EU-land skroter flere klimatiltak

De siste dagene har det kommet en rekke meldinger i utenlandske medier om at planlagte klimatiltak skrotes. Vi ser kort på en rekke av disse tiltakene: Tysklands avgift på bruk av brunkull, Storbritannias tidlige kansellering av subsidier for vindmøller på land, og EU-begrensninger på «utslipp» av metan.

Ingen restriksjoner på metanutslipp
EU-landene har før sett på metan, svoveldioksid, nitrogenoksider, flyktige organiske forbindelser og ammoniakk som luftforurensende og har inkludert disse på listen over forurensninger som må begrenses med ymse tiltak. Landbruket produserer omtrent halvdelen av metanutslippene med prompende kuer og griser som største syndere. I tillegg slipper mennesket ut metan og det kryr av metanproduserende bakterier ute i naturen. Metan er hovedkomponenten i naturgass og det er selvsagt ikke til å unngå at det nå og da lekker litt fra alle rørledningene som krysser kontinentene. Landbruket står også for hele 90% av ammoniakkutslippene.
Kritikken går dels på at planen om å kutte metanutslipp med 30% innen 2030 er dobbeltregulering siden det allerede er planlagt kutt i drivhusgassene. Mens miljøaktivister, klimaortodokse forskere og enkelte politikere har hevdet – som vanlig helt uten bevis – at fortsatte utslipp av drivhusgasser vil føre til en katastrofe for landbruket, så avviser man i landbrukssektoren at det forholder seg slik. Øyensynlig er det fortsatt enkelte i EU som tør å si klart fra at CO2 er plantemat. I tillegg har landbrukslobbyen sagt klart fra at her trues matvaresikkerheten av restriksjonene ifølge dette presseoppslaget. Flere detaljer her hos GWPF.

Miljøaktivistene sprer som vanlig metanskremsler uten at de greier å være redelige, her hos EDF kan man se siste variant: Metan er nå blitt 84 ganger mer potent enn CO2 og pussig nok formidles budskapet om at oljeindustrien er den store synderen: «Methane can come from many sources, both natural and manmade. But the largest source of industrial emissions is the oil and gas industry».

Tysklands CO2-avgift på brunkull er også oppgitt
Til tross for alt det rare man leser i store deler av pressen så får Tyskland 44% av sin eleketrisitetsforsyning fra brunkull og RWE som en av de største i denne bransjen hadde forlengst sagt fra at med slike avgifter ville de stenge 2 av de 3 største gruvene og nedlegge 17 av sine 20 kraftverk. Valget var enkelt: Enten avgift med kollaps i el-forsyningen eller å oppgi en slik håpløs avgift.
Det har vært stor ståhei i Tyskland rundt dette, inklusive en større demonstrasjon i Berlin som samlet mellom 15.000 og 20.000 demonstranter som protesterte mot denne avgiften.
Tyske ARD meldte først om dette onsdag, deretter kom nyheten i Financial Times og dere kan lese en interessant melding fra Reuters her. Med både flyktningekrise og Gresk krise i EU for tiden, så er det lite å finne om slike politisk ukorrekte nyheter rundt omkring.
Offisielt vurderes flere alternative tiltak, inklusive subsidiering av store kraftselskap som RWE og Vattenfall som motytelse til en saktere utfasing av kullet. I tillegg kommer kreative forslag om å lete etter andre aktører som kan plages med restriksjoner på CO2-utslipp. Tyske jernbaner er spesifikt nevnt.

190615-MATT-web_3346700a1England skroter vindmøllesubsidier
Denne saken har fått bred pressedekning, ikke minst fordi store deler av befolkningen i landet er lut lei vindmøllene som påtvinges dem ved dekreter utstedt i Westminster, og fordi den sittende regjeringen gikk til valgkamp med løfte om vindmøllerestriksjoner. En lovendring gjør at de lokale kommunene selv kan avgjøre om de vil ha vindmøllene i sitt område heretter.
Det som skjer er at avviklingen av dagens subsidieregime skjer ett år før tiden, men iht dette BBC-oppslaget vil det føre til at byggingen av 2500 vindmøller blir kansellert. Subsidiene finansieres ved økte avgifter på elektrisitet.

Det offisielle budskapet er at man er i ferd med å nå målet om at 10% av elektrisitetsforsyningen skal være fra vindmøller, og da ønsker man ikke ytterligere utbygging fordi dette ikke er akseptablelt for forbrukerne. Dette gjelder vindmøller på land, offshore vindmøller er fremdeles så generøst subsidiert at det globalt tiltrekker seg mer eller mindre seriøse aktører. En av de som nå er på fisketur etter britiske offshore subsidier er Statoil.

Legg inn en kommentar