Media og IPCCs manglende vitenskapelige bevis

Klimanytt 125, av Ole Henrik Ellestad

Per Arne Bjørkum påpekte i
Aftenposten 19.8 at IPCC unngår de kritiske, sviktende deler av teorien om drivhuseffekten. I Aftenpostens bevisste avisregi trykkes mange innlegg som støtter IPCC. Innlegg som illustrerer Bjørkums poeng og taler direkte mot CO2-dominans, er konsekvent refusert. Bjørkum må forsvare sitt syn alene. Men uten unntak har Bjørtkums kritikere bevist at han har rett. De skriver «rundt grøten», konstruerer skinnuenighet om vitenskapelige prinsipper, er rause med selvrosen og utelater konsekvent de kritiske forhold. Det spilles på lekfolks manglende kunnskap og forståelse

Klimaforskning som står støtt, hva er det?
Rasmus Benestad har sogar sluppet til to ganger, senest 28.9 under tittelen: «Klimaforskningen står støtt». Åpenbart ikke støere enn at han for andre gang unnlater å berøre de kritiske elementer som alle desavuerer CO2-dominans (klimanytt 118). Så hva legger Benestad i begrepet støtt? Han henviser til en av sine artikler der de tar for seg flere arbeider fra skeptikere som de uten nærmere begrunnelse påstår har gjort alvorlige feilberegninger. Så støtt står vel neppe den artikkelen. Det vet han selv, men unnlater å nevne det, for Aftenposten slipper jo ikke til motforestillinger. Artikkelen er faktisk refusert fem ganger i vitenskapelige journaler før den endelig ble antatt – neppe i det mest velrenommerte tidsskrift som Benestad i andre sammenhenger påpeker er viktig (og de fleste har IPCC-støttende redaktører). En nederlandsk professor anbefalte Benestads artikkel til sine studenter som et meget illustrerende eksempel på hvordan vitenskapelige artikler ikke skal skrives.

Blant hans eksempler er sogar M. Manns «Hockeykølle» som Benestad fremdeles forsvarer, til tross for at selv ledende IPCC-tilhengere betegner den «som en skam for vitenskapen». Edward Wegman, en av verdens ledende statistikere, påpekte alvorlige feil i metode og bruk av data. Fagfellevurderingen var også mangelfull. En krets vurderte hverandres arbeider. IPCC satte nettopp M. Mann til å oppsummere forskningen – «bukken til å passe havresekken». Derved var Middelalderens anerkjente varmeperiode og Lille istid borte, og IPCC gjorde resultatene til sitt fremste ikon. Ikke så «støtt» som Benestad vil ha det til.

Når han påpeker at IPCCs modeller er veldig lik værvarslingmodellene er vel det ikke spesielt tillitvekkende når man skal spå hundre år frem i tid. Værvarslingen greier såvidt 2-3 dager. IPCC skriver selv i sine faglige rapportdeler (men ikke i sammendrag og «Summary for Policymakers») at klima er kaotisk, basert på ikke-lineære sammenhenger, og modellene egner seg ikke for prognoser. UK Met Office har hatt så dårlige langtidsvarsler at de vurderte å slutte med dem – alt basert på de prinsippene Benestad lovpriser uten at motforestillinger slipper til. Også Meteorologisk institutt har vel sluttet med sine sesongvarsler? Benestad påpeker at fysikkens lover legges til grunn, men han forteller ikke om store mangler i forståelse av hvordan disse samvirker. Effekten av endringer av skydekke (IPCC angir lav forståelse) er mange ganger større enn fra økt CO2. Dette fremstår ikke som særlig «støtt» og blir det i enda mindre grad ved at beregningene ikke stemmer med observasjonen.

Ved valg av temperaturserier med størst oppvarming og semantisk ordbruk rundt noen hundredels grader, langt mindre enn usikkerheten, avvikles temperaturutflatingen selv om det har minimal betydning for hovedkonklusjonene: Den beregnete varme er borte. Den observeres ikke.

H2O spesifikk AndelBenestad har ingen forankring i vitenskapen
En hovedgrunn til dette er vist i figuren (Nederlandske meteorologiske selskap) av vanndampmengde oppe i de betydningsfulle delene av troposfæren (600 mbar,). Målingene viser nedgang fra 1948 og manglende sammenheng med temperaturvariasjonene – som for CO2. IPCC legger til grunn at den øker, og modellene beregner i hele perioden 3-6 ganger forsterkning.

Dette har ingen forankring i vitenskapen.

Men for Benestad står teorien «støtt».

 

 

 

 

 

2 thoughts on “Media og IPCCs manglende vitenskapelige bevis

  1. Noen oppfølgende vurderinger til Ellestads innlegg, i lys av kommentarene etter innlegget:

    Klimaforskningen står støtt

    http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/Klimaforskningen-star-stott–Rasmus-E-Benestad-8179673.html

    Modellene feiler, men Benestad mener det er rimelig god overensstemmelse mellom modellene og observasjonene:

    http://klimarealistene.com/web-content/Kortnytt/KN1315_44_av_de_nyeste_klimamodellene.pdf

    Benestad snakker mot bedre vitende.

    Benestad mener at IPCC gjør en god og holdbar evaluering av de klimamodellene de selv velger og bruker:

    Bukken passer havresekken.

    Benestad mener det er CO2 som framskrives, og at naturlover bestemmer de framtidige temperaturbanene. Ifølge professor Helge Drange (UiB) er det temperaturen som framskrives.:

    http://www.climometrics.org/11btdran.pdf

    Benestad snakker mot bedre vitende.

    Eller gjør han egentlig det?

    Professor Per Arne Bjørkum har tidligere konkludert med at Benestad har meldt seg ut av forskningen:

    http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/Per-Arne-Bjorkum-i-klimadebatten-Rasmus-Benestad-har-meldt-seg-ut-av-forskningen-8133428.html

    Og Benestad har virkelig satt sin vitenskapelige kompetanse på prøve. Tre forskere på SSB fikk ikke publisere sine funn om globale temperaturer på SSB’s plattformer. De fikk bl.a. publisert materialet i Dag og Tid, og her ga en vurdering av Benestad’s kompetanse innen statistikk og modellering:

    http://stjakobs.dyndns.org/klima/DagOgTid_18_09_15.jpg

    De tre skriver:

    «Med dette utsagnet demonstrerer Benestad for en hel verden sin manglende forståelse av hva det vil si å gjennomføre statistiske analyser og modellering av tidsseriedata.»

    I sitt innlegg avslutter Ole Henrik Ellestad med:

    Men for Benestad står teorien «støtt».

    Er Benestad i stand til å vurdere dette?

  2. Når du er avhengig av at teorien, egentlig er det vel knapt en hypotese, ikke blir rokket ved, i frykt for å miste forskningsmidler, er det lett for svake personligheter å la seg korrupere. For, som vi vet, it’s all about the money!

Legg inn en kommentar