Klimaregningen

Klimanytt #113, av Petter Tuvnes

FN, Verdensbanken og IMF (International Monetary Fund) har nylig arrangert et møte hvor finans- og utviklings-ministre fra 42 land har funnet ut at det vil koste 89 trillions USD (>700 000 000 000 000 NOK) over de neste 15 år å bekjempe klimaproblemet; ”Mobilizing the Billions and Trillions for Climate Finance”

Det er “de rike og utviklede” landene med ca 1,3 milliarder innbyggere som skal ta denne regningen. Kina, India og utviklingsland har ikke råd til å bidra. Det vil tilsvare 70 000 USD pr. person ( > 600 000 NOK, barn inkludert).
I tillegg (!) skal det samles inn 100 milliarder USD årlig fra 2020, også i utviklede land, for å betale for klimaskader i utviklingsland inkludert Kina og India, oppgaven som Jens Stoltenberg fikk av FN før han ble NATO-sjef. Kina og India har allerede begynt å etterlyse disse pengene.
Det er ikke det spor rart at finansnæringen hausser opp klimaproblemet, eks. Dagens Næringsliv. Finansfolk vil jo være med å forvalte disse pengene, mot en ”liten” kurtasje, selvfølgelig.

KN113_fig1Det er et paradoks, som ikke nevnes, at det er Kina som nå slipper ut mest av plantenæringen CO2, i stadig økende mengde. India øker også, mens USA og EU reduserer utslipp fordi industrien legges ned, se figur fra Lord Monckton til venstre. Industrinedleggelse og økende arbeidsledighet i USA og EU skyldes til dels avgifter på fossil energi og økte skatter for å betale for ineffektiv ”fornybar” energi som vind og sol. Industrien overtas av Kina og India. Den vestlige verden er i ferd med å begå industri-selvmord, det hele iverksatt av en industrifiendlig elite blant miljøfanatikere, journalister og politikere.
Kina har fått lov av president Obama i en bilateral avtale å fortsette økningen i sine utslipp til 2030, og først da skal de begrense utslippene. Russland har foreslått å redusere i forhold til 1990, noe de allerede har gjort, og kan faktisk øke utslippene fra dagens nivå. Kina og Indias ledere er nok fornøyd med naiviteten til lederne i USA, EU og Norge.

Vi har vist gjentatte ganger at menneskeskapte klimaendringer er et ikke-problem, men det er mange med en økonomisk interesse av å opprettholde dogmet som vil få sin del av klimabevilgningene basert på skatter og avgifter fra oss energiforbrukere, og det er de fattigste det går verst utover. I noen land må fattige nå velge mellom mat eller oppvarming.

Mer hos Jo Nova her:

Legg inn en kommentar