Robin Hood-politikk

Takk til Willis Eschenbach på WUWT for inspirasjon til dagens tema. Den omvendte Robin Hood-politikk er politikk som tar fra deg og meg for å gi pengene til de aller rikeste. Det har vært en del oppmerksomhet nylig rundt en brungrønn smørje av et parti, men disse er ikke helt alene om å føre en slik politikk.

the-hood-robin-syndromeGrønne-subsidier
Subsidier skal ideelt sett stimulere til produksjon av en vare eller tjeneste det er mangel på, (edit: eller for å skape omsetning av en vare som ikke har tilstrekkelig etterspørsel). USA har subsidiert solenergi og vindmøller siden Carter var president, men ingen av disse energiformene er i nærheten av å være konkurransedyktige i markedet. Mange steder i USA står det ruinparker med gamle vindmøller da eierne har fått subsidiene og har stukket av med pengene.
Såkalt grønne subsidier er likevel i vinden for tiden. En populær subsidie i USA er “Clean Energy Tax Credits” og figuren til venstre viser årene 2006-12.

Her kan man se at det i USA akkurat som i Norge er de aller rikeste som tjener mest på Elbilsubsidiene. Både Finansdepartementet og andre har pekt på den høye inntekten til de fleste elbilkjøperne som gjerne har både 1 og 2 biler fra før.

Omvendt Robin Hood politikk også i Norge
Norge har det samme hylekoret som USA og vil du vite hvem som tusker til seg subsidiene og andre former for tilskudd, så er det bare å lete i nærheten av de som skriker høyest eller hevder å være grønnest. Men det er dine penger som går med til dette, som illustrert av det ferske MDG-forslaget om bruk av 600 millioner til dedikerte grønne kommunale stillinger. I klartekst går dette ut på at minst 600 av de grønneste MDG-tilhengerne skal få seg jobb i kommunen.

Elsertifikatene
Elsertifikater går også under betegnelsen grønne sertifikater og vi har skrevet om dem før. Dette er en skjult subsidie til sol og vind samt andre såkalte ENØK-tiltak. Ingen av partiene later til å løfte en finger for å hindre at disse fortsatt skal være hemmelige. Hver måned betaler du en avgift på strømregningen din, men strømleverandøren din er pålagt å ikke vise dette på din strømregning.
wind-strompreis_nDet interessante med subsidiene til vind og sol er dette: Hva er sammenhengen mellom strømprisen vi betaler og størrelsen på satsningen på sol og vind?

Svaret på det får du i figuren til venstre som viser strømpriser i Europa på den vertikale aksen og graden av energiforsyning fra strøm og vind. Som man ser av figuren så betyr tallene at de landene som har satset sterkest på sol og vind  også endt opp med de desidert høyeste strømprisene for vanlige forbrukere.

Det figuren ikke viser er de enorme ekstrakostnadene som ligger i det å sørge for stabilitet i energiforsyningen. Siden både sol og vind er avhengig av vær og vind, så må man ha et stort antall kullkraftverk i reserve. I tllegg er spesielt vind en teknologi som er utsatt for mye slitasje, anleggene må rett og slett skrotes etter få år, og dette er ikke med i regnestykkene.

Subsidiene kan ikke rettferdiggjøres
De omfattende og langvarige subsidiene  til såkalt fornybar energi kan ikke rettferdigjøres. Argumentene knyttes til ny teknologi til tross for at det meste av menneskeheten gav opp vindmøller da elektrisiteten ble oppfunnet. Eller begrunnelsen er av typen at man må redde verden fra den ikke-observerte klimakrisen som opprinnelig ble knyttet til global oppvarming. Dagens versjon er at enhver tilfeldig variasjon i været kan skrives på kontoen for den truende og menneskeskapte klimakrisen.

4 thoughts on “Robin Hood-politikk

  1. Det ser ut til at forfattaren for alvor meiner at Robin Hood tok frå dei fattige og gav til dei rike. Til no er det det rakt motsette som har vore innhaldet i dette språklege biletet. Elles ser eg ikkje så mykje som eg vil rette på. Mvh Oddbjørn Heinum

    • Takk for tipset, noen ganger går det for fort. Det er altså snakk om den omvendte Robin Hood-poltikken her.

  2. «Subsidier skal ideelt sett stimulere til produksjon av en vare eller tjeneste det er mangel på.» Den definisjonen er jeg ikke enig i. Er det mangel på en vare vil etterspørselen sørge for at det blir produsert mer av varen. Subsidier brukes for å skape etterspørsel (eller omsetning) av en vare som ikke har tilstrekkelig etterspørsel. Subsidier skaper suboptimal produksjon siden de forrykker tilbud – ellerspørselsbalansen. Når politikere vil at folk skal endre adferd er subsidier er greit verktøy. Forbud og skatter er andre yndede virkemidler. Elbiler i Norge er et ekstremt tilfelle. De er fritatt for mva, mens sykler ikke er det, noe de velstående på Oslo-vest setter pris på.

    • Jeg takker for påpekningen din. Det er selvsagt korrekt at subsidier benyttes på etterspørselssiden også og jeg har oppdatert definisjonen i teksten over deretter.

Legg inn en kommentar