Hva er felles for USA’s vitenskapsakademi og Nord-Korea?

USA’s vitenskapsakademi (NAS) har nominert sin neste leder, etter prinsippet et medlem har en stemme og det er en kandidat til ledervervet. Dette prinsippet har de øyensynlig arvet fra Stalin’s Sovjetunion og Nord-Korea. Vi ser nærmere på hvilke anti-vitenskapelige verdier den nye lederkandidaten står for. NAS har drevet med en utidig sammenblanding av politikk og klimavitenskap i flere tiår, så endringen er ikke stor.

US National Academy of Science
omtales vanligvis med forkortelsen NAS. Det ble stiftet i 1863, har ca 2200 medlemmer og til tross for at de interne reglene tilsier at medlemmene kan nominere flere kandidater, så har dette aldri skjedd. Nåværende leder, Ralph J. Cicerone som er atmosfærefysiker har sittet i to perioder og kan ikke gjenvelges. Valget skjer i desember og den nye kosten tiltrer halveis ute i 2016.

Ledelsen er preget av politisk korrekthet i en grad som er utenkelig i Det Norske VItenskapsakademiet og har nominert aktivisten og geofysikeren Marcia McNutt (født 1952). Hun har et professorat fra MIT fra 1968 og er i dag sjefsredaktør i» Science». Dette tidskriftet har under hennes ledelse sklidd ut i den grad at «Science» av stadig flere forskere omtaler vitenskapen som presenteres der som grålitteratur.

220px-Marcia_McNuttHemningsløs aktivisme 
Som sjefsredaktør i «Science» har Marcia McNutt kjørt en linje med hemningsløs aktivisme og hun er tett knyttet til Obama-administrasjonens klimapolitikk. Hennes ferske leder «The Beyond-two-degree inferno» har skapt bølger i den grad at lederen av ellers sindige forskere har blitt kommentert med «moderately bonkers» og det mer klassiske «Nuts.» Her er det mest relevante avsnittet:

The time for debate has ended. Action is urgently needed. The Paris-based International Energy Agency recently announced that current commitments to cut CO2 emissions [known as Intended Nationally Determined Contributions (INDCs)] from the world’s nations are insufficient to avoid warming the entire planet by an average of more than 2°C above the preindustrial level. To set more aggressive targets, developed nations need to reduce their per-capita fossil fuel emissions even further, and by doing so, create roadmaps for developing nations to leapfrog technologies by installing low-CO2–emitting energy infrastructure rather than coal-fired power plants as they expand their energy capacity.

I applaud the forthright climate statement of Pope Francis, currently our most visible champion for mitigating climate change, and lament the vacuum in political leadership in the United States. This is not the time to wait for political champions to emerge. Just as California has decided to go it alone, every sector (transportation, manufacturing, agriculture, construction, etc.) and every person need to do whatever is possible to reduce carbon pollution by conserving energy, adopting alternative energy technologies, investing in research, and capturing CO2 at the source.

In Dante’s Inferno, he describes the nine circles of Hell, each dedicated to different sorts of sinners, with the outermost being occupied by those who didn’t know any better, and the innermost reserved for the most treacherous offenders. I wonder where in the nine circles Dante would place all of us who are borrowing against this Earth in the name of economic growth, accumulating an environmental debt by burning fossil fuels, the consequences of which will be left for our children and grandchildren to bear? Let’s act now, to save the next generations from the consequences of the beyond-two-degree inferno.

Debatten er over?
Dette er langt på vei standardskremsler med en nærmest evangelisk avslutning, vi har sett dette mange ganger før fra de IPCC-lojale alarmistene, bortsett fra den nye vrien med referansene til Dante.

På bloggen til Judith Curry er det en usedvanlig heftig debatt om dette oppslaget i Science. Blant annet skriver Dr.Curry at det er noe spesielt at McNutt som ikke har noen synlig primærekspertise innen klimaforskningen kommer med dette nå som Klimapanelet forbereder seg på å forfatte sin 6. store rapport og dermed selv ikke anser debatten som over. Når sjefsredaktøren uttaler seg med en slik trangsynthet sender det et veldig sterkt signal om at «Science» ikke vil ta inn forskning som motsier Klimapanelets lojalister, med en dertil snikende tvil om holdbarheten til alt «Science» trykker av alarmistisk klimaforskning.

(Edit 17.juli) Se også kommentar fra fysikeren John Reid her

Legg inn en kommentar