk lettere forstår væreffekter enn kompliserte naturvitenskapelige teorier. Og de positive virkningene av klimaendringene forbigås i taushet eller sås tvil om. Når IPCC-fasiten ikke stemmer og og naturlige variasjoners betydning undertrykkes i IPCCs teorier reagerer folk, og omtalen må modereres. Det har alltid vært ulike synspunkter blant forskere, men IPCCs konsensusprofilering har dekket over mangfoldet. Det nye er at mangfoldet nå profileres som «sannheten om IPCC», og at de som arbeider iht. mandat om forståelsen av menneskeskapte bidrag, er de beste til å forklare også de alternative teoriene om naturlige variasjoner – det er som å si at sauebøndene best kan representere alle alternative syn i rovdyrdebatten. Men hvordan kan man ha så livlig intern vitenskapelig diskusjon når «science is settled»?

Er medienes fremstilling balansert?
I tråd med ordtaket om at «Det far (IPCC) gjør er alltid riktig» kommer Nina Kristiansen, redaktør i forskning.no, med følgende gripende formulering i Aftenposten 7.mai: «Alt for lenge har innbarka klimaskeptikere fått frontsete i debatten. De som mener at klimaendringene skyldes naturlige variasjoner, og som tviholder på eller benekter mesteparten av klimaforskningens resultater». Og hun sannhetsvelsigner et møte der uenigheten i klimaforskningen belyses av – ja selvfølgelig – én representant for IPCC-leiren. Og jeg som trodde at Aftenpostenspalten skulle belyse andres og ikke egen uvitenhet. Men fint at medienes retrett har begynt også her hjemme. Vi får skylde de underlige påstandene på den vanskelig omstillingen.

Leseren får selv bedømme om skeptikerne er «i front». De som skriver, melder om refusjon i aviser så nær som enkelte korte replikker eller i bloggdebatter. Og TV følger slavisk myndighetenes syn. Skeptikernes konklusjoner bygger på og forholder seg til det enorme observasjonsmaterialet. Men data kan tolkes forskjellig og inngå i beregninger på ulikt vis. Det er i IPCC-leirens klippefaste tro på modellberegningene det tviholdes på resultater til tross for stadig større avvik fra observasjoner. For den beregnede oppvarmingen gjennom 19 år observeres ikke. Rent bortsett fra at naturen også synes å tviholde på sitt periodiske variasjonmønster stemmer klart best med observasjonen.

Hvorfor skal man ha andre kriterier innen klimavitenskapen enn på andre områder der pro et contra best representeres av partenes syn? Forskning.no og media forøvrig omtaler minimalt de omfattende vitenskapelige rapporter fra den alternative grupperingen Nongovernmental International Panel on Climate Change, NIPCC. Forskning.no kunne f.eks. ha omtalt de viktigste konklusjoner der det påpekes at IPCC i sin rapport fra 2013 har gått tilbake på 11 alarmerende konklusjoner – forhold skeptikerne hele tiden har formidlet. I tillegg var 13 konklusjoner feilinformerende eller usanne (i forhold til foreliggende data) og 11 tendensiøst formulerte konklusjoner var slik at folk flest lett oppfattet budskapet feilaktig. Her er det mye å gripe fatt i for IPCC-leiren som skal rydde opp i media alene på en balansert måte.

Og IPCC har jo bare konkludert med at det er meget stor sannsynlighet for at mer enn 50% av oppvarmingen skyldes menneskeskapte forhold – en konklusjon som i litt ulike nyanser har eksistert i 15 år, men som i media ensidig presenteres som at det er overveiende sannsynlig at endringene er menneskeskapte (så Siv svarte riktig). Men de 49% andre mulige årsakene, som da må være naturlige, skal nå bare kunne formidles av den ene part – IPCC-leiren. Heldigvis er det slike brudd på allmenne prinsipper som bidrar til legfolks tvil om IPCC-leirens budskap fordi de anser debatten som aparte ut i fra vanlige debattregler og viktige demokratiske opplysningsprosesser.

