Klimakrisen – et tap for vitenskapen

Matt-RidleyMatt Ridley er vitenskapsjournalist og sitter i House of Lords, noe som gir ham et unikt perspektiv. Her skriver han langt og overbevisende om hvordan det er vitenskapen som taper på den langvarige klimakrisen. Mens vitenskap normalt er selvkorrigerende hvor det riktige over tid driver bort det som er galt, så viser klimakrisen hvordan dårlige ideer kan holde stand i årtier, forsvart iherdig av det prof. Ragnvaldur Hannesson her hjemme har betegnet som en arme av sjarlataner. Resultatet til nå har blitt at ideer som forlengst skulle endt på historiens søpledynge er blitt til intolerante dogmer og vi har fått en debatt hvor fakta ikke lenger spiller noen rolle. Du kan følge bloggen til Matt Ridley her.

Om Gros påstand: Det er umoralsk å tvile
Matt Ridley kommenterer denne beryktede påstanden fra Gro Harlem Brundtland fra en tale i 2007: “It is irresponsible, reckless and deeply immoral to question the seriousness of the situation. The time for diagnosis is over. Now it is time to act.”
Samt øvrige politiske uttalelser i samme gate: John Kerry says we have no time for a meeting of the flat-earth society. Barack Obama says that 97 per cent of scientists agree that climate change is “real, man-made and dangerous”.
Han påpeker at dette er en løgn, det eksisterer ingen konsensus på at det er farlig. 97%-tallet kommer fra to tekster med pseudovitenskap som ville ha brakt en homeopat i forlegenhet og en forsker som Richard Lindzen har påpekt at de som bruker 97%-tallet i debatten opptrer uredelig. Så hvorfor er det ingen som arresterer disse politikerne på slikt vås?

Skandale følger skandale!
Matt Ridley gjennomgår en del av de mange skandalene som har fulgt hverandre, fra Lewandowsky’s konspirasjoner på månelandingen, pussig nok var skandalebefengte Lewandowsky æresgjest på et seminar på BI høsten 2014 hvor også Kristin Halvorsen og Jørgen Randers opptrådte.
IPCC-leder Pachauris ville påstander om at Himalayaisen ville være borte var nok en skandale, og Pachauris samtidige fisketur etter forskningsbevilgninger til TERI gjorde det hele enda mer pinlig.
Temperaturskandalen i Australia hvor en kjent forsker stiller pinlige spørsmål rundt etterjusteringer av temperatur som endrer kjølende trender til varmende trender, og hvor resultatet er en offisiell granskningskommisjon og enda flere pinlige spørsmål.
Forskningsrapporten IPCC viste til som skulle vise at urbane varmeøyer ikke hadde forurenset moderne temperaturdata, den viste seg å være basert delvis på ikke-eksisterende data fra 49 målestasjoner i Kina, og senere undersøkelser viste så at 40% av oppvarmingen i Kina kom fra UHI-effekten.
Hockeykølla, alle klimaskandalers mor. Den fikk Matt Ridley som til da hadde vært klimaskeptiker til å ombestemme seg da han ikke kunne forestille seg at Nature ville publisere slikt uten å sjekke opp faktaene. (Edit: MR anser seg i dag for å være «lukewarmer», som altså står et sted mellom de to mest kjente hovedgruppene i klimadebatten). Men det var nettopp det Nature hadde gjort, Dr. Michael Mann hadde opptrådt uredelig og absolutt ingen sjekket faktaene før McKitrick og McIntyre startet gravingen, en prosess som tok flere år fordi Mann nektet å samarbeide.

