Klimaerklæring fra Kina og India

Kina og India har funnet en felles plattform før klimamøtet i Paris i desember, etter et toppmøte i Peking fredag 15.mai. Foruten et tettere bilateralt samarbeid mellom landene innen energi, klima og miljø, så har de blitt enige om å presse de vestlige landene til å holde gamle løfter. Erklæringen som er utstedt av kontoret til Indias statsminister kan leses i sin helhet her.

Hvor er pengene dere lovte oss?
Det eksisterer et et klimaløfte fra møtet i Durban i 2011 om at landene sammen (dvs de mer eller mindre rike, vestlige landene) skal hoste opp 100 Milliarder USD årlig fra og med 2020, for å finansiere klimatiltak i de mer eller mindre fattige men mindre utviklede landene. Erklæringen derfra er som følger: «Recalling that the developed country Parties commit, in the context ot meaningful mitigation actions and transparency on implementation, to a goal of mobilizing jointly USD 100 billion per year by 2020 to address the needs of developing countries”

Indian Prime Minister Narendra Modi (L) shakes hands with Chinese Premier Li Keqiang during a news conference at the Great Hall of the People in Beijing, China, May 15, 2015. REUTERS/Kenzaburo Fukuhara/Pool

Indias Statsminister Narendra Modi (V) hilser på Kinas leder Li Keqiang under toppmøtet i Beijing. 15.mai. REUTERS/Kenzaburo Fukuhara/Pool

Hvor kommer pengene fra?
Her toppledelsen i Kina og India rørende enige, jfr bildet til venstre. Strategien i Paris er å purre på disse pengene som skal dekke kostnaden ved klimatiltak i de mindre utviklede landene. Her, fra punkt 6 i erklæringen ser vi forhandlingsstrategien i Paris for India og Kina: The Two Sides urged the developed countries to raise their pre-2020 emission reduction targets and honour their commitment to provide 100bn US dollars per year by 2020 to developing countries.
Reuters dekket saken i en melding 15 mai

Både Kina og India står hardt på kravet om retten til å utvikle egen økonomi, så får heller de som insisterer på at det er en klimakrise bla opp pengene til alle klimatiltakene. FN-byråkratiet som skal administrere ordningen gleder seg stort på forskudd, for her kommer (etter mønster av FN-programmet for Irak vedr bruk av oljeinntekter) en del av pengene til å feste seg til fingrene til byråkratene før de finner veien til mer eller mindre trengende U-land som alle deltar i dette klimasirkuset nettopp for å motta slike milde gaver fra vesten. USA’s president Obama var en av de tidlige geniale bidragsyterne, men det er langt igjen før man er i mål. Vestlige land har stort sett tre valg når det gjelder å skaffe beløpene til veie:
1) Nye grønne skatter og avgifter kamuflert som klimaavlat
2) Øremerke gamle penger fra budsjettet for U-hjelp
3) Ta opp lån, for eksempel fra Kina.

En fjerde mulighet er selvsagt å la det bli med svulstige floskler og ignorere hele tiltaket mens man i smug håper andre skal ta belastningen med å torpedere dette verdige tiltaket. Etter hvert som det blir kaldere ender det nok med det, men før man kommer så langt kan store pengebeløp bli tilintetgjort.

Og Norges posisjon?
Her hjemme er avlathandelen allerede høyt utviklet med en pikant nyskapning i form av hemmelige klimaavgifter. El-sertifikatene aka grønne sertifikater er innført som en avgift på ditt månedlige strømforbruk, men leverandørene av strøm er pålagt av myndighetene å hemmeligholde dette for forbrukerne på den månedlige strømregningen. Dette er riktignok småpenger men avgiften skal mangedobles i løpet av de neste 5 årene. Hvis ingen tar til vettet.

Norge er i tillegg i den unike posisjon at vi ikke trenger å låne penger av Kina for å betale Kina årlige milliardbeløp for deres klimatiltak, nøkkelen til oljefondets pengebinge kan istedet overleveres til Kinas ambassadør i Oslo. Det er i utgangspunktet vanskelig å tenke seg en mindre meningsfylt pengebruk enn kjøp av regnskog i utlandet for å hindre en global oppvarming som tok slutt for snart 20 år siden, men dette vil definitivt være et nytt lavmål i Norges klimaforvaltning – hvis det blir gitt slik klimanødhjelp til andre land.

Så får vi se om finansminister Siv Jensen finner på en god bortforklaring til barnebarna når de om noen år spør «Siv, hvor ble det av oljefondet?» Her er det flere muligheter, men hun kan jo «ta en SV» og skylde på noen i utlandet slik SV nylig gjorde da dieselbileierne skjønte at de var blitt lurt etter å ha investert i klimavennlig bil med dieselmotor etter råd fra forrige regjering.

RSS_No_warming_since_Nov1996Mot klimakollaps i Paris?
Den forhandlingsposisjonen India og Kina har valgt tyder sterkt på at motsetningene i Paris vil bli store. På den ene siden står det klimakåte men forgjeldede EU med Norge på slep som til stadighet skal være verdensmester i ett eller annet. På den andre siden står resten av verden, inklusive et USA hvor de folkevalgte kommer til å stoppe enhver klimabevilgning fra avtroppende President Obama.

På menyen står en klimaavtale med omfattende og rådyre klimatiltak mot klimagasser som skal holde den globale oppvarmingen innenfor en ramme på 2 grader – en oppvarming som opphørte for snart 20 år siden – og som hvis den senere inntreffer igjen vil bli lavere enn oppvarmingen på 0,42 grader i forrige århundre iht solforskningen.

Men fakta spiller ikke lengre noen rolle i klimaforhandlingene. Det dreier seg om dine penger.

2 thoughts on “Klimaerklæring fra Kina og India

  1. Flausen med dieselbilene illustrerer hvor lite våre folkevalgte forstår av ting og tang. Følgelig har de ingen troverdighet i forhold til den menneskeskapte globale oppvarmingen, – som i tillegg ikke eksisterer. Man skulle tro det var lett å fikse et ikke-eksisterende problem, men det ser jaggu ikke slik ut.

Legg inn en kommentar