Grønt tøv fra Lord Stern

Lord Stern har fra før gjort seg skyldig i Stern-rapporten og i mai kom hans bok “Why are we waiting?” med enda mer av det britenes statsminister David Cameron har betegnet som “Green crap.” Vi ser i dag litt nærmere på innholdet i Sterns litterære mesterverk.

Vi må bli kvitt det grønne tøvet
Politikere sier det de må si for å beholde makten eller for å ta den tilbake fra sine konkurrenter. Med et klimatroende haleheng til en konservativ regjering som vi har i  Norge i dag og hadde i Storbritannia inntil siste valg, så var mulighetene små for å kutte i villnisset av subsidier til alskens grønne herligheter. For britene hadde dette ført til at både økonomien og energiforsyningen var truet etter lang tids grønn eventyrpolitikk, men etter siste valg hvor Cameron fikk rent flertall alene kunne han realisere drømmen:  “We’ve got to get rid of all this green crap” (ja, vi har i redaksjonen bevisst valgt en litt høvisk oversettelse). Dette er en politisk uttalelse rettet mot Camerons politiske motstandere, og handler altså ikke om klimavitenskapen.
Statsminister Cameron gjør altså det motsatte av det Lord Stern anbefaler i sin bok, og politikere i Danmark later til å la seg inspirere av den britiske avskaffelsen av alle de svinedyre grønne subsidiene.

Why_are_we_waiting2scrLord Stern holder seg med sine egne fakta
Det foreligger nå en bokanmeldelse i tidskriftet “Journal of Economic Psychology” som gjennomgår Lord Sterns bok, og innholdet er lite flatterende for Lord Stern. Anmelder Ruth M. Dixon har lagt manuset ut på egen blokk (Takk til Bishop Hill for tipset og takk til JOSH for illustrasjonen).

I boka florerer påstander som forlengst er tilbakevist innenfor seriøs naturvitenskap. Stern ignorerer vitenskapen og plukker sitt eget tøv fra helt andre og mer obskure steder. Her hevdes det at CO2 er en langlivet drivhusgass og at dagens utslipp har negative konsekvenser i svært lang tid fremover.
Videre hevdes det at vi står ovenfor 2 meters havnivåstigning til år 2100 med referanse til en rapport fra Verdensbanken som han feilsiterer. Selv Klimapanelet har ikke mer enn 45–82 cm havnivåstigning i sitt mest skremmende scenario i SPM2, 2013.

Gamle metanskremsler blir som nye
Også en akselrasjon av metanutslipp fra arktisk permafrost er på gang hevdes det, til tross for at IPCC har skrevet i sin rapport (WGI, kap 2, 2013) at det ikke er observert noen slik akselrasjon. Tvertimot ligger observasjonene av metan i atmosfæren langt under Klimapanelets egne modeller.

Lettvinte løsninger bortforklares
Lord Stern holder på akkurat som SV og andre har gjort her hjemme de siste 10 årene. Man lanserer lettvinte løsninger som har store bieffekter og later som om bieffektene ikke eksisterer. Gode eksempler er økt bruk av diesel fordi dette gir mindre utslipp av CO2, mens den store økningen vi får av luftforurensning med økt dieselbruk blir underslått. Et annet godt eksempel er britenes storsatsning på biomasse hvor kraftverk som før brukte kull nå konsumerer store mengder pellets. Pellets får man som kjent ved å hogge ned store mengder skog. Man kommer nærmere fornybarhetsmålet i bruk av energi men øker både avskoging og luftforurensning.

Hvorfor venter vi?
Etter 9 kapitler med grønt tøv kommer vi til avslutningen i kap.10 hvor Stern spør hvorfor vi venter, uten at han greier å svare på sitt eget spørsmål. Her går det i behovet for flere tiltak for å overbevise en stadig mer skeptisk befolkning om nødvendigheten av alle klimatiltakene for å redde verden. Hele samfunnet må på banen for at vi skal få støtte til flere klimatiltak, er argumentasjonen.

I så måte gir Stern hele klimasaken en gedigen bjørnetjeneste når han selv ikke presenterer de foreliggende bevis på en saklig måte. Han overbeviser ingen tvilere når han fremmer gale påstander eller når han selv skriver i sin bok at det slett ikke er påkrevd at han selv fremstiller klimasaken på en objektiv måte. Det taler heller ikke til Sterns fordel at han gjentatte ganger ignorerer faktaene og istedet apellerer til følelsene.

Lord Stern er lenge blitt bruk av klimaskremmerne her hjemme for å bevise nødvendigheten av alle de meningsløse klimatiltakene som koster 30-40 milliarder hvert år. For de som har lest denne bokanmeldelsen burde det være klart at her er det særdeles lite substans, men bærbart med resirkulering av gamle og tilbakeviste myter.

Legg inn en kommentar