Ekstremeffekter
Så la oss se hvorledes forskning.no og andre medier løser sin oppgave ved å skulle representere begge parters syn. I 2012-rapporten om ekstremvær konkluderte IPCC at det i senere tiår ikke hadde vært flere tropiske orkaner (og tornadoer), tørke og flom. Effektene ville bli dominert av naturlige variasjoner de neste 20-30 år. En ledende forsker innen feltet, Roger Pielke jr., uttalte lakonisk at dette bringer IPCC mer på linje med den vitenskapelige litteratur. Men 2012-rapporten ble knapt omtalt i norske media, og siden har mye av klimaomtalen bestått i å «plukke» ekstremeffekter som inntreffer på kloden og som kan støtte IPCC. Så en varm periode i Norge omtales langt hyppigere enn kulden i f.eks. deler av Nord-Amerika eller Syd-Europa. Ikke har media informert riktig og motargumentene er refusert. Hvor ble det av den selvuttalte balansen?

Forskning som reklame
I 2013-rapporten gjentas konklusjonene, og suppleres med at det er ingen trusler om at Atlantic Multidecadal Overturning Circulation» (AMOC, AMO, Great Conveyer Belt eller Golfstrømmen på våre kanter) vil stoppe opp. Men bare halvannet år etter slås det stort opp i media at Golfstrømmen har begynt å avta med tilhørende alarmerende spekulasjoner om at den kan stoppe opp (gjerne raskt) og lede til vesentlig kaldere klima i deler av Europa og Arktis. Er dette ene arbeidet så godt og banebrytende at media skal endre praksis om å følge IPCC – inklusive nyansene om naturlige variasjoner? For effekter fra Golfstrømmens variasjoner er påvist i Arktis siste 8000 år (Fauerskov 2012) og flere andre studier. Og den er målt utenfor Skottland og Kola siden år 1900. Det er intet nytt i at den varierer i temperatur og strømningshastighet på korte og dekadiske tidsperioder, og det er ingen indikasjoner på noe unormalt.

En ensidig vektlegging av denne type alarmerende forskningsarbeider er omtalt av professor Kristian Gundersen i et innlegg i Aftenposten 16.4.2015. I spalten om dårlig forskning, flau formidling, kunnskapsløse politiske forslag og ren fusk benytter han overskriften «Når forskning blir reklame» og påpeker at media formidler enkeltresultatet for raskt og før den vitenskapelige kvalitetssikring har skjedd gjennom fagmiljøenes vitenskapelige respons. Han burde ha nevnt klimaområdet som eksempel fordi det er etablert et systematisk opplegg for å spre utvalgt informasjon (knfr. «Climategate»). New York Times har til og med fått arbeid og publisert resultatene før det er presentert i vitenskapelige tidsskrifter. For dem gir det en førsterett, og for forskerne og IPCC-leiren full mediadekning med liten mulighet for å fremme håndfaste korrektiver mens saken er aktuell.

Golfstrømmens variasjoner
Det nye arbeide om Golfstrømmen fra Stefan Rahmsdorf og Michael Mann med flere (RM), fikk i mars-april bl.a. Forskning.no, Dagbladet og TV2 Nett til å gjenopplive skremselspropagandaen om at Golfstrømmen etter 900 stabile år ble svekket på 1900-tallet og kanskje vil stoppe opp. Årsaken skal være smelting fra Grønlandsisen som genererer et mindre saltholdig kaldtvannsområde sørøst for Grønlands sydspiss innenfor den virvelstrøm som Golfstrømmen danner i området. Skremslet er mye kaldere klima i nord. NRK Yr er for en en gang skyld kritisk til denne type alarmerende oppslag. Hverken valg av stoff eller dekning styrker oppfatningen av at media evner å behandle en sak fra flere sider og dette inkluderer uttalelse fra enkelte av de valgte ekspertene.