Skeptiske blogger demokratiserer vitenskapen
Mens hovedretningen innen offisiell klimavitenskap er 120% lojal til klimapanelet og deres tidskrifter til stadighet publiserer søplevitenskap og alle pinlige fakta som dukker opp ignoreres systematisk, så har det grodd opp en skog av skeptiske blogger hvor det foregår en massiv trafikk med vital debatt og en åpen nettbasert fagfellevurdering. Steven McIntyre graver i treringer, Judith Curry briljerer om usikkerhet, Andrew Montford skriver om mediedekning og Anthony Watts graver i råtne temeraturdata. Alt dette har gjennom årene vært en fryd for både Matt Ridley og alle andre som er genuint interessert i vitenskap. Vi har mange eksempler på at fagfellevurdert forskning er pulverisert av bloggene på noen få dager og dermed har erstattet den trege og lukkede kvalitetskontrollen som overhodet ikke fungerer innen den offisielle klimavitenskapen a la IPCC. Forskerne liker ikke slikt, det er nærmest lèse majesté.

Samtidig opptrer de alarmistiske bloggene på samme vis som presteskapet for 500 år siden som hysterisk motsatte seg at bibelen skulle oversettes fra latin til lesernes egne språk. All klimaortodoksi forsvares innbitt til det siste uansett hvor mange feil som påvises, samtidig som man henfaller til ren skittkasting mot alle som viser det minste tegn til klimakjetteri.

Royal Society får sitt pass påskrevet
når Matt Ridley skriver følgende: «Venerable bodies like the Royal Society almost never criticise journalists for being excessively alarmist, only for being too lukewarm, and increasingly behave like pseudoscientists, explaining away inconvenient facts».
Etterfulgt av dette: «Excusing failed predictions is a staple of astrology; it’s the way pseudoscientists argue. In science, as Karl Popper long ago insisted, if you make predictions and they fail, you don’t just make excuses and insist you’re even more right than before. The Royal Society once used to promise “never to give their opinion, as a body, upon any subject”. Its very motto is “nullius in verba”: take nobody’s word for it. Now it puts out catechisms of what you must believe in. Surely, the handing down of dogmas is for churches, not science academies».

Klimaalarmismen har brakt vitenskapen i vanry
Matt Ridley siterer som avslutning følgende avsnitt fra boka Climate Change, the Facts 2014, en bok redaksjonen sterkt anbefaler.

«We have at least to consider the possibility that the scientific establishment behind the global warming issue has been drawn into the trap of seriously overstating the climate problem—or, what is much the same thing, of seriously understating the uncertainties associated with the climate problem—in its effort to promote the cause. It is a particularly nasty trap in the context of science, because it risks destroying, perhaps for centuries to come, the unique and hard-won reputation for honesty which is the basis for society’s respect for scientific endeavour».

I disse dager ser vi enda et eksempel på at alarmistene skrur opp propagandanivået igjen i forkant av klimakonferansen i Paris, uten å ense at de blir enda mindre troverdige og en enda større del av befolknngen nå avviser klimalarmismen som pseudovitenskap, religion og økonomisk egeninteresse.

16 thoughts on “Klimakrisen – et tap for vitenskapen

  1. Vi er langt inne i den postvitenskapelige relegiøse emosionelle verden allerede. Det finnes nok av fornuft men problemet er å få skrikende folk til å lytte til noe som helst annet en deres egen oppfattning.

    Ett lite tips hvis du er i en diskusjon med noen som bringer opp 97% enighet argumentet. Si at du også finner 97% enighet andre steder. Som valgresultat i Nord-Korea 🙂

  2. Det blir nærmest litt morsomt når hovedargumentet igjen, Steinar Hansen, er at reell forskning er kjøpt og betalt av de vanlige mistenkte. Særlig når det fro det meste er de vanlige mistenkte som tjener aller mest penger på «grønn industri» for tiden. Du tror vel ikke for alvor at fossilindustrien sitter på gjerdet og tviholder på gammel teknologi, når den politiske hovedstrømmen støtter seg på noen som riktignok er fusk og mest fanteri,mens det subsidierte,stoore grønne toget forlater stasjonen? De er forlengst ombord, og det er forlengst de som tjener mest penger på denne «omfordelingspolitikken». De har ingen interesse av å sponse den ene siden mer eller mindre. De er tungt inne på alle sider uansett. Det er slik kapitalen fungerer,og det er slikt som skaper ufattelige formuer.

    • Du vet altså ikke at den billigste måten å få opp energi på i dag er fossile kilder? Det er det denne siden er bygget opp rundt, bare så det er sagt.

