Øyene som vokser når havet stiger

Tuvalu og Maldivene som druknende øygrupper er gode gamle skremsler, med resirkulasjon mer eller mindre frivillig fra nyttige idioter innenfor journaliststanden foran hvert eneste klimatoppmøte. 2015 er i så måte absolutt intet unntak fra regelen og i dagens oppslag setter Dagbladet tonen i forkant av klimasirkuset i Paris i desember. For denne avisen spiller ikke faktaene noen som helst rolle som påpekt her, men til Dagbladets forsvar må en anføre at de også holdt på slik dengang redaktøren var tenåring!

Havnivåstigningen
En av verdens ledende havnivåforskere, Dr. Nils Axel Mörner påpeker at trenden for havnivåstigning i dette århundret er på 5cm, med en usikkerhet på +/-15 cm.
Usikkerheten kommer i stor grad fra sola, man vet rett og slett ikke i hvilken grad den vil varme opp eller kjøle ned havet i dette århundret. Først om 5-8 år vil de fleste solforskerne være sikre nok til å komme med et nøyaktigere estimat for hvor dypt og kaldt det kommende solminimumet vil bli. Jevnfør dette oppslaget i Dagbladet tidligere i uka.

Koraller er kjent for å vokse
Den noenlunde opplyste delen av menneseheten er klar over at koraller vokser at naturen sørger for å deponere sand fra døde koraller på strendene til slike øyer. Professor Paul Simon Kench ved Auckland-universitetet er en av mange miljøforskere som publiserer fremragende forskning på dette feltet. Han påpeker her at til tross for en brutto havnivåstigning regionalt i Tuvalu-området på ca 30 cm på 60 år, så har koralløyene reagert som følger .
Despite the magnitude of this rise, no islands have been lost, the majority have enlarged, and there has been a 7.3% increase in net island area over the past century (A.D. 1897–2013).
For en fordypning på temaet Tuvalu, koralløyer og havnivå, se denne analysen i National Geographic.

Nieves_SOM_150710jpgVarmere eller ikke varmere hav?
Det er vitenskapelig enighet om havene de siste ti årene ikke har blitt betydelig varmere, hvis det er noen tendens så går den i kaldere retning i de dominerende dypere lag av havet. Det fins to viktige studier som avkrefter myten om et varmere have, fra NASA (JPL) og fra Carl Wunsch (MIT) som er en av verdens ledende oeanografer.
Man ser et tydelig trendskifte i 2005, etter dette året er det bare Det Indiske Hav som har en klar oppvarming som vist i figuren, som er fra Nieves Et Al (Science Mag 9.juli) med havets overflatetemperatur (SST) vist i et globalt gjennomsnitt og regionalt for de enkelte hav. Et 5-årig filter er brukt for å jevne ut kortsiktige variasjoner. Dataene er fra NOAA OI SST version 2.

Kildekritikk er viktig
Karl Et Al studien både Dagbladet og øvrige medier ukritisk lenker til er av akademiske kritikere omtalt slik:
«av lav standard, svært spekulativ og med et statistisk marginalt resultat fra kirsebærplukking av tidsintervaller, noe som resulterer i en global temperaturgraf som hverken stemmer med noen av datasettene for overflatetemperatur, eller med de som er utarbeidet via satellitt».

Opphøret i global oppvarming er reelt
Studien fra Karl Et Al motsier både klimapanelet selv,  side 9-26 og påfølgende 3 sider, samt en stor mengde annen forskning, inklusive en ny studie fra Nieves Et Al som publiseres nå i det alarmistiske Science Mag. Nieves Et Al forholder seg til at opphøret av stigende atmosfærsk temperatur er reelt og diskuterer grunnene for denne «pausen». Studien er forøvrig et helt utmerket bevis for at klimamodellene har feilet.

Opphøret av global oppvarming (aka pausen aka The hiatus) er forøvrig diskutert her hos Judith Curry, med henvisning til Dr Marotzke som var koordinerende hovedforfatter for AR5/WG1. Det viser seg at de som skrev de enkelte kapitlene følte at de ansvarlige for et annet kapittel skulle redegjøre for den manglende oppvarmingen.

2 thoughts on “Øyene som vokser når havet stiger

  1. Som kildene i artikkelen sier, kun mer eller mindre ubebodde øyer er i stand til å vokse eller å endre form. Så om atollbeboere har tenkt å bli boende så er det anbefalt med flyttbare hus på påler som også tåler en storm i ny og ne. Faste konstruksjoner som fundamenterte hus vil derimot bidra til mindre øyer. Det spørs om innbyggerne på atolløyer synes det er verdens beste ide å gi fra seg en opparbeidet levestandard ved å flytte rundt på øyene etter hvert som øyene flytter på seg, og det har man jo en viss forståelse for?

  2. ็Hvis Tuvalus bønn VIRKELIG skal tas alvorlig i Paris, bør vel første aksjonspunkt være å gi innbyggerne følgende ultimatum: flytt inn til en energieffektiv by, eller bo på Tuvalu som selvberget. All transport til og fra Tuvalu – i form av turisme, reise og varer – må jo nødvendigvis opphøre.

Legg inn en kommentar