Svakheter ved arbeidet og kommentarene
Innen kort tid var RMs arbeid analysert og sterkt kritisert av sentrale fagfolk, deretter fulgte flere kommentarer fra Steve McIntyre da Rahmstorf hadde flere triks. Hele tre til nå. I korthet kan det slås fast at artikkelen og medias fremstilling ikke hadde tatt hensyn til en rekke viktige faktorer:
– Flere arbeider i den seneste tid har studert strømmen direkte og kommet til motsatt konklusjon som ikke omtales. NASA konkluderte fra satellittmålinger at strømmen ikke har endret seg, og en feltstasjon utenfor Boston har ved direkte målinger ikke registrert endringer i strømningshastighet siste 20 år.
– Det er påpekt svak metodikk og til dels dårlige og mindre relevante proxydata (treringer, sedimenter, koraller mm), noen langt fra områder som er sensitive for endringer i Golfstrømmen. Noen temperaturserier er tidligere dokumentert å være lite egnet for denne typen studier – eksempelvis kontaminerte sedimenter i finske innsjøer.
– Flere av dataene inneholder såkalt hvit støy som er uegnet for bruk i denne type analyser. (Som Manns kritikkverdige Hockeykurve).
– Andre meget relevante resultater var ikke hensyntatt, f.eks at havtemperaturen målt fra bøyer har flatet ut i de senere år.
– Inkonsistens ved at de – sågar i sammendraget – hevder at Golfstrømmen har begynt å øke i styrke etter 1990, mens det var nettopp reduksjonen som var hovedpoenget og skremmende. Og hvorfor tar de ikke med perioden 1995-2006 som er tilgjengelig og viser oppgang? Her sakset fra sammendraget: «Here we present multiple lines of evidence suggesting that this cooling may be due to a reduction in the AMOC over the twentieth century and particularly after 1970. Since 1990 the AMOC seems to have partly recovered». Hvor ble det av den 900-årige farlige endringen?
– Omfattende studium initiert av FNs FAO i 1995 med rapport i 2001 ( Klyashtorin et al.) viser tydelige variasjoner i Arktis fra ca 1850 med den omtalte 60-års syklusen med kjente oppvarmingsperioder fra 1860-80, 1920-40, 1980-2000. Syklusene var karakterisert med en rekke marine og biologiske forhold, temperatur, ismengde i Arktis osv.

OHE_Mai15_fig1Kjent kunnskap er utelatt
RMs hypotese er også feilaktig fordi forholdene på Grønland som skal være årsaken til endringene, ikke er beskrevet riktig. Figuren ACIA (Arctic Climate Impact Assessment, 2005) Cambridge University Press samt Akasofu og Chylek 2006  viser endringer i temperatur på havoverflaten på deler av den nordlige halvkule fra 1954 til 2003. Blått viser ulike grader av reduksjon, gult til rødt oppvarming, og hvitt markerer områder uten målinger.

Det første som slår en er at det over en ca 50-års periode er motsatte tendenser i området Grønland, Nord-Amerika og deler av Nord-Atlanteren enn i Russland, Nord-Europa og Alaska.

Dette har vært et velkjent fenomen siden Hans Egede påpekte det allerede på 1700-tallet, og har ledet bl.a. til den viktige NAO-indeksen (forskjellen mellom lufttrykket på Azorene og Island) som har stor betydning for vinder i Nord-Europa. Store deler av Grønland hadde i snitt temperaturreduksjon fra midten av 1930-årene og helt til midten av 1990-årene. Først da begynte temperaturen å stige. I de siste årene har temperaturen avtatt. Grønland har således ligget rundt 20 år etter Europa. I mye av perioden som RM omtaler, har således avrenningen fra Grønland til deres studerte havområde vært relativt liten selv om den tok seg opp fra 1995 (Chylek 2006). Bilder fra Grønland i 1930-årene viser den samme reduksjon av isbreene den gang som moderne satellittbilder så man skulle se noen av de samme utviklingstrekk.