      • Når alle utgifter skal betales av selskapene selv, så er selvfølgelig fossil energi billigst, og vil være det lenge enda. Men når grønn energi subsidieres fra skattebetalere for å bli utbygd så betyr det null og niks for de som vil tjene penger, fra hvem de kommer. Det er alle verdens skattebetalere som må finansiere mellomlegget pluss påslag ved framstilling av ulønnsom grønn energi. Det eneste unntaket foreløbig er vannkraft.
        Formålet med denne siden er ikke å fremme fossil energi. Da har man bommet ganske kraftig på målet. Formålet er å la reell forskning legge premissene for produksjon av fremtidens energi, når det blir lønnsomt å framstille det. Og formålet er i tillegg,naturligvis å sørge for at politikk blir utøvd på grunnlag av virkeligheten i både natur og vitenskapelig forskning, og ikke på grunnlag av hva noen har bestemt seg for på forhånd av forskningsresultater.

        • Nei formålet med denne siden er ikke å fremme fossil energi. Men denne siden omfavner det som sin mor.

          Og den såkalte forskningen som drives av den fossile industrien (fin metafor forresten) finner bransjen fortsatt mest inntektgivende. Det må offentlige føringer til for å få til seriøs forskning

          • Når grønn energi er lønnsomt, og ikke avhengig av din og min lommebok for å være lønnsomt, så kan du være helt sikker på at denne siden også kommer til å omfavne det! Og hvorfor ikke. Men alt må tas etter tur og være forskningsbasert. Og er det noe det virkelig er forsket på i dag, og som får nesten ubegrensede midler, så er det nettopp grønn energi. Men likevel er det foreløpig umulig å finne lønnsomme muligheter for å utnytte den. Det kommer nok, men fram til da så kan man ikke drive med å fortelle eventyr. En vindmølle greier neppe å tjene seg selv inn i hele sin levetid, og så skal den i tillegg lage strøm som det skal lønne seg å selge..? Regnestykket går ikke opp, og da hjelper det ikke et dugg med å være grønn idealist. Kommunene som får disse utplasserte,er ikke så voldsomt grønne de heller, men mange vil gjerne ha vindmøller likevel. For de får mye eiendomsskatt må vite, og ganske så store ringvirkninger for lokalt næringsliv. Altså omtrent de samme argumentene som gjelder for ojlebasert industrilokalisering. Forskjellen ligger i inntjeningen for selskapene og for staten. Den oljebaserte industrien finansiere seg sjøl,mens de grønne vindmøllene må ha subsidier for å drive. Subsidiene kommer fra staten, som tar pengene fra deg og meg over skatteseddelen. Og i tillegg skal vi naturligvis betale for strømmen, som for kundene «likssom» ikke skal koste mer enn annen strøm. Synes du fortsatt det er rart at vi ikke liker å bli lurt?

  3. Matt ridley skriver «langt og overbevisende». Men hvem leser slikt? Et av hovedproblemene her, kanskje det største, er at pressen ensidig ignorerer klimaskeptiske facts. Klimaskeptikerne har mer enn nok av gode argumenter, men hva hjelper det når de ikke når frem til folk? Så kampen fremover bør i enda større grad bestå i å slå sprekker i denne muren.

    En vei bør være å gå via kjendiser og politikere. Det var med stor glede (men ikke overraskelse) jeg så Siv Jensen komme ut av «klimaskapet». Dersom man kan få flere til å følge etter må det utvilsomt skape en debatt som pressen ikke kan ignorere. Når rundt halvparten(?) av vanlige folk er skeptiske er det svært sannsynlig at det også blant våre politkere er en stor del tvilere, men som ikke tør å vise det. Etter hvert bør det gå opp for disse at de sitter mellom barken og veden. Det som er politisk korrekt i dag kan fort være risikabelt kjettersk i morgen. Når det går opp for folk flest at keiseren var uten klær vil mange måtte stå til regnskap for sin unnfallenhet.

