Norsk Klimastiftelse – en klimareligiøs lobbyist?

Bergen har en stolt fortid som handelsby og de siste 25 årene har enkelte Bergensere jobbet hardt for å gi denne storheten en ny dimensjon. Første skudd på stammen var det tidligere så ærverdige Wilhem Bjerknes Senteret som skulle bli markedsleder i klimamodellbygging. I dag ser vi på nok et skudd på stammen i Bergens klimaindustri og i den anledning gratulerer vi med 5-årsdagen – i hele denne stiftelsens levetid har det ikke vært signifikant global oppvarming!

Formål og vedtekter
Norsk Klimastiftelse ble etablert så sent som i 2010 av følgende aktører: Sparebanken Vests allmennyttige fond – Visjon Vest, Nansensenteret, Institusjonen Fritt Ord samt den noe forbausende aktøren Biskopen i Bjørgvin.
Stiftelsens allmennyttige formål er, gjennom egen virksomhet, herunder formidling av kunnskap og forslag fra anerkjente kunnskapsmiljøer, å bidra til tiltak – offentlige som private – som leder til redusert utslipp av klimagasser og redusert energiforbruk, ny teknologi og utvikling av nye energiformer. Tilsvarende kan stiftelsen arbeide for tiltak som svekker skadevirkningene av inntrådte eller fremtidige klimaendringer. Stiftelsen skal også fremme holdningskapene arbeid for et bedre klima og miljø.
Deretter følger dette oppgulpet på websiden deres: Vi kan ikke avvente det fremtidige tidspunkt hvor vi har skaffet oss vitenskapelig visshet om klimaendringenes årsak og virkninger…… Av hensyn til kommende generasjoner er vi nødt til å handle på grunnlag av det vitenskapen forteller oss i dag.
Man innrømmer altså helt åpent at det ikke er visshet for klimaendringenes årsak, eller sagt på en annen måte; Man setter seg på sin moralske høye hest og arbeider med å spre uviten for at Norge skal få brukt et tresifret antall milliarder på noe som kan være helt meningsløse klimatiltak – samtidig som nesten en milliard mennesker mangler noe så elementært som rent drikkevann og elektrisitet.

Deltagerne i stiftelsen
Nansensenteret er stiftelsens vitenskapelige halmstrå som et såkalt uavhengig og ikke-kommersielt forskningsinstitutt tilknyttet UiB som driver forskning på klima og miljø, og i denne forbindelse bare interessant fordi de er medaktør i det mer diskrediterte Bjerknessenteret.
Stiftelsen Fritt Ord har som formål «å verne om og styrke ytringsfriheten og dens vilkår i Norge, særlig ved å stimulere den levende debatt og den uredde bruk av det frie ord». Ved et tilfeldig sammentreff gir deltagelsen her utslag i at man styrker en allerede mektig klimalobby som har tilnærmet meningsmonopol, samtidig som det er umulig å få øye på et tilfelle av at Fritt Ord faktisk har gjort noe andre steder for å styrke ytringsfriheten i Norge på klimadebattfeltet.
Sparebanken Vest skal naturlig nok administrere mest mulig av den pengestrømmen som går fra våre myndigheter og til det Prof. Rögnvaldur Hannesson i en kommentar i DN har beskrevet som en arme av sjarlataner som dominerte her hjemme i klimadebatten, og det er derfor nødvendig for banken å være mest mulig klimakåt. Mon tro hva bankens styre sier den dagen de oppdager at noen har løyet til dem og at det ikke har vært global oppvarming i snart 19 år og at det heller ikke eksisterer et eneste bevis for at våre «utslipp» av CO2 påvirker klimaet målbart?
ClimateCultismNår det gjelder Halvor Nordhaug som siden 2009 har vært Biskop av Bjørgvin (følg lenken og ta kontakt) så burde han av sin omgangskrets bli minnet om at hubris ikke er av det gode, spesielt ikke når man her bygger opp om andres klimareligiøse vrangforestillinger. Det eksisterer ingen bevis for at skaperverket er truet av plantematen CO2.

At en biskop i vår statskirke engasjerer seg i en konkurrerende religiøs sekt er oppsiktsvekkende, spesielt når dette engasjementet bidrar til at de fattige i verden i økende grad blir holdt nede i fattigdom, mens spekulanter blir rikere og rikere.

Klimapropaganda
Denne stiftelsen som nå feirer seg selv med pomp og prakt,er storprodusent av klimapropaganda med alt som hører til av fornybare bærekraftfloskler. Sist ut er deres hefte «Slik kan Norge gjøre en forskjell» som inneholder hele 16 ulike tragikomiske innslag fra aktørene i Norges klimaindustrielle kompleks, med Anders Bjartnes som den politisk korrekte redaktør. Heftet er støvsugd for fakta, noe som er helt naturlig siden fakta forlengst har opphørt å spille noen som helst rolle for de mange aktører som opptrer i heftet. Dette er helt utrolig lesning dog med fare for at leseren påføres overdose og heftet anbefales til enhver psykologistudent som ønsker fordypning i fenomenet gruppetenkning,

Gamle havnivåskremsler resirkuleres
Her finner du innslag fra bukkene som alt for lenge har passet havresekken (Cicero og Bjerknessenteret), med Eystein Jansen i sin sedvanlige rolle som Bergens ledende havnivåskremmer: «Fra tidligere varmeperioder vet vi at mer enn to grader global temperaturstigning gir minst 10 meter havstigning i en langvarig prosess som vi ikke kan stoppe når den først er satt i gang.» Å minne Hr. Jansen på at havet utenfor Bergen faktisk synker med 5,2 cm pr 100 år, det er som å skvette vann på gåsa, men andre lesere er muligens opptatt av faktaene.