Når mye kunnskap utelates forsvinner balansen
Ingen av mediene eller deres eksperter nevner NAO, parallellen til 1920-40-årene eller at Golfstrømmen er målt med betydelige variasjoner utenfor Skottland og Kola siden 1900. Temperaturkurvene viser maksimum rundt 1945 med rundt 2.5 C økning i temperaturen fra 1910 (se omtale av arbeider og figur her og her). I K. S. Berners doktoravhandling omtales også at raske endringer i overflate temperaturen på 2-3 grader over 10 år er vanlig. Norske eksperter referer ikke til dette, kun til moderne målinger i Svinøyrennen utenfor Stad – og nevner heller ikke resultatene fra de rundt 20 målestasjoner i Arktis siste ca 15 år. De bekrefter variasjonene i temperaturer forårsaket av innstrømmende vannmengder. Disse endringene har også influert fiskepopulajoner. Det er velkjent fra en rekke havområder at populasjonene har betydelige periodiske variasjoner som også observeres for vegetasjon på land.

Siden omtale av forholdene i 1920-30 årene er nærmest fraværende er det nærliggende å nevne Canadas forslag (med støtte fra Norge) på IPCC-møtet vedrørende godkjenning av 2007-rapporten om å utelate referanser til varmeperioden i 1930-årene. Det synes ikke bare å gjelde den norske delegasjonen, men har blitt en realitet blant norske ekspertuttalelser og i norske media. Så forhold som er essensielle for å formidle klima i Arktis og Norge utelates. For å gi en balansert fremstilling?

Konklusjon
NRKs og senere VGs omtale bekrefter at det finnes lett tilgjengelige, publiserte resultater og hyppige omtaler av sentrale forhold for Golfstrømmen. RMs arbeide burde derfor raskt vært avvist som tvilsomt, alternativt ventet til vurdering i det vitenskapelige miljøet forelå (etter få dager). Med denne supplerende informasjon ville MRs arbeid fremstå som nok et mislykket forsøk på å skape et «Golfstrømmens Hockeykølle» i forkant av Parismøte i 2015.
Konklusjonen er videre at noen eksperter ikke forteller balansert om vitenskapelige resultater, men om hvordan dagens resultater på best vis kan bekrefte teoriene om drivhuseffekten iht. IPCCs mandat. Men observasjonene tvinger dem til en mye lavere profilering og mindre effekt fra CO2 enn tidligere utbasunert. Disse ekspertene presenterer ikke en balansert fremstilling. Til det ligger velkjent og sentral informasjon alt for dypt «begravet i skuffen». Gjennomgangen av RMs arbeid demonstrerer dette tydelig.


Vedlegg: Vurdering av fagekspertenes uttalelser.Og hvordan kommenterer journalistene og ekspertene som ensidig støtter teorien om menneskeskapt oppvarming, denne saken? Se artikkelen til Geir Aaslid her, også for referanser til artikler.

Utdrag av ekspertenes uttalelser

NRK, Bent Tandstad, 29.03.2015
Under overskriften «Golfstraumen endrar seg ikkje» og senere «usemje mellom forskarar» omtales MRs resultater: «Dei har funne eit punkt ute i det nordlege Atlanterhavet, sør for Grønland, mellom Irland og Newfoundland, der sjøtemperaturen har falle markant. I resten av verda har sjøtemperaturen hatt motsett utvikling». Det tilføyes at: «Andre forskarar er sikre på at Golfstraumen har vore stabil i same perioden. «Oseanografen og NASA-forskaren John Vills har slått fast at det ikkje var endring i styrken på havstraumane i perioden 2002–2009. Han har også funne ut at i perioden 1993 til 2009 så auka sirkulasjonen med 20 prosent». Tanstad siterer også Bjerknessenteret for klimaforskning som «saman med kollegaer frå Danmark, Færøyane og Tyskland funne ut at havstraumane i Norskehavet har vore stabile sidan 1948» og at «temperaturen ved Svinøy steig rundt ein grad på åtte år (Cecilie Mauritzen 2008)»
(OHE: Dette er meget relevante og korrekte motforestillinger til MRs konklusjoner selv om en rekke arbeider og nøkkelinformasjon mangler. Om Bjerknessenterets stabilitetsuttalelse er det også delte meninger).

