Ensretting i Statistisk Sentralbyrå

Redaktøren har vært opptatt med Arendalsuka og vi har derfor ikke rukket å skrive om den voksende SSB-skandalen som er rullet opp i Dag og Tid samt en del andre saker. De som har savnet de daglige innlegg på KR-bloggen kan nå glede seg over at vi er tilbake til mer normal aktivitet.. Dag og Tid kunne 14.august melde at Statistisk Sentralbyrå nekter å publisere forskning fra den internasjonalt kjente statistikeren John K. Dagsvik. Det startet med at Dagsvik med to andre har foretatt en grundig statistisk undersøkelse av historiske data for klimavariasjoner. Hensikten var å se om det har vært noen systematisk endring i temperaturene siste 60 år. Noe slikt kunne de ikke påvise og oppvarmingen kan derfor ha vært naturlig.

Norge er den siste sovjetstat
Dagsvik har lenge vært ansatt i SSB, det som foregår nå er en politisk styring av statistikere hvor publisering av stqtistikk underordnes regjeringens behov for politisk korrekt statistikk. Dette minner oss om politisk statistikk i stater Norge vanligvis ikke sammenligner seg med og mange vil huske den velkjente uttalelsen fra Sveriges næringsminister Bjørn Rosengren om Norge som den siste sovjetstat. Relevante faglige innvendinger mot Dagsviks forskning glimrer ved sitt fravær, og saken viser at noen i SSB-ledelsen er redd for konsekvensene av å vise frem politisk ukorrekt forsknng. Dermed argumenteres det med at «Dagsvik er ikke klimaforsker».

Dagsvik sier til journalist Jon Hustad: «Dimed fann vi altså ikkje at temperaturoppgangen i etterkrigstida var systematisk eller avveik frå temperatursvingingar dei siste 300 åra. Det er for meg eit interessant funn».
Men må man være klimaforsker for å utføre statistiske analyser av klimadata?? SSB gjør slike analyser av data innen skole, medisin, energi, innvandring osv, uten at forskerne nødvendigvis er lærere, leger, kraftverkeiere eller UDI-ansatte. Dagsvik sier til Dag og Tid: «.. i statistikkutdanning lærer ein ikkje noko om medisin, fysikk eller biologi, likevel kan vi uttala oss om tala ulike forskarar og forskingsfelt nyttar og meiner å ha funne.»

Forskningskonklusjonen er i kort versjon:
«Sjølv om det er monaleg variasjon i temperaturtilhøve over tid, ser det ikkje ut til å vera grunnlag for å påstå at det har vore ei systematisk endring i temperaturnivået i til dømes dei siste 60 åra.»

Dette er helt i samsvar med hva mange andre statistikere har publisert før, her kan nevnes Ross McKitrick og Kjell Stordahl som har tatt for seg Klimapanelets globale temperaturprognoser i en serie artikler på forskning.no .
Heldigvis får Dagsvik publisert forskningen i et internasjonalt anerkjent tidsskrift, som ikke har like stor angst for de kreftene her hjemme som vil avskaffe ytringsfriheten for de av våre akademikere som våger seg frempå med uønskede forskningsresultater.

Botsøvelser hører med
Dette er en yrkesskadeforsikring man ofte ser innen klimaforskningen «Det er dermed ikkje sagt at temperaturdata kopla med annan informasjon, og modellar baserte på fysikalske prosessar i naturen, ikkje skulle kunna gje eit anna bilete. Det kan altså godt tenkjast at ei systematisk endring i temperaturnivået er på gang, men at våre statistiske metodar ikkje er i stand til å skilja ei slik endring frå naturleg temperaturvariasjon».
Oversatt betyr dette at det utnerket godt kan være en menneskeskapt klimaatastrofe på gang, men våre statistiske metoder er for primitive til å skille dette fra naturlige variasjoner.  Dette var altså ikke tilstrekkelig som klimaortodoks besvergelse til å roe ned ledelsen slik at man får publisere. Av mangel på tilstrekkelig informasjon om hvem som egentlig har tatt beslutninger her, velger vi å ikke dra frem enkeltpersoner. Dette er en sykdom som har rammet store deler av akademia i Norge.

Også tidligere forskningsdirektør Ådne Cappelen mener ifølge Dag og Tid at beslutningen om ikke å publisere var uheldig, så det er tydeligvis ikke alle som lar seg ensrette helt uten å ta tiil motmæle.

Jan Hustad, foto Dag og Tid

Jan Hustad, foto Dag og Tid

Dag og Tid med klassisk kritisk journalistikk
Mens øvrig presse i Norge med få unntak sover i klimatimen, så ruller denne skandalen i Dag og Tid drevet frem av Jon Hustad.
Sist ut er Ole Henrik Ellestad i dette innlegget, der han særdeles betimelig minner om erfaringene fra Wegman-utvalget i USA. Der ble det ettertrykkelig fastslått at Dr. Mann og hans hockeykølleteam ikke pleiet nærkontakt med etablert statistikk og at deres metodefeil alene ugyldiggjorde forskningsresultatet. Rapporten med mer finner du på Climate Audit. Dette kom på toppen av det man litt høflig kan betegne som en uredelig vitenskapsprosess.

Innen klimaforrskningen benytter man avansert statistikk uten at kompetansen er tilstede i tilstrekkelig grad, derfor er det tvingende nødvendig at en institusjon som SSB setter sine dyktigste statistikere til å analysere dataene og gjennomgå metodikken. Ellestad minner oss om hvor viktig metodefolkene er, for de som betegner seg selv klimaforskere «benytter resultater fra solforskning, oseanografi, meteorologi, fysikk, geologi, biologi osv inn i en klimasammenheng» Skal metodefolkene holdes utenfor så blir det umulig å fagfellevurdere klimaforskningen.
Statistikk blir dermed et av de viktigere fagfeltene innen klimaforskningen.

Kudos til Jon Hustad for å gripe tak i dette. Det oppfordres hermed til å løpe og kjøpe Dag og Tid.  Hva med å drøfte etter hvert hvem som har det politiske ansvaret for denne skandalen? Det er snart valg og folk flest forventer seg vel noe mer enn at SSB skal være den siste sovjetetat?

Dagsviks forskningsreferansar:
Dagsvik, J. K. , M. Fortuna og S. H. Moen (2015): How does the temperature vary over time? Evidence on the stationary and fractal nature of temperature fluctuations. (http://www.johnkdagsvik.altervista.org) Hurst, H. E. (1951): Long-term Storage Capacity of Reservoirs. Transactions of the American Society of Civil Engineers, 116, 770-808.

Kaufmann, R. K. , H. Kauppi og J. H. Stock (2010): Does Temperature Contain a Stochastic Trend? Evaluating Conflicting Statistical Results.

Climatic Change, 101, 395-405.

Mandelbrot, B. B. (1982): The Fractal Geometry of Nature. Freeman, New York.

Mills, T. C. (2010): Skinning a cat: Alternative models of representing temperature trends. Climatic Change, 101, 515-426.

Moberg, A. , D. M. Sonechkin, K. Holmgren, N. M. Datsenko og W. Karlén (2005): Highly variable northern hemisphere temperatures reconstructed form low-and high-resolution proxy data. Nature, 433, 613-617.

Legg inn en kommentar