Klimatiltak og utslippsbaner mot 2030

Miljødirektoratet er den delen av vårt oppsvulmede klimabyråkrati som skal omsette Stortingets vedtak til konkrete tiltak etter instruks fra klimaministeriet. Herfra er det etter vedtak i stortinget om ymse meningsløse klimatiltak gått ut befaling om å sette opp et kunnskapsgrunnlag for lavutslippsutvikling. Tatt i betraktning at det i hovedsak ligger uviten bak Stortingets vedtak, så kan ikke dette gå bra, noe vi i dag gir eksempler på. Det viser seg at skogen i Norge skal hogges ned for å redde verden fra klimakatastrofen.

Berget som fødte en mus
Miljødirektoratet har nå avgitt en rapport datert 24.juni 2015, tildelt nr M-386 med tittel som i overskriften og den helt ufrivillig tragikomiske undertittel kunnskapsgrunnlag for lavutslippsutvikling. Den kan lastes ned herfra.
Bakgrunnen er konkret at Norge vil ta på seg en betinget forpliktelse om minst 40 prosent utslippsreduksjon i 2030, sammenliknet med 1990-nivået. Rapporten som er fase 3 i en omfattende byråkratisk papirmølle tar for seg alle tenkelige og en del utenkelige forhold som kan reguleres. Den gir bl.a en gjennomgang av mulige tiltak som kan realiseres mot 2030 og effekt av ulike tiltakspakkene fordelt på kvotepliktig og ikke-kvotepliktig sektor. Rapporten inneholder 84 tiltaksbeskrivelser. Disse beskriver hva tiltakene går ut på, utslippsreduksjonspotensial og grove kostnadsestimater.

Klimapanelet utsteder retningslinjer
FNs klimapanel har publisert retningslinjer for rapportering (IPCC, 2013) og for beregning av klimagassutslipp som alle landene må følge. Nytt er det at Metan (CH4) vektes 19 prosent høyere, og lystgass (N2O) og SF6 vektes henholdsvis 3,9 prosent og 4,6 prosent lavere enn før. Klimabyråkratiet har altså oppgradert trusselen fra prompende kuer og sauer i forhold til trusselen fra brusen i brus.

Klimaproblemet
er definert som våre men ikke naturens utslipp av klimagasser med unntak for den viktigste klimagassen vanndamp som overhodet ikke er nevnt til tross for store industrielle utslipp. Utgangspunktet er altså helt i samsvar med Ibsens berømte ordtak om utgangspunktet og resultatet. Alt er delt inn i kvotepliktig og ikke-kvotepliktig sektor og det er satt opp tre tiltakspakker som følger:
Tiltakspakke 1 inneholder tiltak med antatt tiltakskostnad under 500 kroner per tonn CO2-ekvivalent og som er vurdert å være mindre krevende å gjennomføre. I tillegg er det lagt til grunn at politiske mål og tiltak som allerede er vedtatt, men som ennå ikke er inkludert i referansebanen, blir gjennomført i tiltakspakke 1.
Tiltakspakke 2 inneholder tiltak med antatt tiltakskostnad opp til 1500 kroner per tonn CO2-ekvivalent og som er vurdert som mindre eller middels krevende å gjennomføre.
Tiltakspakke 3 inkluderer alle kvantifiserte tiltak – også dem som har antatt tiltakskostnad på over
1500 kroner per tonn CO2-ekvivalent og er vurdert som mer krevende å gjennomføre.

Hvilken type lidelser skal vi påføres for at byråkratiet skal nå sine mål?
Blar man lengre ned finner man mer konkret hva som skal gjøres i form av denne fordelingen:
Fordeling av utslippsreduksjoner i transportsektoren i tiltakspakke 1 til 3:
 Innføring av null- og lavutslippsteknologi: 75%, 58% og 48%
 Innblanding av biodrivstoff: 19%, 31% og 40%
 Transportreduksjon/-omfordeling: 6%, 11% og 12%

Byråkratiet har også en ønskeliste over tiltak i pakke 3 som skal innføres innen 2020:
Fullskala CCS på Norcem Brevik, økt bruk av biokull i ferrolegeringsindustrien, overgang til bruk av hydrogen på Tizir, innen veitransport dekkes 21 volumprosent av bensinforbruket av bioetanol og 20,5 volumprosent av dieselforbruket av biodiesel i 2020 samt elektrifisering av Hammerfest LNG

