Eksotisk lavmål for klimaforskningen

Vi ser på et stykke uvanlig eksotisk klimaforskning:  «Learning from mistakes» publisert i tidskriftet «Theoretical and Applied Climatology»  produsert av en enda mer fargerik gjeng: Rasmus Benestad, Dana Nuccitelli, Stephan Lewandowsky, Katherine Hayhoe, Hans Olav Hygen, Rob van Dorland og John Cook. Dette sjiktet av IPCC-lojale aktører har funnet hverandre i en tilfeldig oppramsing av klimafornektende studier som forfatterne ikke liker. Ifølge forfatterne selv som hevder å representere 97% av klimaforskningen «analyserer» de her de siste 3% av forskerne som avviser menneskeskapte klimaendringer. Denne gjengen som bare har støtte fra 0,3% av klimaforskningen later til å være helt ute av stand til å lære av egne feil.

Kort om forfatterne
Etter mer enn 25 årmed politisk klimaoppspinn i vesten har det utkrystalliert seg noen IPCC-lojale klimaglitterati som – tro det eller ei – holder en kvalitet som gjør at de har  problemer med å bli publisert mange steder. Rasmus Benestad inntar her posisjonen som leder i  dette sjiktet, en posisjon klimapsykolog Lewandowsky tidligere innehadde med sin «forskning». Her finner vi de ikke-akademiske propagandistene Cook og Nuccitelli fra websiden Skeptical Science som er designet spesielt for å appellere til de mest naive og de mest kunnskapsløse. Nuccitelli er også klimaskribent for The Guardian og har allerede gitt sin egen studie fantastisk omtale der. Meteorologen Rob Van Dorland er Nederlands svar på Rasmus Benestad mens Katherine Hayhoe (Canada) forsker fra Texas og beveger seg i kretser hvor alle ser opp til individer som Peter Gleick og Michael «Hockystick»  Mann. Det er vanskelig å se hvordan hun ellers har forvillet seg inn blant de øvrige. Det samme gjelder Hans Olav Hygen som vanligvis har vett nok til å holde seg en armlengdes avstand unna Benestad når han er på sitt mest eksotiske.

Abstraktet
Among papers stating a position on anthropogenic global warming (AGW), 97 % endorse AGW. What is happening with the 2 % of papers that reject AGW? We examine a selection of papers rejecting AGW. An analytical tool has been developed to replicate and test the results and methods used in these studies; our replication reveals a number of methodological flaws, and a pattern of common mistakes emerges that is not visible when looking at single isolated cases. Thus, real-life scientific disputes in some cases can be resolved, and we can learn from mistakes. A common denominator seems to be missing contextual information or ignoring information that does not fit the conclusions, be it other relevant work or related geophysical data. In many cases, shortcomings are due to insufficient model evaluation, leading to results that are not universally valid but rather are an artifact of a particular experimental setup. Other typical weaknesses include false dichotomies, inappropriate statistical methods, or basing conclusions on misconceived or incomplete physics. We also argue that science is never settled and that both mainstream and contrarian papers must be subject to sustained scrutiny. The merit of replication is highlighted and we discuss how the quality of the scientific literature may benefit from replication.

lewpaper_scrStudien kan leses her på Springers webside. Etter å ha lest den sitter jeg med samme inntrykk som etter den beryktede Lewandowsky-studien «NASA Faked the Moon Landing—Therefore, (Climate) Science Is a Hoax: An Anatomy of the Motivated Rejection of Science» Strategien til de to hovedforfatterne er lik, det er om å gjøre å diskreditere alle som har den minste faglige innvending mot offisiell klimapolitikk og den understøttende IPCC-lojale klimaforskning. Selv Sisyfos ville takket nei til en slik håpløs oppgave,.

Lewandowsky opptrådte forøvrig sammen med Kristin Halvorsen og Jørgen Randers på et seminar på BI i Oslo i fjor høst hvor temaet  var like spesielt som det vi omtaler her i dag.