Forskning.no, Lasse Bjørnstad 27.03.2015
Under overskriften «Smeltende is (Grønland) svekket Golfstrømmen» omtales ensidig MRs artikkel og konklusjoner supplert med kommentarer fra B. Samset fra CICERO som avgir følgende bukett uttalelser: Dette er et veldig interessant og litt kontroversiell studie, sier Samset etter å ha lest forskningsartikkelen. Han har ikke vært med på denne type forskning selv. – Vi har sett at strømmen blir svakere, og denne studien prøver å svare på hvorfor det er sånn, sier Samset. – Dette fulgte etter flere tiår med rask issmelting på Grønland. Etter 1990-tallet stabiliserte istapet seg noe, men i de senere år har issmeltingen skutt fart igjen, sier Samset. Issmeltingen tilfører nemlig mer ferskvann enn vanlig til strømmen, noe som faktisk kan endre selve drivkraften i systemet.
– Men smeltingen av Grønlandsisen tilfører mer ferskvann og vanner ut det salte havvannet. Dette fører til at vannet blir lettere og ikke synker ned på samme måte som uten smeltingen. Forskerne mener at dette kan være årsaken, forklarer Samset. – Forskerne har benyttet hvor fort korallrev har vokst i visse år eller bunnslam som viser en spesiell type algevekst.
– Dette er en veldig komplisert og noe omdiskutert metode, men det virker som om de har gjort solid forskning. Hvis man godtar premisset, sier Samset.

Dagbladet Nyheter, Tore Bergsager 28.3. 2015 her
Det refereres til det mystiske havområdet. «- Foruroligende, sier forsker Bjørn Samset ved Institutt for klimaforskning – Cicero: Det de har gjort er å skaffe seg en idé om hvordan golfstrømmen var 1000 år tilbake i tid. Det er veldig imponerende. De har blant annet studert koraller og havbunnen. Da kan de se hvor varm havoverflaten var på forskjellige tidspunkter. Små organismer som er avhengig av en viss temperatur dør og faller til bunnen. Der avsetter de seg der og kan leses av omtrent som årringer i et tre. – Den nye undersøkelsen viser at temperaturen i dette havområdet var stabil i 900 år før den plutselig begynte å synke i 1950. – Dette er et spennende studium. All ære til at de har gått i gang med et så vanskelig prosjekt. Hvis konklusjonene deres holder så er dette skummelt. Vi har vært bekymret for Golfstrømmen i mange år, sier Samset. – Samset mener Box går alt for langt når han snakker om mulighetene for en ny istid.
(OHE: Her er det ingen reservasjoner, men fullt trykk på alarmen)

TV2 Nett, Ronald Toppe, 28.03 2015
Omtaler saken under tittelen «Golfstrømmen bråbremser», og fortsetter med et knippe påstander:
«- Forskerne har lenge visst at det skyldes at den globale oppvarmingen påvirker motoren bak Golfstrømmen. – Akkurat nå er det mindre is på Polhavet enn noen gang siden registreringene startet. Samtidig smelter isen på Grønland. – Klimamodellene har beregnet at farten på Golfstrømmen kan være halvert i år 2100. Nå må modellene revideres.»
(OHE: TV2 fornekter seg ikke. Her er det vel knapt noe som henger på greip iht. nyansene i observasjoner og historiske data. Fullt trykk på alarmen).

VG 13.mai
VG henger seg på etter flere uker når svært mange av forholdene er kommet for dagen på diverse nettsteder. Men de evner å fange opp noen av motforestillingene og avviser RMs konklusjoner med overskriften «Golfstrømmen har det bra». De intervjuer en ekspert fra Bjerknessenteret som bekrefter dette. Men det er interessant at heller ikke her refereres til de etablerte forklaringer om målinger siste 115 år, varmeperioden og liknende forhold i 1930-årene eller de omtalte naturlige variasjonene.