Klimanytale: Transportreduksjon og biokull
Klimanytalebegrepet transportreduksjon innebærer nullvekst i personkilometer dvs restriksjoner for hvor langt hver enkelt av oss får lov å kjøre i egen bil, hvis vi overhodet får lov å kjøre (tiltakspakke 2). Behovet for bil skal begrenses ved at samlet antall kjørte personbilkilometer i 2030 skal holdes på 2016-nivå til tross for en sterkt økende befolkning! Virkemidlene inkluderer flere bompengerordninger og fjerning av parkeringsplasser samt at 60-100% av nybilsalget skal over på nullutslippskjøretøy. Nullutslipp gjelder presumptivt ikke sjåfør eller passasjerer som inntil videre tillates å puste ut uten katalysator. Hverken fiskeriflåten eller lasteskip slipper unna, de skal gå over til vegetabilsk olje!
Dette tiltaket skal følges opp i tiltakspakke 3, hvor man har valgt seg ut Norges 13 største byer hvor bileierne skal trakasseres til å redusere bilbruken med 10% mot 2030 til tross for en forventet betydelig befolkningsøkning. Av en eller annen pussig grunn er tiltaket klassifisert som krevende.
Trenden med at jernbanen mister andeler av varetransporten skal reverseres for å redde verden. 5% av innenriks varetransport skal overføres fra vei til jernbane eller sjø. Lastebilhaterne i miljødirektoratet skal følge opp dette med ytterligere to tiltak som skal fjerne 20% av varetransporterende lastebiler fra veiene.

Sementproduksjonen i Norge skal øyensynlig gjøres ulønnsom med sin egen tildelte månelanding og spesielt illustrerende for den omfattende uviten i vårt klimabyråkrati er den fikse ide at vi redder verden hvis man innen ferrolegering går over til biokull. Ja, dette er klimanytale for trekull, her skal det hugges ned enorme mengder skog i ett eller annet land for å lage trekull. Karbonet i trekull har øyensynlig en magisk egenskap det ikke deler med karbonet i kull ifølge kongerikets klimabyråkrati! Dette er beskrevet på side 85-86 hvor man ser for seg en lysende fremtid for trekullindustrien i Norge: Norsk trekullproduksjon vil potensielt kunne bidra til teknologiutvikling, verdiskaping og sysselsetting. Riktig sikre på at dette er mulig er ikke byråkratene, som gjerne vil sysselsette seg på en videre utredning, inklusive: Et alternativ til norsk trekull kan være import av bærekraftig trekull fra tilstrekkelig regulert plantasjedrift og trekullproduksjon i utlandet.
Her vil vi tilføye at det er mye igjen å utrede, det mangler en kost-nytte-utredning av besparelsene med kortreist trekull og vi vil spesielt anbefale en fornybar avtale om trekullproduksjon fra de mange skogteigene Norge har kjøpt i ymse U-land for å bevare disse karbon-deponiene. Her må det da være store besparelser å hente siden Norge allerede eier råvarene? Siden Miljødirektoratet fabulerer om bærekraftig trekullimport må man spørre seg om de nå anser karbondeponering i trekull for å være likeverdig med karbondeponering i levende trær?

Grønn_Teknologi_Anno1940Mest iøyenfallende er den enda fiksere ide at over 20% av det samlede bensin- og dieselforbruk skal erstattes med biodrivstoff i pakke 1, økende til 40% i pakke 3. Man undres stort over at dette byråkratiet ikke vet hva som skjedde sist storskala bruk av biodrivstoff ble forsøkt (se bildet til venstre). Muligens er tiden moden for å resirkulere farfars knottgenerator som bærekraftig lavutslippsteknologi.

Spørsmålet er igjen: Hvilket land skal lide for dette ved å lokkes eller tvinges til å produsere biodrivstoff? Igjen ser vi at Norge skal bli verdensmester i noe, denne gangen er det som bioenergiprodusent til tross for at nesten 2/3 av landets areal er dekket av fjell.

«Vår konklusjon er at økningen i etterspørsel etter bioenergi som følge av tiltakspakkene i hovedsak
vil kunne dekkes av norsk biomasseproduksjon».

Vet de ikke at bruk av biobrensel øker utslippene?
Det har lenge vært massiv kritikk mot bruken av biodrivstoff for å få ned forbruket av diesel og bensin. Enten bruker man matjord og lager biobrensel av f.eks mais, med det resultatet at maisprisene stiger og forårsaker sult hos de fattigste. Eller så raserer man regnskog og annen skog for å dyrke egnede planter på nytt areal. Det er lenge siden forskningen bekreftet at dette forårsakte økte utslipp slik at det kan gå hundrevis av år før regnskapet for utslipp går i ønsket retning.
Svenske Jacob Nordangård som har tatt sin doktorgrad på historien om biodrivstoff i EU, har forlengst påpekt i debatten i hjemlandet at hvis man hugger ned all svensk skog for å lage biodrivstoff, så får man ikke mer biodrivstoff enn det som trengs for å drifte skogsmaskinene.

Ingen ende på eksotiske påfunn for å redde verden
For konsulentbransjen er dette gefundenes fressen, bl.a har Gassnova kommet med en idestudie hvor Oslos forbrenningsanlegg for søppel skal utvikles til et storskala CCS-anlegg. Ansvarlig Venstre-byråd i Oslo har forlengst hjernevasket seg på dette prosjektet og underveis har utvilsomt Gassnova fakturert med gaffel. For de som er ukjent med Gassnova så er de opprettet for å realisere CCS-prosjekter i Norge. Erfaringen fra første månelanding tilsier at jobben deres er å tilintetgjøre våre penger.

