Minkende global bresmelting

Vi så for noen dager siden på lange bresmeltningstrender i Norge og konkluderte med minkende bresmeltning som en langvarig trend. Her er en forskningsrapport som ser på det samme forholdet på global basis, man studerer 471 isbreer hvor minimumskravet er data fra 40 år. Konklusjonen er den samme: Global isbresmeltning er mer intens i første halvdel av forrige århundre enn den mindre omfattende nedsmeltningen vi så i den siste halvdel og årene etterpå opp til 2010.

smelting_Norge

Fra rapporten “Breer og bremåling”, Miriam Jackson/NVE.

NVE: Mindre bresmeltning nå enn før i Norge
Vi viser igjen statistikken fra NVE over isbrenes lengde i Norge for årene 1900 til 2011. Isbreenes retrett er helt klart mye større over et lengre tidsrom tidlige i forrige århundre (1930-55) enn tilfellet er i moderne tid (1990-2015).

Av de påfølgende årene etter 2011 har 2014 vært noe varmere, mens 2015 ligger an til å bli vesentlig kaldere, men de tilleggsårene er for få til å påvirke trenden vesentlig.

En global brestudie bekrefter at dette er en global trend
Leclercq Et Al 2014: A data set of worldwide glacier length fluctuations, publisert i The Cryosphere. Abstraraktet er:

Isbresvingningene bidrar til variasjoner i havets nivå og historiske brelengdesvingninger er naturlige indikatorer for tidligere klimaendringer. For å studere disse fagene er langsiktig informasjon om breendringer nødvendig. I denne utredningen presenterer vi et globalt datasett med langsiktige svingninger i isbrelengde. Datasettet er en global sammenstilling av tilgjengelig informasjon på endringer i brelengde, inkludert både målinger og rekonstruksjoner av breenes lengdesvingninger. Alle 471 lengdeserier starter før 1950 og dekker minst fire tiår. Den lengste tidsserien starter i 1535, men de fleste starter etter 1850. Antallet tilgjengelige datasett avtar igjen etter 1962. Datasettet har global dekning inkludert poster fra alle kontinenter. Imidlertid er Kanadisk Arktis ikke representert i datasettet. Den tilgjengelige brelengdeserien viser relativt små svingninger frem til midten av 1900-tallet, etterfulgt av en global retrett. Denne retretten var sterkest i første halvdel av det 20. århundre, selv om stor variasjon i lengdeendring på de ulike isbreene er observert. I løpet av det 20. århundre, har isbreer som kalver til havet trukket seg mer tilbake enn isbreer i innlandet, men deres relative lengdeendring var tilnærmet like. Foruten kalving var isbreens skråning den viktigste faktoren som bestemte lengdeendringen: breer i bratte skråninger har trukket seg tilbake mindre enn breer i et flatere terreng.

En bunnsolid studie med noen svakheter
Studien virker bunnsolid, med et høyt antall henvisninger til øvrige brestudier og det gjøres svært grundig rede for dataene som er brukt i studien. Europeiske isbreer er overrepresentert i studien, spesielt sett i forhold til det ubetydelige arealet disse isbreene dekker. Samtidig mangler det data for Alaska, øyer i arktis og det store Antarktiske kontinentet som alene inneholder 90% av klodens is. Man kan forstå at Antarktis er utelatt, da den gjennomsnittlige sommertemperatur der er minus 30 grader Celsius. Klimaskremmerne pleier likevel å fokusere på issmeltningen i Antarktis, til tross for at alle vet hvilken temperatur som kreves for å smelte is. Studien omhandler derfor bare en veldig liten prosentandel av isbreene som eksisterer.

Det er generelt sett veldig underkommunisert at skremslene om isbresmelting bare en basert på data som representerer en veldig liten andel av verdens isbreer!

Melt_combineGrønland godt dekket
De fleste dataseriene fra Grønland er fra sydøst, hvor Bjørk et al. (2012) har kartlagt lengdeendringer siden 1930-årene basert på både flyfoto og observasjoner fra satelitt. Lengre tidsserier finnes for sydlige og vestlige områder av Grønland hvor man har data fra det 19.århundret. Som kjent befinner minst halvparten av Grønlandsisen seg i en slik høyde over havet at det også der er rikelig med minusgrader selv i en ellers varm julimåned. Som man ser av figuren er det aldri ovservert nedsmeltning over mer enn 60% av Grønlandsisen, og bare unntaksvis er det smeltetemperatur på mer enn 50% av arealet.

Nedsmeltning før og nå
For tidsepokene 1760 til 1800 og 1801 til 1840 er isbreenes fremrykning og retrett noenlunde lik, men etter 1850 når kloden gradvis returnerer opp mot de samme temperaturer vi hadde i den varme middelalderen. da ser vi at færre isbreer vokser og flere trekker seg tilbake. Til tross for en økende global temperatur i det 20.århundre er isbreenes retrett sterkest i perioden 1921–1960 istedet for den siste perioden 1961–2000. Median retrettrate er 12.5 myr−1 i årene 1921–1960 men bare 7.4 myr−1 for perioden 1961–2000.

Isbreobservasjonene gir oss altså et sammenhengende signal over 150 år hvor det bekreftes at bresmeltningen var sterkere i første halvdel av det 20.århundre enn det vi opplever i dag. Faktaene peker klart i den retning at den største isbresmeltningen i moderne tid forlengst er over og er erstattet av en mer moderat nedsmeltning som slett ikke får noen drahjelp av sommertemperaturene i 2015.
(Edit:) Norge var fritt for isbreer for noe over 5000 år siden og den nedsmeltningen vi har hatt de siste 100-150 årene er et resultat av at vi har beveget oss ut av den lille istiden. Det er bekymringsverdig at media ikke greier å formidle dette fra breforskerne og til almenheten på en saklig måte.

Kildemateriale:
Leclercq Et Al 2014: A data set of worldwide glacier length fluctuations. tc-8-659-2014

One thought on “Minkende global bresmelting

  1. “Global isbresmeltning er mer intens i første halvdel av forrige århundre enn den mindre omfattende nedsmeltningen vi så i den siste halvdel og årene etterpå opp til 2010.”

    Mulig det er noe jeg har oversett, men konkluderes det i Leclercq Et Al 2014 at smeltingen var mer intenst 1900-1950 enn 2000-2010?

    Og er det belegg i Leclercq Et Al 2014 for påstanden om at” [F]aktaene peker klart i den retning at den største isbresmeltningen i moderne tid forlengst er over og er erstattet av en mer moderat nedsmeltning […]”?

    Målinger publisert på http://www.skepticalscience.com/himalayan-glaciers-growing-intermediate.htm tyder i alle fall på noe annet?

Legg inn en kommentar