Mot en ny kostbar, mislykket månelanding?

Begrepet månelanding har fått en ny betydning i språket vårt etter at Stoltenberg med allierte skulle vise verden en banebrytende ny teknologi ved å fange CO2 på Mongstad. Det hele basert på en fiks ide om at CO2 er en uønsket forurensning mens realiteten er at CO2 er plantemat og en mangelvare i atmosfæren. Denne teknologikatastrofen har kostet skattebetalerne 7,3 milliarder kr i direkte kostnader samt et lignende eller større beløp i indirekte kostnader kamuflert på ulike budsjetter over mange år. Omtalt av KR ved Statistiker Kjell Stordahl i KN 81 i nov 2014. Man skulle tro sittende regjering har lært av denne skandalen, men øyensynlig er ikke Statsråd Vidar Helgesen blant disse. Også i andre land koster månelandinger store beløp, Missisippi er siste ut i en lang rekke CCS-skandaler.

Lurt trill rundt av aktørene i klimaindustrien
Stoltenberg er ikke alene om å bli lurt trill rundt av aktørene i klimaindustrien, der står det særdeles dårlig til både til høyre og til venstre i de fleste vestlige landene. Politikerne er allergiske mot fakta og istedet for å tenke selv på grunnlag av klassisk vitenskap så overlater de til det høyt elskede klimapanelet å tenke for seg. Et Klimapanel som er belønnet med Nobels fredspris til tross for at panelets ledere ikke har hørt hjemme i etikkens førstedivisjon. Forrige leder måtte gå grunnet langvarig seksuell trakassering av en rekke kvinnelige medarbeidere i sitt TERI, mens sittende leder fra Sudan har vært opptatt av å formidle budskapet om at problemene i Darfur skylder klimaendringer.

Delstaten Missisippi med månelanding
Det politiske trykket i fra klimakåte politikere i USA er tildels like sterkt som i Norge, og kullindustrien skal tvinges til å nedlegge eller til å modernisere ved å fange plantematen CO2 før den kommer ut i atmosfæren. Kull er Fy-Fy i politisk korrekte kretser i USA, mens alle forsøk på månelanding med kullet er definert som “clean coal” og dermed gjenstand for massive investeringer.
Southern Co. basert i Atlanta har kastet seg over denne idiotien banebrytende nye teknologien og har opplevd samme galopperende kostnader som aktørene på Mongstad. Etter at en investor droppet planen om å kjøpe seg inn i denne katastrofen dette lovende prosjektet med en eierandel på 15% for den nette sum av 600 millioner USD, så kommer spørsmålet: hvem blir sittende med svarteper? Totalbudsjettet har økt til hele 6,2 Milliarder USD i en delstat som ikke akkurat er kjent som den rikeste i USA. Pikante detaljer i WSJ (bak betalingsmur), det leses best på GWPF her.

BN-IO399_MISSPO_J_20150522134435Må investorene eller innbyggerne blø?
Mens dette prestisjeprosjektet var planlagt å være det første i en lang rekke tilsvarende ambisiøse satsninger, så later dette til å gå den rette veien til helvete, som vanlig brolagt med de beste intensjoner.

Her er det to opplagte løsninger, enten må innbyggerne (selskapets kunder) lide under sterkt økende energipriser eller så må investorene blø. En tredje populær løsning i USA er å kaste føderale subsidier på problemet, etter mønster av tidligere suksesser innen solenergi med bl.a Solyndra hvor opptil flere presidenter var involvert. Det kan enda skje i denne saken selv om det vil være vanskelig for President Obama å tilgodese den demoniserte kullindustrien i forkant av de kommende valgene.

Og dette ender hvordan?
Redaksjonen regner med at dette blir like bærekraftig som Mongstad-prosjektet. Nok et element i det som selges til oss som grønne arbeidsplasser under dekke av de vanlige flosklene. Det ender nok opp med at de gjør nytte av energien fra kullet og slipper plantematen ut i atmosfæren til glede for hele biosfæren, spørsmålet er hvor lang tid det tar og hvor mye penger som tilintetgjøres før dette skjer.

vidar_helgesenStatsråd Helgesen på nye eventyr?
Vidar Helgesen er Statsråd og stabssjef ved Statsministerens kontor. Han har også ansvar for samordning av arbeidet med EØS-saker og forholdet til EU, i Utenriksdepartementet.
Han er travelt opptatt med forberedelsene til høstens Klimasirkus i Paris, som i byråkratsjargong kalles COP21. Dette inkluderte deltagelse på en UNESCO-konferanse i Paris 20-21.mai med det pretensiøse navnet Business & Climate Summit 2015. Her var det gruppetenkning, klimaangst og 2-gradersgnål til den store gullmedalje ifølge dette dokumentet og Helgesen måtte i tillegg lide seg gjennom de vanlige flosklene fra FN-byråkrat Christine Figueres om ny økonomisk verdensorden. Helgesen deltok i et panel om energi og greidde i følge det uoffisielle referatet herfra, i et ellers pragmatisk innlegg å lire av seg dette:
“CCS is crucial if we are going to reach the target of 2 degrees” og “Natural gas is Renewables’ best friend”.

Statsråd Helgesens omtanke for Norges gasseksport er rørende, mer bekymringsverdig er hans manglende bakkekontakt etter Mongstad-skandalen. Da man må anta at Helgesen uttaler seg på vegne av regjeringen, er konklusjonen denne: Regjeringen er ført bak lyset av sine rådgivere vedrørende den manglende vitenskapelige substansen bak 2-gradersmålet (Jfr KN 75)..
Regjeringen har intet lært av Stoltenbergs månelandingsskandale, her skal det fremdeles satses på CO2-fangst selv etter at et ukjent antall milliarder (med indirekte kostnader) er brukt opp på Mongstad.Nå kan det anføres at Helgesen ikke har sagt noe om hvilke land som skal kaste penger i det sorte CCS-hullet, men regjeringen skylder oss alle en oppklaring i denne saken.

Legg inn en kommentar