Innenfor jordbruket er det blitt utredet et nytt tiltak som sauser sammen et sunnere kosthold med klimakrisen, «overgang til et kosthold med mindre kjøtt og sukker» (Bioforsk, 2015). Større inntak av vegetabilsk og fisk (uten CO2) skal kompensere for dette. Akk ja, de gale har det godt.

CCS – Mongstad II
På side 109 kan vi lese om neste forsøk på månelanding på Mongstad, hverken Gassnova eller byråkratiet har øyensynlig lært det minste av første landing.Man forutsetter et operativt anlegg fra 2030 men er likevel usikre på potensialet for utslippsreduksjoner. Merverdi skal være garantert: Prosjektet vil gi merverdi i form av læringseffekter langs hele kjeden for CO2-fangst og lagring…

CCS- Yara Porsgrunn
Det lille Norge har igjen av industri er forlengst saumfart på jakt etter utslipp. Ammoniakkfabrikken deres er valgt ut som neste offer siden de ventilerer 200.000 tonn CO2 årlig til atmosfæren. Rapporten nevner også ytterligere 200.000 tonn som fraktes videre til næringsmiddelindustrien, dette blir til brusen i brus (og øl) og havner selvsagt også i atmosfæren ad noen flere omveier, men blir merkelig nok ikke gjenstand for klimatiltak.
Forurensningsloven er brukt for å pålegge utredninger av CCS, samt å pålegge CCS på gasskraftverk.

Både i pose og sekk
Miljøbyråkratene har fått med seg litt naturfag på skolen, blant annet at skogen opptar CO2 fra atmosfæren. De er derfor opptatt av tiltak som kan bidra til økt skogsopptak av CO2. Redusert avskoging og ymse annet er omtalt i Regjeringens satsing på skog. Målet er å sitte med så mye skog som mulig for å kunne trekke fra for den i det store klimaregnskapet. Samtidig skal de øyensynlig hogge store mengder skog for å produsere trekull og biobrensel til erstatning for fossilt brensel. Logikken her er ikke lett tilgjengelig for oss som ikke er byråkrater i miljødirektoratet.

Skuffende avslutning
På side 227 i denne omfavnsrike rapporten kommer vi omsider til jordbruket som i 2013 var ansvarlig for utslipp av 4,7 millioner CO2-ekvivalenter hvorav metanrap og metanpromp fra husdyr står for over halvparten. Da byråkratiet for all del må bevare sin selvrespekt i sitt viktige arbeid for å redde verden, så er dette omtalt bare som «metan fra husdyr» og vi får dessverre ikke se hva byråkratiet ser for seg av konkrete tiltak mot kupromp. Men fra forskningsrådet vet vi at de følger med på banebrytende kuprompforskning i Skottland, fordi iht politisk korrekthet promper kua tilstrekkelig til at vi kan bli utsatt for farlig stråling fra verdensrommet! Grunnet lukt er forskningen forbundet med stort ubehag, og det later til at fase 1 derfor er å finne kosthold til kua som reduserer luktproblemet i labben. Store mengder krydderurter i foret later til å være løsningen, men om vi dermed får melk med timian- eller myntesmak sier ikke forskningsrådet noe om. Også forsøk fra Wales med hvitløk tilsatt kuforet er kjent for vårt ekspanderende hjemlige forskningsmiljø for prompende drøvtyggere.

Cicero og det kuprompskapte klimaproblem
Også ved Cicero har de vært opptatt av det kupropmpskapte klimaproblem, ifølge klimaforsker Kristin Rypdal som uttaler til VG at «også i Norge er drøvtyggere den viktigste kilden til utslipp av klimagassen metan.» Det er derfor bare naturlig at grønne byråkrater ser det som livsnødvendig å redusere vårt forbruk av storfekjøtt med 25% frem mot 2030.

4 thoughts on “Klimatiltak og utslippsbaner mot 2030

  1. Rett og slett skremmende lesing! Det er tydelig at nå skal resten av næringslivet legges ned. Godt vi har et stort oljefond vi kan tære på til fornuften er tilbake og bakkekontakten igjen er opprettet.

    • Hei. Hadde det vært så vel. Oljefondet er allerede brukt opp flere ganger på utestående pensjonsforliktelser (større enn oljefondet), etterslep i offentlig vedlikehold (minimum 3000 milliarder) og masse annet våre folkevalgte sløser bort penger på. Vi har også mer gjeld en Hellas. Vi bare vet det ikke. I Sveits er utgifter til helsevesen ca. 1600 dollar/innbygger; i Norge ca 4400/innbygger., men Sveits er ranket høyere i kvalitet på helsetjenester. Forklaring: Sveits har privat helsevesen og private forsikringsordninger, mens i Norge er det offentlig motpol. Norge minus olje er lik Hellas. Norge er kjørt. Ødelagt over mange år med sosialistisk politikk.

      Les min artikkel i http://www.nytid.no om konsekvenser av oljeformuen, så får du mer om dette. Mvh Hans E. Olav.

  2. Hvor mange byråkratidioter har staten ansatt til å drive med dette tullet, som alle vi andre må betale for? Og, er det ingen som skjønner at dette er idioti?

Legg inn en kommentar