Mislykket jakt på klimabevis

Klimanytt 114, av Petter Tuvnes og Jan Erik Solheim

Hittil er det ikke funnet noe konkret bevis i form av faktiske målinger eller observasjoner for at den relativt svake globale oppvarming og øking i CO2 de siste 150 år er menneskeskapt, til tross for 30 års intens klimaforskning. FNs klimapanel IPCC påstår i den siste rapporten AR5 at panelet er 95 % sikre på at mer enn 50 % av oppvarming siden 1950 skyldes utslipp av CO2 fra menneskelig aktivitet, men dette er synsing eller politisk vedtak og heller ikke basert på riktig bruk av vitenskapelig statistikk..

Myten om den menneskeskapte oppvarming
Det har vært mange forsøk på å vise at oppvarmingen er uvanlig og må skyldes økt CO2. IPCC har nå selv utelatt det opprinnelige beviset – ”hockeykøllegrafen” til Dr. Michael Mann – som har vist seg å være sluttresultatet av en uredelig vitenskapsprosess. Det ble klart at Manns graf var basert på tvilsomme data fra årringer i tre og feil bruk av statistikk (KN55), og statistikkbruken var så grov at den alene ugyldiggjorde forskningsresultatet iht Wegman-kommisjonen. Nylig har det dukket opp nye forsøk på ”bevis”.

co2-forcing-barrow-ak2«Beviset» fra tidsskriftet Nature
Nature publiserte i februar en artikkel av Feldman Et Al med tittel «
Observational determination of surface radiative forcing by CO2 from 2000 to 2010.» Den sentrale påstanden er at det er målt at CO2 absorberer og stråler ut varme i atmosfæren, og dette promoteres i media og av Cicero som et konkret bevis for menneskeskapte klimaendringer, se figur 1 venstre som viser Alaska-målinger 2000-2010. Orange: variasjon av CO2 i ppm. Blå: endring i påstått strålingspådriv i W/m2 fra atmosfæren.

Det er målt et økt strålingspådriv på 0,2 ±0,06 W/m2 i den del av spektret der CO2 absorberer stråling, og dette stemmer med teoretisk beregning som gir 0,2 ±0,07 W/m2. Med en klimafølsomhet på 1 ºC ved dobling av CO2 (se KN 110) skulle dette gi en oppvarming på 0,08 ºC per tiår. I Nature artikkelen står det at de målte variasjonene i fuktighet og temperatur er langt større enn de målte og beregnede variasjonene som skyldes CO2

KN114_fig2Vann er vått!
Men at CO2
 absorberer varmestråling er allerede kjent, så dette beviset stiller i klassen «vann er vått». Med mer CO2 vil utstråling fra toppen av atmosfæren skje fra et høyere (kaldere område). For å kunne balansere innkommende stråling fra sola må dette området varmes opp, og gi endring av temperaturgradienten i atmosfæren (lapse rate), noe som skjer termodynamisk. Temperaturvariasjonene i atmosfæren avhenger av atmosfærens sammensetning og tyngdekraften. Hele atmosfæren må varmes opp for å oppnå en slik balanse. I måleperioden har atmosfæretemperaturen vært konstant (UAH og RSS satellittmålinger). Økt strålingspådriv har heller ikke hatt noen konsekvens for lokal temperatur ettersom f.eks. januartemperaturen i Alaska sank med 4 ºC i måleperioden, se figuren over til venstre med januartemperatur i Alaska fra 1918-2012 med rekordkulde i 2010!

Målingene beskrevet i Nature, er gjort på klarværsdager. Betydning av skydekke, kosmisk stråling etc. er ikke drøftet. Varmetransporten fra ekvator bestemmer temperaturen i de høyere luftlag i arktiske strøk (se prof. Lindzens foredrag).

Målingene ble gjort i en periode med naturlig oppvarming av Stillehavet (PDO fra La Nina til El Nino). Da vil det gasse ut mer CO2 fra havet i samsvar med naturloven om absorbsjon av gass i væske (Henrys lov), altså er ikke CO2 økningen menneskeskapt. Det er kun 4% av atmosfærisk CO2 som kommer fra fossile kilder. I følge teorien om global oppvarming skulle det gi 0,003 ºC antropogen oppvarming per tiår. NASA CERES data viste i samme periode økt stråling ut fra atmosfæren mens klimamodeller viste mindre stråling ut, noe som da skulle tyde på at økt CO2 gir økt global avkjøling (KN110)!

Virkning av økt CO2 er neglisjerbart
Endringer i CO2 de siste 20 år på ca. 10 % til dagens 400 ppm i atmosfæren har ikke gitt noen målbar virkning på global temperatur. Det er helt andre fenomener som styrer global temperatur enn CO2, hovedsaklig solen, vulkanutbrudd, kosmisk stråling, hav og skyer, noe som er omtalt i Klimanytt mange ganger. Det nye ”beviset” holder ikke. Virkningen av økt CO2 fra menneskelig aktivitet på 15-20 ppm i atmosfæren er neglisjerbart i forhold til andre faktorer som styrer klimaet

KN 115 vil omhandle bevismyten om den troposfæriske hotspot
Neste Klimanytt vil ta for seg en annen klimamyte, den troposfæriske ”hot spot” ved ekvator, som i årevis ble påstått å være der som en manifestering av den menneskeskapte oppvarming. Klimaalarmistene prøvde lenge å nekte for at denne ikke eksisterte og endte i økende grad med å påstå at denne ikke-observerte varmen hadde gjemt seg i havdypet – formodentlig ved hjelp av den mytiske fysiske mekanisme teleportasjon.

 

 

Legg inn en kommentar