Virkeligheten avviker fra modellene

Klimamodellene som ligger til grunn for alle skremslene vi bombarderes med til daglig forteller oss at isen minker på begge polene og at temperaturen der stiger drastisk. Over flere år nå skulle det vært isfritt i Arktis ifølge gode gamle skremsler fra Prof Maslowski (2013), John Kerry (2014) og Prof. Wadhams (2015). I dag kan Professor Ole Humlum fortelle oss litt om hva vi kan observere ute i den virkelige verden.

Data fra den fysiske verden eller fra modellene?
Prof. Humlum som er en feltorientert geoforsker tar sitt utgangspunkt i data fra den fysiske verden, noe han har til felles med de andre 16 medlemmene av Klimarealistenes vitenskapelige råd.

Til sammenligning er lobbyistene i klimaindustrien ute med modellene sine og den lite uttalte konklusjon at det må være noe galt med virkeligheten. I disse dager er både den katolske kirke og flere norske biskoper også aktive i klimadebatten, og da utfra et religiøst utgangspunkt med derav avledete synspunkter om moral og skyldsspørsmål. Humlum er i sitt innlegg på geoforskning.no for høflig til å nevne at de som er opptatt av etikk og moral bør passe på å ha faktaene i orden. Det passer dårlig å sitte på sin høye moralske hest og formidle usannheter om klimaet i all offentlighet.

Hva kan vi observere?
Humlum ser på tiden etter 1979, som av FN’s klimapanel IPCC skal domineres av såkalte menneskeskapte klimaendringer (via våre utslipp av CO2). På geoforskning har har lagt ut følgende lekre figur og skriver følgende om havis i på de to halvkuler av jorda:

530x554_fig1Satellittobservasjonene av havisen siden 1979 viser at den på den nordlige halvkule minsker (figur 1), og spesielt raskt gikk det mellom 1999 og 2008, men senere mer sakte. Utviklingen for havisen på den sørlige halvkule er diametralt motsatt, og i stigende grad etter 2002. Summerer man de to arealene for å få den globale havisutbredelse, ser vi at denne minker frem til 2008 – 2012, for deretter å vokse igjen. I dag er det globale havisarealet derfor tilbake på nivået fra omkring 1995 – 1998, og ligger nå over gjennomsnittet for 1979 – 2014. Denne utvikling er med andre ord ganske komplisert og ikke svarende til det som klimamodellene forutsier.

Prof Humlum nevner i denne forbindelse ikke det faktum at man innen naturvitenskapen lenge har kjent til at Arktisk isutbredelse går i naturlige sykluser på 65-70 år. 1979 er en historisk topp i denne syklusen og derfor har alle innenfor den seriøse delen av naturvitenskapen forventet seg en nedgang i Arktisk havis fra 1979 på ca 30 år, fulgt av en like lang og like naturlig økning av isen.

Og temperaturene ved polene?
Deretter analyserer Humlum temperaturene, hvor den i nord var stabilt til 1994, med raskt stigning i 2-3 år fulgt av en mer langsom temperaturstigning til omkring 2011, hvoretter temperaturen gikk litt ned. Kan vi om 2-3 år konkludere med at temperaturtoppen ble passert omkring 2011?
Noen akselrasjon av temperaturstigningen i Arktis er ikke mulig å få øye på.

Konklusjonen
Humlum uttaler at tiden vil vise hvordan fremtiden blir. I motsetning til klimaindustrien og det meste av pressen i Norge har har lært seg at det ikke er den observerte virkelighet det er noe galt med. Hos Hegnar.no som er blant de mediene som lenge har vært minst klimareligiøse har man lært seg å leve med den observerte virkelighet i form av et lekkert oppslag, i motsetning til alle de andre.

Til de som fortviler over at klimakrisen nå ikke ser ut til å manifestere seg som forventet, så vil vi tilføye at alt håp enda ikke er ute. US Navy kan nemlig fortelle oss at det isfrie Arktis skal innfinne seg i 2016. Også Prof Wadhams ved Cambridge-universitetet som har mangeårig erfaring som arktisk is-profet kan berolige oss. Han har tidligere forespeilet oss et isfritt Arktis både i 2007 samt i 2015 eller 2016 og har nå på en bærekraftig måte resirkulert sin profeti til å gjelde for året 2020.

Foto_OveFortunDagens tips
Som dagens bonus bringer vi videre et lite tips fra NRK-redaksjonen i Hedmark og Oppland som har revet seg løs fra klimamodellørene og snakket med turistforeningen:
Skal du på fjelltur i Jotunheimen i nærmeste fremtid, så må du ta med deg ski eller truger.

Med «nærmeste fremtid» sikter nok redaksjonen til Sankthans om en uke, en begivenhet som er kjent i et land litt lengre øst som Midtsommeraften. Men det er tross alt grenser for hva man kan tillate seg å skrive i det klimaortodokse NRK.

Som man ser av fotoet har turistforeningen etter heroiske utgravninger i Jotunheimen nå funnet igjen sine turisthytter, og lover å holde åpent i tiden som kommer.

Hvis været tillater det, kunne man tilføye.

4 thoughts on “Virkeligheten avviker fra modellene

  1. Herr Hansen, faktum er at istykkelsen øker over mestparten av det Antarktiske kontinent, gravitometriske satelittmålinger (GRACE-programmet) viser dette klart, se f.eks. IPCC AR5 Technical Summary, Fig TS.3. Likevel er det netto smelting i Antarktis, på grunn av en dramatisk smelting av isbreene på endel av den Vest-Antarktiske halvøy. Men det skyldes ikke klimaendring. Breene smelter nedenifra pga geotermisk varme fordi det er vulkansk virksomhet i den underliggende berggrunn. Dette er grundig dokumentert, blant annet to amerikanske studier publisert i 2014.
    Daghfinn Moe

  2. Dere må huske at økningen av havisen i Antarktis kommer av at innenlandsisen smelter og kalver ut i havet. Totalt sett blir det mindre is i Antarktis

    • Herr Hansen, innlandsisen har en gjennomsnittlig årstemperatur på minus 30 grader, og er stort sett aldri over null bortsett fra en handfull dager. Hvordan greier du å få isen til å smelte ved så lave temperaturer?

Legg inn en kommentar