 

 

7 thoughts on “Klimaformidling og definisjonsmakt

  1. Ja, det er godt mulig at Golfstrømmens betydning er overvurdert, og jeg deler noen av Fureviks synspunkter. Det sammenlignes ofte med at det er mye varmere i Norge enn på tilsvarende breddegrader på Grønland og tilskriver det Golfstrømmen uten å ta med i beregningen at det er et negativt bidrag fra kalde strømmer ved Grønland, og det trekker motsatt vei.
    Men jeg så en artikkel i 2002 om at varmemengden i luftmassene fra sør-vest var større enn bidraget fra Golfstrømmen. Så er det et spørsmål om man har tatt nok hensyn til at uten Golfstrømmen ville isen i langt større grad lagt seg langs våre kyster med økt albedo i perioder, redusert varmebidraget fra havet i kystområdene og bragt mer vinterens «Østlandsklima» til vestkysten. Kjenner ikke til Fureviks modeller, men svært mange av modellene til IPCC-leiren holder ikke mål.

  2. Har noen forsøkt å klage til pressens faglige råd for den skjeve og lite gravende informasjonen ?

    • Faktafeil kan man klage på.

      At deler av pressen har valgt en bestemt redaksjonell linje kan man ikke klage på. Så en klimareligiøs redaksjonell linje er uangripelig, det samme gjelder en klimaredaksjonell linje basert på følelser. Det dreier seg altså om en presse som ikke lenger lar seg forstyrre av fakta.

        • Når alt kommer til alt, så er det vel klimaforskerne og de øvrige rådgiverne som blir stående på perrongen, i fullt flomlys, «In the Hall of Shame».

          Selv DNVA kan vel ikke være stolte av det «fagfolket» står for i denne saken?

  3. Takk for et aktuelt innlegg som tar for seg mange ting som har interesse i tiden fremover.

    Jeg vil bare kort ta opp et par ting som fortjener oppmerksomhet i forbindelse med at Golfstrømmen nylig var aktuell i et halsbrekkende nytt fagfellevurdert stunt.

    Først hva stefan skriver i en artikkel på RealClimaate om denne saken – med bivirkninger i en ny hypotese- og hans respons på et par kommentarer :

    http://www.realclimate.org/index.php/archives/2015/03/a-hypothesis-about-the-cold-winter-in-eastern-north-america/

    Videre en interessant vurdering av bl.a. norske klimaforskere om Golfstrømmens overdrevne betydning for klimaet i Norge. Bør arkiveres.

    http://www.aftenposten.no/fakta/innsikt/Forskere-mener-Golfstrommen-er-overvurdert-6977249.html

    Til slutt har jeg en interessant artikkel om hvorvidt journalister bør være aktivister eller ei, med et par videoer fra diskusjon omkring temaet – aktuelt her og nå :

    http://www.rtcc.org/2015/02/18/should-journalists-become-climate-change-campaigners/

    R e s p e c t f u l l y

    cwl

  4. Den 4. statsmakt har abdisert!

    Innlegget til Ole Henrik Ellestad viser at vi er inne i et demokratisk problem. Den 4. statsmakt i Norge har abdisert. Redaktør Nina Kristiansen (forskning.no) har sammen med resten av pressekorpset i Norge gitt avkall på statsmakt. Redaksjoner, redaktører og nærmest alle journalister har tatt parti i klimadebatten. De forsverger seg til alarmistenes rekker, de er pro-IPCC og ser for seg den globale dødskrisen vi er rett ved å oppleve. Den spørrende, gravende, kritisk innstilte journalist er begravet. Tilbake står alarmistkorpset, aksjonistene, som stær på barikadene og roper «ulv, ulv».

    Hvem skal nå konfrontere IPCC-menigheten med de klimakritiske spørsmålene?

Legg inn en kommentar