    • En god og viktig artikkel av Geir Aaslid. Pressen ignorerer naturligvis fakta når bindingene mellom mediene og den «grønne eliten» er så sterk økonomisk. Dere skriver ikke artikler som kan skade «vår sak», så bruker vi astronomiske summer på annonser hos dere, penger de i utgangspunktet har lurt til seg av folks skattepenger, statsstøtte.

      • Miljø og klima saken er i stor grad venstresidens sak. I stor grad skapt for å fremme venstresidens løsninger og politikk. Selvfølgelig har store deler av vestlig media tatt stilling og bidrar passivt eller aktivt til å holde dette i live så lenge som mulig.

        • Det er riktig at store deler av venstresiden har omfavnet klimakrisen, spesielt SV bruker den bevisst her hjemme for å overføre velstand til U-landene siden de ikke får gjennomslag for å øke U-hjelpen. Men også de konservative i England, Tyskland og Norge (for å nevne neoen få) har omfavnet klimadogmatikken.

          Realiteten er at et usannsynlig stort antall av særinteresser har funnet hverandre her, og uansett ditt politiske ståsted (grønn, blå, rød) så er du lurt trill rundt av disse lobbyistene i klimaindustrien.

          • Jeg tror vi er enig om , Geir, at fattig-rik konflikten er så stor at noe må gjøres. F.eks at de må få tilgang på energi.
            Hvis SV-ere har klimakatastrofe som premiss, følger det ganske logisk med en solidaritetstanke at fattige land må få en kompetanse.

            Det gale her er klimakatastrofe som premiss. Jeg vil ikke gå ut fra at de bløffer om det premisset. Da du skrev «bruker den bevisst», er jeg redd det kan oppfattes som om de vet bedre.

    • Hvem leser slikt ja. Tja? Denne bloggen har en kvalitet på nivå med en middels russeavis, dere motsier dere selv og påstår dere selv sitter på den eneste sannhet og imøtegår enhver kritisk innvending med hån og nedlatende kommentarer. Så hvem gidder?

      Det er ikke slik at halvparten av vanlige folk er klimaskeptikere. Kanskje halvparten av ikke-utdannede, FrP-velgere med vanskelig oppvekst. Men ikke halvparten av «vanlige folk».

      Dere er preget av en ideologi om minst mulig statlig styring og inngripen i folks liv (for så vidt en helt legitim mening). Men dere søker desperat etter alle «bevis» på at deres verdensbilde er korrekt. Derfor er det helt greit for dere at all forskning dere støtter dere på er kjøpt og betalt av kapitalistiske krefter. Krefter som også er imot statlig styring og pålegg og dermed mindre inntjening til aksjonærene. På toppen av det hele kritiserer dere (nesten) alle verdens stater som har til hovedhensikt å gjøre verden til å bli et så beste sted som mulig å bo i om å bedrive samme bestikkelsen.

      Men jeg gidder å lese, og som dere skjønner så gidder jeg å ofre noen minutter på skrive litt også her ikke.

      Det er faktisk en del fagstoff her som det er ganske bra kvalitet på, men det er bare at konklusjonene deres er så på viddene. Nå sist da Geir Aaslid bekreftet at den kalde våren her i nord kun var et lite avvik – selv om han tidligere har brukt dette som et bevis på at den globale oppvarmingen er et falsum. Forstå det den som vil. Dere vil.

      • Klimarealistene er partipolitisk uavhengig og støtter ingen ideologi. Foreningen har derfor ingen formening om hvilken grad av offentlig styring som er riktig, så dette har Hr. Hansen tatt rett ut av løse luften.

        Det er heller ikke riktig at denne siden omfavner fossil energi. Medlemmene av KR er som folk flest interessert i rikelig tilgang på billigst mulig energi. Her i Norge er dette vannkraft, så i den grad noen energiform omfavnes av KR så er det vannkraften.

  4. Hele tema og vitenskapen er så politisert at de mer oppleves å være en del av underholdningsindustrien? De har lært av tobakksindustrien og plassert aktivister og kjøpt seg forskningsresultater som fremmer en politikk og ideologi.

Legg inn en kommentar