Ingen signifikant økning av antall naturskader i Norge

Klimanytt 124, av dr. philos Kjell Stordahl

Aftenposten hadde 30.september ett oppslag med overskriften “Angst – en norsk klimakonsekvens” og et innhold av den typen man har lært seg å forvente fra Ole Mathismoen. Oppslaget inneholdt en rekke påstander rundt nedbør, flom og vannskader uten at det forelå dokumentasjon. Vi ser her på den mest sentrale påstanden: Har det vært en sterk økning i antall naturskader i Norge? Som leserne raskt oppdager har Kjell Stordahl solid bakgrunn i tallene fra NASK og KN 124 kommer til en helt annen konklusjon enn det Aftenposten gjør.

Naturskadestatistikken NASK
Den norske naturskadeforsikringen er en lovpålagt forsikringsordning. Ordningen administreres av Norsk Naturskadepool. Gjennom denne ordningen er forsikringstakerne sikret erstatning ved naturskade som følge av skred, storm, flom, stormflo, jordskjelv og vulkanutbrudd. Alle enkeltskader som dekkes over denne ordningen er registrert i Naturskadestatistikken, NASK og dataene er lett tilgjengelig her.

Antall naturskaderUtvikling av antall naturskader i Norge
Figur 1 viser hvorledes antall naturskader har utviklet seg siste 25 år fra 1990 til 2015 basert på Naturskadestatistikken, NASK. I årene 1992, 1993, 1995, 2000, 2011, 2013 og 2015 var det registret minst 10.000 naturskader. Det sees at det i årene 1992, 2011, 2013 og 2015 har vært spesielt mange naturskader, mens de øvrige årene har ligget på et forholdsvis jevnt nivå.

I løpet av september 2015 er det registrert rundt 18.000 naturskader. I figuren er dette tallet høynet til 24.000 som da inkluderer et estimat på 6.000 for resten av året. Spesielle værforhold i 1992 og 2011 forårsaket nærmere 35.000 naturskader. Ved årsskiftet 1991/1992 var det Nyttårsorkanen på Vestlandet som slo til, mens det i 2011 var uværet Dagmar.

Regresjonsanalyser viser at det ikke har vært noen statistisk signifikant økning av antall naturskader.

Fig1_KSUtvikling av ulike typer naturskader
Figur 2 viser utviklingen av ulike typer naturskader fra 1980 til 2015. 77, 3% av alle naturskader skyldes storm, deretter 14,3% flom, 5,5% stormflo, 2,5% skred og 0,3% jordskjelv. Det sees også her at stormen, Nyttårsorkanen i 1992, har vært den dominerende hendelsen. Flommen i Glomma våren 1995 var ekstrem. Den ble kalt Vesleofsen. Noen ganger oppstår det ekstreme naturkatastrofer. Det betyr nødvendigvis ikke at det er klimaendringene som har skylden.
Legg merke til den grå kurven som er skader på grunn av flom.

Erstatningsbeløpene etter naturskadene øker
Erstatningsbeløpene etter naturskadene skyldes antall naturskader og erstatningsbeløpet per skade. Dessuten øker beløpene på grunn av prisveksten. Fra 1990 til 2014, dvs en periode på 24 år, økte det totale erstatningsbeløpet fra 109 mill. kr til 739 mill. kr. Det betyr en 6,8 dobling. Justeres det for prisveksten, ved konsumprisindeksen, blir det en 4,1 dobling av totalt erstatningsbeløp.
I 1990 var gjennomsnittlig utbetaling per naturskade var kr 22100, mens utbetalingen per skade i 2014 var kr 92400. Det betyr en 4,1 dobling. Med justering på grunn av økt prisvekst gir det en 2,5 dobling av utbetaling per skade.

Det er ikke vurdert hvorvidt omfanget av naturskadene øker over tid grunnet kraftigere stormer eller om de økte utbetalingene er en konsekvens av at man i dag bygger større, med mer luksuriøse materialer og på mer stormutsatte steder. Her overlater vi til leserne å trekke sine egne konklusjoner.

One thought on “Ingen signifikant økning av antall naturskader i Norge

  1. Om du bygger hus i et elveleie, hvor elva til alt overmål heter “Flom”, bør du ikke bli veldig overrasket om det er nettopp flom som er det som rammer ditt hus.

Legg inn en kommentar