Publiseringsprosessen var lang og vond
Benestad Et Al ble refusert i hele 5 tidskrifter, og har på sitt eget eksotiske nettsted fortalt om prosessen og oppgitt gode sitater fra ekspertkommentatorer som frarådet publisering. Her finner man perler som: “It is also quite remarkable that all the papers selected by these authors can be qualified in some way or another as papers that express skepticism to anthropogenic climate change. I wonder why is this so?”  og “I guess that any one of us could collect their own favorite list of bad papers. My list would start with the present manuscript“

Refusjonene kom fra:

  • Climate Research
  • Climatic Change
  • Earth System Dynamics Discussion
  • Nature Climate Change
  • Environmental Research Letters.

38 seriøse studier henges ut
En rekke veletablerte forskere får gjennomgå, vi nevner: Humlum, Solheim, Stordal, Soon, Mörner, Svensmark, Friis-Cristensen, Scafetta, Miscolczi samt Gerlich og Tscheuschner. Benestad vet ifølge seg selv bedre enn nesten halvparten av Klimarealistenes Vitenskapelige Råd, og han skal også belære Prof Ross McKitrick i statistikk og Ferenc Miscolczi i atmosfærefysikk.  Professorene Gerlich og Tscheuschner får gjennomgå fordi Benestad mener deres velkjente kritikk av drivhuseffekten  er tilbakevist av «Halpern Et Al», et lag som inkluderer noen av kidsa bak Skeptical Science-bloggen. Pussig nok har Benestad totalt glemt at Halpern Et Al senere er blitt grundig slaktet med en sarkasme man sjelden ser blant akademikere.
Benestad nevner også Klimarealistene flere steder uten at han greier å stave et så langt ord korrekt overalt og han jamrer seg i betydelig grad over en del av foreningens aktivitet.

Pussig nok har ikke Benestad husket på å kritisere to av de mest useriøse klimaforskningsrapportene noensinne: Lewandowskys månelandingsstudie vist til lengre opp samt Cook et al, 2013, hvor forfatterne fant at bare 0,3% av 11,944 klima-abstrakter hadde skrevet at oppvarmingen var for det meste menneskeskapt, men rapporterte dette i egen studie som 97.1%. Mer om 97%-tøvet her. Sannelig har Benestad funnet seg eksotiske medforfattere.

Omtale andre steder
Vi finner ingen grunn til å omtale «studien» nærmere og de nevnte forskere kaster neppe bort mye tid på dette mølet. Klimaforsker Judith Curry får med seg essensen i klimaortodoks forskning når hun skriver følgende: «I guess the real lesson from this paper is that you can get any kind of twaddle published, if you keep trying and submit it to different journals.»
WUWT har fyldig omtale her.
Også Dagsavisen hvor Benstad jevnlig opptrer, har en kommentar.

I enhver privat bedrift ville en slik studie bli oppfattet av ledelsen som en vesentlig omdømmebelastning for bedriften. Men dette er klimaforskning og der gjelder andre regler.

Det eksisterer ikke klimaalarmistisk forskning som er for håpløs til å bli publisert.

 

 

One thought on “Eksotisk lavmål for klimaforskningen

  1. Denne artikkelen er benyttet som grunnlagsmateriale i et oppslag på Dagsavisen Nye Meninger (DNM), av Rasmus Benestad:

    Det åpenbare spørsmålet

    http://nyemeninger.no/alle_meninger/cat1003/subcat1012/thread313206/

    Artikkelen er også omtalt på WUWT, som også er kommentert på DNM:

    Omtale av artikkelen til Rasmus Benestad

    http://nyemeninger.no/alle_meninger/post313320.zrm

    Det som også er litt overraskende, er at han går løs på erfarne, rutinerte vitenskapsfolk med lange internasjonale merittlister. Det er noe med at norske klimaforskere har mye imot pensjonister. Hos Rasmus Benestad finner vi dette:

    «Det er mye som tyder på at vurderingene deres bygger på ideer fra et norsk miljø som forsøker å så tvil om menneskeskapte klimaendringer. I dette miljøet er det noen få eldre akademikere som først i de seneste årene har begynt å publisere noen artikler i klimatidskrifter. Noen av dem er til og med pensjonister.»

    Dette er også kommentert her:

    Er verktøykassa di tom, Rasmus Benestad?

    http://nyemeninger.no/alle_meninger/post313298.zrm

    Foreløpig venter jeg på svar fra Benestad.

Legg inn en kommentar