Er miljøstiftelsene blitt et demokratisk problem?

Professor i arkitektur Harald Røstvik spør i Finansavisen onsdag 10.juni om NGOer som Zero og Bellona har blitt et demokratisk problem, jfr oppslaget «Mener miljøorganisasjoner skremmer fagfolk fra debatten.» Det har etterhvert vokst opp en innflytelsesrik lobbyindustri som på en profesjonell måte dominerer mediene i Norge med en enkel og tøff argumentasjon rett fra kloakken. De kommer til orde istedet for fagfolkene som har kompetanse og kunnskap og de greier med ulike midler å true stadig flere fagfolk til taushet eller de opparbeider seg et meningsmonopol i mediene.

Bellona bak to kjempeskandaler
Prof. Røstvik mener i et større oppslag i Finansavisen at spesielt Bellona står bak de to skandalene med dieselbiler og månelandingen på Mongstad. Først skjøv Bellona de kreftfremkallende dieselpartiklene under teppet, deretter solgte de dieselbilene som klimaredningen til de noe naive SV-politikerne med søkke, snøre, sluk og resten av fiskestanga. SV står nå igjen på scenen ribbet for troverdighet og under sperregrensen etter at de lot seg lure av Bellona. Ved et pussig sammentreff ser det ut som om MDG høster den politiske gevinsten av denne SV-tabben.

Månelandingen på Mongstad førte til en direkte pengebruk på ca 7,5 milliarder og et ukjent indirekte beløp. Alt tatt fra din lommebok via statskassen. Bellona gir ikke opp og selger nå månelandinger i øst og vest til naive politikere, bl.a til Oslo Kommune hvor SV, Venstre og Høyre strides om hvem som skal få æren for dette våset høyst nødvendige klimatiltaket. I denne prosessen er det viktig for Bellona at ikke andre får komme til orde, får offentligheten tilgang til faktaene så rakner pyramidespillet til Bellona og resten av aktivistene.

Ideelle stiftelser
Zero alene ble tildelt 2,4 millioner fra departementene i 2014 og driver konsulentvirksomhet mot det offentlige uten å betale skatt eller moms, fremdeles iht Finansavisen 10.juni. Spesielt Zero har knyttet tette bånd til de mange aktører i fornybarklyngen, en bransje som trenger enorme offentlige subsidier for å få lønnsomhet i sine mange håpløse vind- og solprosjekter. Målet for spekulantene i fornybarhet er selvsagt å få kloa i minst like mange subsidier som bøndene og det hele begrunnes med den ikke-eksisterende klimakrisen samt en skog av bærbare floskler som «det grønne skiftet.» Sammen bærer disse NGOene og deres fornybar-allierte enorme summer fra statskassen og over i eget reir. Taperne er i første rekke de mange miljøene med dyktige forskere som blir forbigått og i andre rekke oss som betaler for dette gildet med en stigende mengde av stadig mer kreative former for klimaavlat og andre avgifter.

Angrep er det beste forsvar
Finansavisen skriver om fagfolk som ikke tør å stå frem med eget navn fordi belastningen er for stor ved å stå frem med et standpunkt som ikke harmonerer med det miljø-NGOene mener. ZERO svarer – helt forutsigbart – med å gå til angrep på Finansavisen.

GLOBAL-WARMING-CARTOONOpplysningstiden er over
Det pinlige faktum er de mange akademikere som gjennom flere tiår har blitt straffet med tap av forskningsmidler, manglende stillingsopprykk og tilhørende tap av inntekt, bare fordi de har andre meninger enn det miljø-NGOene har og fordi disse aktivistene og deres allierte skal true opponentene til taushet.

Klappjakten disse NGOene driver på våre akademikere har langt på vei ført til at vi ikke lenger har en fri akademisk debatt eller meningsutveksling på våre universiteter. I det akademiske tomrommet oppstår så absurde myter av typen «oljeindustrien er subsidiert» og «CO2 er en forurensning». Alle som tar til motmæle mot aktivistene utsettes for en flom av kloakk, her inngår klassisk Ad Hominem, systematisk mistenkeliggjøring og annen kloakkargumentasjon samtidig som aktivistene henter en strøm av penger som konsulenthonorarer fra industrien hvor mange har funnet ut at det er bedre å betale dem som velvillige lobbyister fremfor å ha dem hengende i skorsteinene med mye skrik og skrål.

