Noen inntrykk fra Lindzens foredrag

Prof. Richard Lindzen fra Massachusetts Institute of Technology har vært så vennlig å dele med oss det materialet som ligger til grunn for hans foredrag. Her er utdrag av foredraget ved UiO oversatt til norsk, med avsluttende kommentar til spørsmål etterpå.

How to Discuss the Issue of Catastrophic Man-Made Climate
Som forelest ved universitetet i Oslo, 18.mai, samt ved UiB 20.mai og UiS 21.mai, totalt 54 sider. Lindzens orginal finner du her: How to discuss catastrophic climate

Innledning
Global oppvarming handler om politikk og makt til erstatning for vitenskap. I vitenskapen søker man klarhet; mens global oppvarming misbruker språket for å forvirre og villede offentligheten. For eksempel, bruken av uttrykk som ‘skeptiker’ og ‘fornekter’ er ment å indikere at det er et sterkt grunnlag for  klimaalarm. Jeg håper å vise at dette ikke er tilfelle.
…grunnlaget for et klima som har høy følsomhet for mer drivhusgass er kun klimamodeller. Forbindelsen mellom denne følsomheten og katastrofen kommer heller ikke fra modellene, men fra den glohete fantasien til klimaaktivistene.

Relevante spørsmål
Lindzen stiller noen relevante spørsmål før han foretar en gjennomgang av de fysiske konseptene:
•Hva er sensitiviteten for global gjennomsnittstemperatur ved en økning i drivhusgasser?
•Hvilken forbindelse er det mellom vær-hendelser and avvik fra global gjennomsnittstemperatur?
•Har vi en adekvat forståelse av drivhuseffekten?
•Hvor relevant er den forenklede oppfatningen av den globale gjennomsnittlige strålingsubalansen som driver
global gjennomsnittstemperatur til faktiske klimaendringer?

Denne gjennomgangen av fysikken fra en representant for vitenskapens førstedivisjon er hoveddelen av foredraget, og det meste om ikke alt er kjent fra den foreliggende forskningen i nyere tid. Se orginalen for dette materialet. Leseren kan gå utifra at Lindzen har en bedre forståelse av fysikken enn de spillerne fra lavere divisjoner som vil kverulere på detaljene. Lindzens utgangspunkt er på ett viktig punkt det samme som Klimapanelets, begge er enige om at man i utgangspunktet før tilbakekoblinger vil få en grad Celsius økning i global temperatur ved en dobling av nivået for drivhusgassene. Alle skremslene og legitimiteten til alle klimatiltakene er derfor forbundet med eksistensen av kraftige, forsterkende tilbakekoblinger. 

Et av hovedpoengene til Lindzen er påpekningen av at alle modellene har en forsterkende (positiv) effekt i form av en langbølget tilbakekobling fra vanndamp, men dette kan ikke observeres ute i den virkelige verden. Tvertimot later det til at effekten er svakt dempende (negativ). Det gjenstår derfor bare å diskutere kortbølgede tilbakekoblinger. (Side 37-39, jfr også Lindzen og Choi, 2011).

(Red.anm.) Dessverre er det mest relevante spørsmålet helt utenfor formatet for denne forelesningen: Hva er det optimale nivået for atmosfærisk CO2?

Ekstremvær
Lindzen påpeker det kjente faktum at forstyrrelser forårsaket av vårt daglige vær forårsakes av differansen i temperatur mellom tropene og polområdene. Med et varmere klima blir denne differansen mindre og vi skal dermed få mindre ekstremvær.

Milankovitch-hypotesen
Lindzen peker på denne hypotesen med en konkret henvisning til Roe 2006, og bemerker tørt at vi her har en variasjon i innstråling fra sola på opptil 100 W/m2 over tid, noe som er av en tilstrekkelig størrelsesorden til å forklare variasjonen av mengden is på vår planet. Han spør om vi virkelig skal fokusere på de 1,5 W/m2 forårsaket av drivhusgassene som et vitalt element?

Geokjemiske problemer
Innen klimaforskningen er det mange fagområder og innen alle disse forutsetter man at alt er i orden på de øvrige fagområdene utenfor egen ekspertise. Imidlertid påpeker Lindzen at det for geokjemien for CO2 er åpenbart selv for ikke-eksperter at Klimapanelet har problemer med Bernmodellen som påstår at menneskeheten er ansvarlig for økningen i atmosfærisk CO2. Denne modellen er svak på empirisk input og Lindzen ønsker seg istedet en modell som passer til alle dataene. Hvis endring i temperatur forårsaker endring i atmosfærisk CO2-nivå slik mange geokjemikere mener, så er dette noe man må se på med et kritisk blikk. Jfr Murry Salby.

Donna_IPCCmodelsMerkverdig påstand fra hjemlige alarmister
På forelesningen ved UiO 18.mai var lokalet temmelig fullsatt med flere hjemlige alarmister tilstede. En av disse hevdet under spørsmålsseansen etter foredraget at det var samsvar mellom Klimapanelets modeller og observasjonene. Tatt i betraktning at Lindzen hadde vist en variasjon av figuren til venstre som viser at modellene er helt ute av kontakt med virkeligheten, samt påpekt at opphøret av «discernible» global oppvarming fra 1997 må bety at naturlige variasjoner er minst like sterke som pådrivet fra våre utslipp av drivhusgasser, så er dette en helt absurd påstand.
Relevant i denne sammenheng er også det faktum at Klimapanelet selv har bekreftet at 111 av 114 klimamodeller er for varme i forhold til observasjonene. Dermed må den angjeldende alarmist selv ha foretatt en Mannisk vekting av de siste 3 modellene, eller så har han satt seg selv i den noe spesielle vitenskapelige posisjon at fakta ikke lengre har noen betydning.

Foredraget, som er på engelsk, finnes på video her.

Legg inn en kommentar