Sammenhengen grunnvann, matforsyning og klimaendringer

I en verden med stadig økende befolkning trenger vi en tilsvarende økning i matforsyningen. Ser vi bort ifra innsatsfaktorer som investeringer i teknologi og innovasjon, så er det to faktorer som skiller seg ut som viktige og det de fleste av oss umiddelbart tenker på er vann. Her er noen relevante forskningsrapporter.

Overforbruk av grunnvann
Gorelick og Zheng (2015) har publisert studien Global change and the groundwater management challenge i tidskriftet Water Resources Research 51: 3031-3051. Forfatterne skriver «grunnvannet representerer den største beholdningen av tilgjengelig ferskvann og står for om lag en tredjedel av globalt ferskvannsuttak,» med referanse til relevante studier av Siebert et al. (2010) og Famiglietti (2014). De legger til at «hydrologisk vitenskap og vannforvaltningen holder ikke tritt med det som er nødvendig for å stanse utarming av grunnvannet og løse de systemiske langtidseffektene som oppstår som en følge av degraderingen av grunnvannet.» Overforbruket av grunnvann er derfor ikke bærekraftig og forfatterne spør hva som kan gjøres for å rette opp denne bedrøvelige situasjonen.

Mer effektiv bruk av vann!
Svaret ligger i den andre viktige faktoren og er særdeles enkelt, vi må stimulere til at plantene bruker vann mer effektivt. Det betyr at vi må slutte med å begrense plantenes tilgang på mat via den pågående historiske og overveiende naturlige økningen i atmosfærisk CO2. Craig M. Idso skriver her hos CO2-science at «dermed muliggjør vi bøndenes produksjon av stadig økende mengder av det store utvalget av korn, frukt og grønnsaker samt avlinger av dyrefor som alle jordens folkeslag er avhengig av for sitt livsopphold. Dette kan gjennomføres uten behov for å forbruke stadig større mengder av stadig mer vanskelig tilgjengeig grunnvann.»

plantgrowthDette betyr at områder som i dag er for tørre for jordbruket i fremtiden kan brukes til å dyrke mat. Forutsatt at vi får til en fortsatt økning i atmosfærisk CO2-innhold.

Og det betyr at der vi i dag har et intensivt jordbruk vil vi under samme forutsetning bruke vesentlig mindre vann, avhengig av nøyaktig hva som dyrkes. Det foreligger omfattende forskning som konkluderer med at plantene forbruker vesentlig mindre vann når CO2-nivået i atmosfæren øker vesentlig.

Valgets kval?
Våre politikere må derfor ta noen beslutninger: skal de med dagens klimapolitikk fortsette arbeidet med å hindre vekst i avlingene utifra den ikke-observerte og kvasivitenskapslignende forutsetningen at mer CO2 i atmosfæren fører til en fremtidig galopperende oppvarming?
Eller skal de ta utgangspunkt i solid forskning samt observasjoner i naturen som forlengst har konkludert med at mer CO2 har gitt oss en grønnere planet og drastisk økte avlinger de siste 50 årene.

I bakgrunnen spøker det uavklarte spørsmålet: Kommer det til å bli varmere eller kaldere når pausen i den globale oppvarmingen er over? Her er verdens samlede solforskning fudamentalt uenige med FNs politiske klimapanel.

Legg inn en kommentar