Ny forskning på vulkaner

Vulkaner har alltid vært årsak til katastrofer, men først i nyere tid har det vært mulig å bruke treringer og iskjerneprøver til å få faktaene på bordet. Samtidig danner dette grunnlag for flere kreative krumspring fra klimamodellørene. Nesten ny forskning publisert i Nature har tidfestet en rekke vulkanutbrudd ved å sammenligne med historiske kilder. Omtalt også på forskning.no her.

tress and ice comparisonMer nøyaktige analyser
For første gang er man i stand til å få iskjerneprøvene til å stemme nøyaktig med treringanalysene, og disse to sammenholdes med historiske doumenter. Medforfatter Raimund Muscheler ved universitetet i Lund forteller at man mellom 500 og 1000 e.Kr har identifisert 15 av de 16 kaldeste enkeltårene med vulkanske utbrudd.

Utbruddet i 526 e. Kr påvirket klimaet drastisk
På figuren ser man hvordan vulkanutbruddene i 536 og 540 e. Kr. påvirker temperaturen i henhold til iskjerneprøvene fra Grønland. Også påfølgende utbrudd i 626 og 939 e. Kr assosieres med brått synkende temperaturer.
Utbruddet i 536 har lenge fascinert både forskere og historikere fordi dette var det kraftigste på 2000 år, og fordi det hadde drastiske effekter i form av sult og pest på flere kulturer. Sedimenter ble funnet både på Grønland og i Antarktis, så det var klart at utbruddet kom fra en vulkan nær ekvator. Skriftlige kilder som beskriver effektene finnes fra Bysants og Kina, i tillegg ble Mayariket hardt rammet. Arbeidet med å finne ut hvilken vulkan som var skyldig har vært et lengre lerret å bleke, men etter at de øvrige opplagte mistenkte (Rabaul og Krakatoa) ble frikjent fordi lokale sedimenter ikke stemte) så gjenstod bare Ilopango i El Salvador. Her kom gjennombruddet da man fant et tre som ble drept men presenvert etter dette utbruddet.

Snadder for klimamodellørene
Innen miljøene som bedriver klimamodellering har man i flere år festet blikket på vulkanenes kjølende effekt på klimaet. Effekten har lenge vært kjent, men det nye er at man påberoper seg en kjølende effekt over et mye lengre tidsrom enn før. Dette har naturligvis en sammenheng med at man ikke vil innrømme at den globale oppvarmingen har opphørt, derimot er man interessert i å diskutere hvordan aerosoler fra vulkaner har maskert oppvarmingen. Ved å hevde at aerosolene har en sterkt kjølende effekt kan man unngå å diskutere solsyklusene og deres effekt på klimaet og man kan fortsette å hevde at CO2 har en høy klimasensivitet.

Svakheten med treringer og miljøene som forsker på dette, ikke later til å være synderlig interessert i at trær kan vokse av svært mange grunner i tillegg til temperaturen om sommeren. Studien trekker på tidligere forskning fra Dr. Michael «Piltdown» Mann og en rekke av hans kolleger. Samt den store PAGES2K temperaturrekonstruksjonen fra april 2013 som i stor grad består av lavkvalitetsmateriale som har gjenoppstått fra de døde for å brukes en gang til etter at det ble slaktet første gang. PAGES2K har gjentatte ganger blitt kritisert av Steve McIntyre.

UAH_LT_1979_thru_May_2015_v6Bare de aller største utbruddene viser seg å ha noen målbar effekt utover 1-3 år, og disse er naturligvis svært sjeldne. Som man ser av satelittmålingene her er det bare to utbrudd de siste 35 årene som har hatt noen større kjølende effekt.

På figuren her ser man effekten av utbruddet i Mt. Pinatubo på Filippinene. Det er snart 25 år siden, men forvent likevel å se en strøm av politisk korrekt forskning og medfølgende presseomtale som hausser om vulkaners kjølende effekt både i lengde og styrke. Alt for å unngå å snakke om en kjølende sol.

Legg inn en kommentar