Solvariasjoner dominerer klimaendringene

Klimadebatten fortsetter på geoforskning.no hvor Ole Henrik Ellestad og Jan-Erik Solheim fokuserer på solen som jordas ytre varmekilde. Hvem skal du stole på hvis du ikke gidde å lese deg opp på dette selv: Klassisk solforskning gjennom mer enn 200 år eller den politiske klimaforskning som enda ikke har fylt 30 år? Er det plantematen CO2 som styrer klimaet slik enkelte insisterer på eller er det faktisk solen?

Sol, kosmisk stråling og skydannelse
Sammenhengen mellom variasjoner i kosmisk stråling og temperaturer gjennom mange tusen år er så gode at «they cannot be overlooked» ifølge prosjektleder ved CERN Jasper Kirkby, mye bedre enn for CO2-variasjoner og temperatur.

Mekanismen er da ikke solintensiteten, men at solsyklusene endrer solens og dermed jordklodens magnetfelt. Lavere felt øker strømmen av partikler fra eksploderende stjerner (kosmisk stråling) som bidrar til at vannmolekylene i den vanskelige startfasen lettere slår seg sammen.

Videre vekst til dråper og spesielt lave skyer som gir nedbør og reduserer solinnstrålingen. Mekanismen synes nå bevist gjennom CERN-prosjektet CLOUD og ved andre laboratorier.

Frem til rundt år 2000 var magnetfeltet eksepsjonelt høyt med mindre skyer (målt) og økt innstråling. Effekten er størst hver andre syklus.

Dette forklarer en tydelig 21-års periode i globale temperaturvariasjoner de siste 160 år6. Flere studier viser markante regionale sammenhenger.

Gå til geoforskning for  lese mer om solen.

One thought on “Solvariasjoner dominerer klimaendringene

  1. Og her er en studie av observert kosmisk strålingsfluks og skydannelse som konkluderer med liten eller ingen sammenheng:
    http://www.swsc-journal.org/index.php?option=com_article&access=standard&Itemid=129&url=/articles/swsc/full_html/2012/01/swsc120049/swsc120049.html

    Kan hende resultatene fra CLOUD-eksperimentet i CERN kun kan gi konklusjoner om forholdene i et begrenset laboratorieforsøk?

    Andre, teoretiske, studier antyder at økt ionisasjon pga økt kosmisk stråling øker antall «kjerner» som vannmolekyler kan kondensere på, men det vil også øke «konkuransen» om vannmolekyler, slik at hver kondensasjonskjerne ikke vokser seg stor nok til at den kan bygge seg opp til større dråper.

    Det kan være en forklaring på den manglende linken mellom kosmisk stråling og skydannelse som studien over konkluderer med.

Legg inn en kommentar