En klammende politisk korrekthet
Jakten på ny kunnskap på våre universiteter er erstattet med en klam politisk korrekthet og en religiøs tilnærming diktert av de grønne aktivistene på stadig flere fagområder. På mysteriøst vis går våre politikere til disse aktivistene for å få råd, siden de selv ikke har noen kompetanse på miljø eller klima, samtidig som et ulidelig kunnskapsløst støynivå i våre medier – iscenesatt av de samme NGOer – søker å hindre politikerne i å tenke selv. De samme høyrøstede NGOene – finansiert av de samme politikerne – jobber iherdig for å innbille politikerne at det er flest stemmer å hente ved å danse etter NGOenes pipe.

Er demokratiet truet?
Disse stiftelsene har som alle andre en gjennomtrekk av personale og en del av disse havner etterhvert i passende stillinger i mediene eller i deres eget lille miljøparti MDG. Gode eksempler på medier som nesten uten unntak er blitt institusjonelt uredelige på felter hvor miljø-NGOene har en egeninteresse er NRK og Dagens Næringsliv. Spesielt sistnevnte har ved et pussig sammentreff sluttet å bringe til torgs redelig stoff om klima og miljø, med mindre hensikten er å støtte en hekseprosess på dyktige fagfolk slik vi nylig så det i Stavanger. Her er et godt eksempel på journalistikk fra kloakken denne avisen bringer til torgs når det gjelder miljø og klima.

Indoktrinering i skolen
Samtidig sørger et nettverk av grønne aktivister for å forfatte skolebøkene, hvor naturfaget i særdeleshet er blitt utsatt for den grønne religionen. Indoktrineringen i skolen på miljø og klima er omfattende og etterhvert som noen av elevene senere returnerer som godt hjernevaskede lærere så sluttes ringen. Et eksempel på slik hjernevask gjennom bøker i naturfaget er Cappelen Damms Nova 10 som kommer i skolen høsten 2015, hvor kapittel 2 skrevet av WWF-aktivisten Erik Steineger sauser sammen miljø og klima med en rekke hårreisende påstander blandet med grønne myter. Blant annet leser vi at temperaturen skal stige med flere grader frem mot 2025 dersom utslippene fortsetter som nå!

(Edit 13.juni) Hvor står Prof. Røstvik?
Kritikken er drepende og går på det demokratiske underskuddet i den grønne bevegelsen. Kommer så dette utspiller fra en ideologisk eller politisk fiende av de grønne? Eller kommer den fra en av deres egne og blir dermed enda mer dødelig for de som kritiseres?
Døm selv etter å ha lest hva den bærekraftige Prof. Røstvik skriver her.

3 thoughts on “Er miljøstiftelsene blitt et demokratisk problem?

  1. Mulig litt på siden, men klimanettverkene begynner også å få innpass og betydning i det offentlige rom:
    CICERO har utarbeidet en økonomirapport til det G7-møtet som ble arrangert for kort tid siden:

    Klima og G7: Hvordan tette finansieringsgapet?

    http://energiogklima.no/kommentar/klima-g7-hvordan-tette-finansieringsgapet/

    Denne rapporten er lagret og gis ut på nettmagasinet ENERGI OG KLIMA. Dette nettmagasinet gis ut av Norsk Klimanettverk!

    Det betyr at CICERO samarbeider med Norsk Klimanettverk i formidling av sine rapporter. Et begynnende demokratisk problem?

  2. Mener absolutt at miljøorganisasjoner har blitt til et problem fordi de ikke kan skille mellom miljøet og klimaendringene. De snakker uten fagkunnskap og er at på til rådgivere for våre politikere. Ikke rart at mye blir feil da.

  3. En glimrende beskrivelse av vår tids største demokratiske problem. Propagandaen til klimaistene overgår kommunister, nazister, islamister og alt av autoritære bevegelser. Deres mål er å diktere andre mennesker og selv ha god fortjeneste, samtidig som de mener seg hevet over landets lover med ulovlige aksjoner. Deres våte drøm er et miljø- og klima-ISIS-land. Eksempel er hasj-Hauge i Bellona med Tesla-bil og fru hotelleier-milliardær Stordalen som skal tjene penger på mat- og klima-problematikk (intervju i TU).

Legg inn en kommentar