Kristin Halvorsen spiller tobakkskortet
i et lengre innslag som er heller håpløst og avslutter med korstoget mot kull, uten å ense at hun formidler usannheter i en skala som vi ikke har sett i Norge siden solkorsgjengen herset med lærerne under siste krig. Her forteller hun at sol og vind er gratis, men pussig nok opplever ikke konsumentene i Tyskland noe til det, siden de der er tvunget til å subsidiere energi fra sol og vind med opptil 10 ganger markedskrisen for energi – fra sin egen lommebok. I mellomtiden har India forlengst annonsert en dobling i eget kullforbruk på 5 år, Kina ferdigstiller minst ett kullkraftverk hver uke, mens land som Tyskland, Tyrkia og Polen også satser stort på økt forbruk av kull.

Det Norske Veritas og KLP
markerer seg begge som usedvanlig klimakåte med langdryge floskelsamlinger penneført av hhv Bjørn K. Haugland som konserndirektør for Teknologi og Bærekraft og Eli Bleie Munkelien som leder KLP’s avdeling for samfunnsansvar og virksomhetsstyring. Sistnevnte mener at privat kapital kan bidra til å etablere infrastruktur som støtter det grønne skiftet. Her går det utforbakke med forvaltningskapitalen til KLP, med mindre det er mulig å finne en enda større idiot som kan overta KLP’s grønne skifte på et senere tidspunkt.

Veritas som nå kaller seg DNV-GL er en solid klimaaktør, og ledelsen sitter til og med i styreverv i Indiske TERI, som er instituttet til den skandalebefengte jernbaneingeniør Pachauri som i mange år ledet FN’s Klimapanel før han brått måtte gå av grunnet omfattende seksuell trakassering av TERI’s kvinnelige ansatte.
Bjørn K. Haugland vet akkurat som Ole Brumm ikke hvor han skal gå, men er opptatt av å gå dit samtidig som han har forspist seg på kinderegg:  Vi vet ennå ikke helt hvor dette grønne skiftet tar oss. Men vi vet at vi må være fremsynte, tilpasningsdyktige og satse der vi er gode. En grønn maritim næring er i så måte som et «kinderegg» med trippel gevinst; det vil fremme utviklingen av ny teknologi, det er bra for norsk verdiskaping og det er bra for miljøet lokalt og globalt.

Lavmålet i heftet er…
det hard konkurranse om. Venstres fylkesvaraordfører i Hordaland har en særdeles sterk søknad i klimakloveri med tull om nullutslippsteknologi for ferger, med en sterkt ønske om at staten tar det meste av regningen for dette, men premien går til Arvid Nøttvedt som adm. dir ved Christian Michelsen Research as (CMR) i Bergen, der han er engasjert i ledelse av store forskningsprogrammer og initiativ knyttet til karbonfangst og –lagring. Nøttvedt har 20 års erfaring fra Norsk Hydro der han arbeidet innen olje og gass, forskning, boring, feltutvikling og drift. Han har en doktorgrad i geologi fra Universitetet i Bergen og er for tiden styremedlem i Norsk Klimastiftelse.

Nøttvedt kjenner som geolog til faktaene, i motsetning til de øvrige aktørene i denne stiftelsen som stort sett opptrer som nyttige idioter i en prosess hvor de ikke har noen forutsetninger for å forstå hva som foregår – utover at her skal det bæres kraftig med subsidier fra det offentlige og over i andre lommer. Forhåpentligvis vil han som pensjonist om noen år skrive en riktig så fornøyelig bok om hva som egentlig foregikk bak kulissene i det intenst klimakåte Bergen og i særdeleshet om alle pengene som ble borte i Norges gjentatte satsninger på CSS-teknologien. I likhet med Stoltenberg greier neppe Bergen å finne riktig planet med sin månelanding.

Kavlifondet
Kavlifondet har merkelig nok sin logo på websiden til denne klimastiftelsen, og vi minner derfor om følgende anekdote: For noen år siden traff en av verdens ledende og mest respekterte klimaforskere på en kollega i samme kategori i korridoren i Klimapanelets hovedkvarter i Sveits. De fant begge raskt ut at de var ekspertkommentatorer til siste hovedrapport og således helt uskyldige, men samtalen åpnet med denne setningen: Hva gjør en respektabel mann som deg på et sted som dette?

Legg inn en kommentar