Kull stadig mer populært

Kull blir stadig mer populært i store nasjoner som Tyskland, Polen og Kina. Og de siste 10 årene er det bygd flere kullkraftverk enn i noe tidligere tiår. Plantelivet vårt gleder seg over den økte tilgangen på mat med økningen av CO2 i atmosfæren fra 0,03% til 0,04%. I dag bringer vi flere pinlige fakta til torgs med fokus på Kina.

Ren luft eller lønnsomhet i Kina?
Tilleggene til Kinas lov for ren luft som nylig ble vedtatt hadde som intensjon å gjøre lokale myndigheter direkte ansvarlige for å innfri nye miljømål. Nye regler skal sette en stopper for at selskap midlertidig stanser utstyr og installasjoner som forurenser når det er inspeksjon og forbyr lignende oppførsel designet for å gi et vrengebilde av målinger av utslipp.

Selskapene bruker med få unntak kull for å dekke sitt energibehov og selskapene har felles interesse med og har ofte tette bånd til lokale politikere. Kina har i årtusener levd med en interessekonflikt mellom sentralmyndighetene i Peking og lokale interesser og i løpet av denne tiden har metodene for å frustrere sentralbyråkratiet blitt stadig mer kreative. Beklageligvis for Peking blir det stadig vanskeligere å kutte av hodet på de lokale obstruksjonistene som prioriterer egne mål fremfor Pekings mål og resultatet er at virkeligheten ute i provinsene er helt annerledes enn det Peking forteller til vestlige journalister.

Normalsituasjonen i Kina er at alt renseutstyr som hindrer luftforurensning er skrudd av med mindre det er inspeksjon. Også besøk fra større vestlige delegasjoner eller journalister har en tendens til at man skrur på renseutstyret for å vise seg fra sin beste side. Ifølge Hu Tao som leder en avdeling av WWF i Kina, så er slike renseanlegg stort sett stanset på grunn av kontroll, inspeksjon og vedlikehold hver eneste dag i året bortsett fra ved unntakene nevnt over. Renseanleggene krever driftsmessig store mengder kull, er ellers dyre i drift og begrenser dermed lønnsomheten.

Smog i Chongqing. © David Biello

Smog i Chongqing.
© David Biello

Luftforurensning opptar Kina
Kinas største byer spesielt i innlandet er til daglig dekket av en tykk kulltåke. Befolkningen vitser mye med dette, at det er et tiltak for å hindre amerikanske spionssatelitter å se hva som foregår. Men effektene på folkehelsa er svært negativ og går ut over produktiviteten. Dette opptar lokale og sentrale myndigheter som setter inn stadig flere tiltak mot sot og kullstøv. Tiltak mot CO2 bryr ingen seg om, og det er utenkelig å redusere befolkningens tilgang på billig energi. Kullprisene har falt det meste av dette årtusenet, mye som et resultat av korstoget mot kull som EU og President Obama står bak. Dette gjør energi fra sol og vind stadig mer ulønnsom.

Populære tiltak er å bygge høyere skorsteiner  eller å stenge ned de eldste anleggene for så å bygge mer moderne lengre vekk fra byene. Kina har også kjøpt og videreutviklet teknologi for å konvertere kull til gass og olje, en teknologi som drastisk øker CO2-utslippene men gir ren luft. Dagens oljepris fjerner mye av lønnsomheten i slike anlegg.

Rekordmange kullkraftverk bygges
På globalt nivå bygges det ifølge denne forskningen kullkraftverk hvert år tilsvarende en kapasitet på 89 Gigawatt. Utviklingen for naturgass er tilsvarende og dette tilsammen har ført til en årlig økning av CO2-utslippene på 4%. Enda flere kullkraftverk er under planlegning og bl.a India skal mer enn doble satsingen på kullkraft på få år. Det betyr år økningen i CO2-utslippene vil fortsette.

Feil fokus – naturens «utslipp» dominerer
At menneskehetens utslipp er uten betydning i forhold til naturens egne utslipp er et pinlig faktum som har gått våre politikere hus forbi. De har istedet en anti-vitenskapelig tro på myten om våre «utslipp». Naturens egne utslipp er aldri kartlagt godt, men «vår» CO2 utgjør maksimalt 4% av det som er i atmosfæren. Og muligens mye, mye mindre.

Hvem stikker av med pengene våre?
Bortsett fra EU og USA så er det ingen betydelige land som akter å bruke egne ressurser til å begrense disse utslippene vesentlig, det er derfor et hovedkrav på klimakonferansene at de rike landene skal betale for slike tiltak i form av en årlig overførsel på 100 milliarder USD til øvrige land. Oppstart på overførslene skal være i 2020. Øvrige i denne sammenheng inkluderer Brasil, Russland, India og Kina.

Det tragikomiske i denne sammenheng er at mottakerne av disse milde gavene krever at de fritt skal kunne disponere dette beløpet uten noen form for øremerking til CO2-tiltak. Slike krav illustrerer godt at dette ikke dreier seg om noe annet enn å få tak i våre penger. Det har ingenting med klima eller miljø å gjøre. Her har utviklingslandene, FN-systemet og klimakriseindustrien sammenfallende interesser.

Velgerne i Norge burde også ha sammenfallende interesser, uansett om de stemmer blått, grønt eller rødt. Synd Norge ikke har flere politikere med bakkekontakt i klimapolitikken.

One thought on “Kull stadig mer populært

Legg inn en kommentar