Solstormer er en ekte utfordring for menneskeheten

Ny forskning fra Lund-universitetet publisert i Nature Communications 26.okt 2015 viser at solstormer (SPE – Solar Proton Events) kan bli adskillig kraftigere enn tidligere forutsatt. Den sterkeste solstormen i moderne tid er fra 1859 og har fått navn etter astronomen Richard Carrington. En tilsvarende solstorm er en reell trussel for menneskeheten hvis den finner sted i nær fremtid, i motsetning til den ikke-observerbare klimakrisen.

solarflarepicSolstormer – det egentlige ekstremværet!
Mens våre medier og politikere klovner i vei med klimakrise, klimaavlat og klimaskadeserstatninger så samler man innen solforskningen stadig flere opplysninger om geomagnetiske stormer på soloverflaten og deres innflytelse på vår planet. Man ser på en rekke isotoper som påvirkes når kosmisk stråling treffer jorda, spesielt  10Be, 14C and 36Cl.
Denne rapporten har den tungt fordøyelige overskriften: «Multiradionuclide evidence for the solar origin of the cosmic-ray events of ᴀᴅ 774/5 and 993/4«. Vi venter i spenning på forskerkommentarer på funnene i denne forskningsrapporten.

Abstraktet lyder
The origin of two large peaks in the atmospheric radiocarbon (14C) concentration at AD 774/5 and 993/4 is still debated. There is consensus, however, that these features can only be explained by an increase in the atmospheric 14C production rate due to an extraterrestrial event. Here we provide evidence that these peaks were most likely produced by extreme solar events, based on several new annually resolved 10Be measurements from both Arctic and Antarctic ice cores. Using ice core 36Cl data in pair with 10Be, we further show that these solar events were characterized by a very hard energy spectrum with high fluxes of solar protons with energy above 100MeV. These results imply that the larger of the two events (AD 774/5) was at least five times stronger than any instrumentally recorded solar event. Our findings highlight the importance of studying the possibility of severe solar energetic particle events

Carrington solstormen i 1859
Richard Carrinton befant seg i sitt solobservatorium som vanlig den 1.september 1859 hvor han fra sitt teleskop hadde en projeksjon av soloverflaten på et lerret. Mens han tegnet av de uvanlig mange og sterke solflekkene denne dagen, kunne han observere utbruddet av denne kraftige solstormen . en magnetisk eksplosjon som var over i løpet av 5 minutter. Inntil da var menneskeheten ukjent med at det eksisterte solstormer.
Neste morgen kunne man observere et usedvanlig kraftig Nordlys, så lang syd som Kuba og Jamaica. På den sydlige halvkule var det et tilsvarende sterkt Sørlys.

Telegrafsystemene i Europa og Nord-Amerika kollapset umiddelbart da stormens partikler nådde jorda. Operatører opplevde elektriske støt og at papir nær utstyret tok fyr fra gnistene. Forbauset opplevde enkelte at man kunne koble fra batteriene og fortsette å telegrafere grunnet energien fra solstormen som kunne observeres i Nordlyset.

Sol over Grønlandsk forskningsstasjon

Sol over Grønlandsk forskningsstasjon

Effekten av solstormer i dag
Mindre solstormer har vist seg å slå ut elforsyning, GPS og telekommunikasjon lokalt i 1972, 1986 og 2006. Både ifølge NASA og andre er menneskheten svært sårbar overfor nye sterke solstormer, men heldigvis har disse vist seg å være sjeldne. Eller rettere sagt, det er sjelden solstormene tar en retning som gjør at de treffer vår planet.

Satelitter i bane kan ikke beskyttes mot solstormer, det eneste forsvaret er å ha reservesatelitter som kan skytes opp i tilfelle en større solstorm. Skaden her kan alene komme opp i 30-70 milliarder dollar.

Verre er det med GPS-kommunikasjon og el-forsyningen. I verste fall kan telefoni, radarer, GPS-kommunikasjon og kraftnett bli slått helt ut. Dette vil igjen påvirke andre industrier og områder som er avhengig av elektrisk strøm, som for eksempel helsevesen, finans- og bankinstitusjoner, transport, forsyning av mat og vann, el-varme, kloakknett og annen kommunikasjon. Kritiske reservedeler som transformatorer eksisterer ikke i tilstrekkelig antall, så det kan ta 4-10 år å reparere skadene. I mellomtiden befinner man seg i det grønne idealsamfunnet – helt uten rikelig tilgang på billig energi.

«Samfunnet må bli klar over disse effektene og sette seg i stand til å takle kraftig uvær i rommet», uttalte Pål Brekke i 2009 som seniorrådgiver ved Norsk Romsenter.

Lite eller ingenting er gjort for å rette opp svakhetene siden 2009, istedet er det brukt mellom 30 og 40 milliarder hvert år bare i Norge på den imaginære klimakrisen.

 

Legg inn en kommentar