Klimaforhandlinger i vranglås

Denne uka klimaforhandles det i Bonn, intensjonen er å gjøre ferdig avtaleteksten for den store klimakonferansen i Paris i desember hvor man skal underskrive avtalen som redder verden fra den ikke-observerbare klimakrisen. Både EU-byråkratiet, FN-byråkratiet og vertskapet i Paris legger en enorm prestisje i å få en avtale i år. Men nå virker det som om det hele har gått i vranglås og det helt uten at noen offisielt har lagt merke til at det er mangel på den livgivende plantematen CO2 i atmosfæren.

902844-26605474-thumbnailOmfattende forberedelser til Parismøtet
Mange hindringer er ryddet av veien, bl.a har man skaffet seg en nyjukstert måleserie for temperatur fra NOAA som avskaffer pausen i global oppvarming, noe som var påkrevd da ingen av de globale måleseriene for temperatur har samarbeidet med FNs klimapanel på snart 20 år. Plutselig kan man utrope hver eneste måned som kommer til den varmeste noensinne helt uten hensyn til at satellittmålt temperatur viser noe helt annet.

Intet skal tillates å forstyrre klimamøtet i Paris, noe som tydelig kommer frem ved at Frankrikes fremste TV-meteorolog Philippe Verdier er utrensket etter at han forfattet en klimarealistisk bok.

Mandagen startet bra
Først ble alt av miljøstiftelser og NGOer fratatt sin observatørstatus og hevet ut fra møtene hvor det forhandles. Dermed ble det brått mindre sirkus med mulighet for å forhandle uten å ha de grønne ekstremistene gående rundt som en klimainkvisisjon. Det var på side, vil de fleste mene.

Derimot gikk det rett vest med den forkortede avtaleteksten som møteledelsen fra USA og Algerie ville ha gjennom. G77-gruppen av utviklende land med India og Kina i spissen (totalt 124 land) nektet å godta den nye teksten som var ullen på klimafinansiering og hvor en rekke tidligere innspill fra land i G77-gruppen var fjernet. Sør-Afrika oppførte seg svært udiplomatisk og spilte apartheidkortet for å få sin vilje, og da dagen var omme var alle de fjernede seksjonene tatt tilbake i teksten av en motvillig møteledelse for å hindre at enkelte land forlot konferansen.

100_billion_scrUlike intensjoner i forhandlingene
EU, USA og et fåtall andre utviklede land står hardt på at alle må bidra med klimatiltak, mens alle de andre er der bare for å få en andel av de 100 milliarder USD i året som den første gruppen land skal betale til de øvrige fra og med 2020.
Bakteppet for forhandlingene er at alle er klar over at det ikke har vært noen global oppvarming på snart 20 år og det er derfor om å gjøre for de som skal betale å hindre at det kommer juridiske forpliktelser inn i avtaleteksten når det gjelder klimafinansieringen hvor betalende politikere ser for seg ulne forsikringsordninger, privat finansiering (hvem i alle dager er det som vil gi pengene sine til en U-landsdiktator?) eller en reklassifisering av U-hjelp til K-hjelp.
(Takk til JOSH for tegningen!)

G77-gruppen ser dels på klimakravene som en handelshindring og dels som forsøk på å hindre nye land i å utvikle seg opp til det vestlige økonomiske nivået. De ser det derfor som helt naturlig at de må prioritere økonomisk utvikling. Og de vil ha pengene, cash på labben, uten noen bindinger.

Dermed sitter de mest klimakåte delegasjonene i klemma. Svært få vestlige politikere kan overleve oppstyret hjemme når velgerne opplever at deres land skal ut med en andel av (minst) 100 milliarder USD hvert år, delvis fordi G77-landene ikke skal innføre meningsfylte klimatiltak før tidligst 2030. Spesielt i Frankrike som har tradisjon for politiske opptøyer vil det bli interessant den dagen velgerne oppdager at det ikke eksisterer noen klimakrise og at statskassen nærmest er tom.

Med tilsammen 196 nasjoner med i forhandlingene og et forhandlingsregime hvor man ikke kommer videre før alle er fornøyde med det som til enhver tid ligger på bordet, så sier det seg selv at det er tilnærmet umulig å komme til noen meningsfylt avtale, spesielt nå som alle kjepphestene er tilbake i avtaleteksten. Klimatraktater er klassisk polsk riksdag og bedre blir det ikke etter neste søndag hvor Polen etter alt å dømme kommer til å få en klimaskeptisk regjering.

Mer ekstreme krav fra G77
Hestehandlingen blir stadig mer bitter, og enkelte drar det meste ut av den fremdeles ikke-observerbare klimakrisen, som delegat  Nozipho Mxakato-Diseko fra Sør-Afrika gjorde i dag: «climate change poses an existential risk, it’s a matter of life and death.»  Spesielt var denne delegaten bekymret over en OECD-rapport fra 7.oktober som påpekte at den lovede klimafinansieringen som ifjor beløp seg til 64 mrd USD ikke hadde noen juridisk forankring. Og det siste kravet fra G77-gruppen er at de årlige utbetalingene skal økes utover nivået på 100 Mrd USD fra 2020!

Det dreier seg om dine penger
Her snakker mange korrupte politikere egenlig bare om liv og død for egen lommebok, for det dreier seg nå mest om hvilken del av den internasjonale klimakriseindustrien som skal ha hvor mye av dine penger. Selv Reuters har fått med seg dette med pengene. Dette er beløp som våre politikere reiser i form av nye klimaskatter og avgifter, eller de kanaliserer midler vekk fra helse, eldreomsorg, skole, samferdsel eller fra andre sektorer.
Underveis fra avsender til mottager vil mange av disse pengene feste seg til fingrene på korrupte FN-byråkrater, tvilsomme finansinstitusjoner eller andre deler av en voksende klimakriseindustri hvor våre politikere sitter og hever en fyrstelig betaling – helt skattefritt.

Dette kan bli spennende, den sittende regjeringen har nå en god sjanse til å bli husket som den mest uansvarlige noensinne. Greier de å sette Norgesrekord i pengebruk på helt meningsløse klimatiltak?

Fredagen er siste forhandingsdag i denne omgang, det kommer til å bli en lang dag.

Legg inn en kommentar