Solaktiviteten for oktober

Vi ser på solaktiviteten i oktober måned, med data hentet fra websiden til forskerne Frank Bosse og Fritz Vahrenholt. Det har vært nok en måned med lite solflekker, en trend som kommer til å fortsette lenge før vi tar fatt på starten av den neste og enda svakere solsyklusen.

fuss1Svakere sol i oktober
Observerte solflekker (SSN – SunSpotNumber) var i oktober bare 61,7,  en del ned fra forrige måned og 72% av gjennomsnittet for denne måneden i solsyklusen – basert på kalkulasjon av observasjoner fra de 23 tidligere solsykluser som vi kjenner tilbake til 1755. Figuren til venstre viser inneværende syklus 24 i rødt, gjennomsnitt for alle tidligere observerte sykluser i blått, og syklus nr 5 i sort – som fant sted midt i Daltonminimumet i årene 1798-1810. Syklus 5 ligner nå mest på syklus 24.

fuss2Akkumulerte solflekkavvik
Nedgangen i solaktivitet ser vi klarere på denne figuren. Verdiene her er akkumulerte avvik i solflekkantall for hver syklus i syklusens første 83 måneder. Her ser man tydelig en sterkere solaktivitet i forrige århundre, fra syklus 17 til 23.

Nåværende syklus kommer til å bli en lang syklus siden den er så svak, syklus 5 varte i hele 12,6 år og omtrent det samme kan derfor forventes nå hvis sammenligningen med nr 5 holder seg. Anomaliene summerer seg til minus 3378.

Klimamodellørene oppdager solvariabilitet
Den nåværende generasjonen av klimamodeller betegnes CMIP5, men nå har en konferanse i Dubrovnik 18-20 oktober presentert en del arbeid utført på neste generasjon klimamodeller og det gledelige er at modellørene har innsett at de i for stor grad har ignorert solas varierende innflytelse på klimaet. Det er rett og slett ikke mulig å få modellene riktige slik de har holdt på til nå, hvis man formulerer det litt uhøytidelig, og hovedproblemet er ikke det de har med i modellene og som nå justeres på, men alle de andre viktige prosessne i hav og atmosfære som totalt er fraværende i modellene.
Nytt nå er at modellene slutter å forholde seg til en solaktivitet som til nå har vært konstant inni modellene, heretter skal det med at sola har et varierende pådriv, slik solforskningen alltid har insistert på. Figuren her viser pådrivet fra CMIP5-modellen i lysegrønt og det lavere pådrivet fra CMIP6 i grått.

fuss3Har klimamodellørene og FNs klimapanel rehabilitert sola?
Nei, slett ikke, for til Pariskonferansen dreier alt seg om dominansen til plantematen CO2. Rehabiliterer man sola fullt ut forsvinner hele klimakrisen – som dugg for sola. Sammen med arbeidsplassene for flertallet av klimamodellører.

Detaljene er forfattet av Matthes og Funke og kan studeres her, gammel TSI (Total solinnstråling på toppen av atmosfæren) referanseverdi på 1265,4 W/m2 er erstattet av ny TSI på 1260,8 W/m2.

Sannsynligvis reduserer man på den beleilig kjølende effekten til aerosolene slik at modellene fortsatt kan beholde den kraftige varmende effekten av CO2 I neste generasjon modeller vil CO2-en være nøytralisert både av kjølende partikler i atmosfæren og en svakt kjølede sol. Alternativt lar man modellene gå litt mindre varme i fremtiden, slik at de ikke lengre er totalt ute av kontakt med virkeligheten. CMIP6-generasjonen av modeller skal være klart til første kvatal neste år, så vi får se hva som skjer.

Det gjenstår å se hvor lenge flertallet av politikere lar seg lure av klimamodellørenes fiksfakserier med en klimakrise som bare kan observeres inni modellene.


6 thoughts on “Solaktiviteten for oktober

  1. 1360.8w/m2 +- 0.5w, ikke 1260. Dette tallet har og vært i bruk siden 2011 og er målt av NASA selv, så det er ikke videre grunn til å påstå at AGW forsvinner som dugg for solen på grunn av denne rapporten.

    Det at planter ‘spiser’ CO2 betyr heller ikke at CO2 ikke påvirker temperatur eller er ufarlig for klimaet. Jeg stiller meg rimelig skeptisk til at over 150 år med forskning på effekten av Co2 er feil, og at så mange vitenskaplige institusjoner, styresmakter og forskere har gått sammen om å lure verden siden 1859 og klart å holde det hemmelig helt til nå nylig. I såfall, hva var planen til John Tyndall da han bestemte seg for å forfalske effekten av Co2 i 1859? At barne-barne-barne-barna skulle få jobb som klimamodellør?

    • Tyndalls konklusjon var at vanndamp var den viktigste og dominerende drivhusgassen, og at øvrige drivhusgasser (inklusive CO2 og Metan) ikke var neglisjerbare, men av mindre betydning. Teorien om katastrofal menneskeskapt oppvarming kom først med James Hansen på slutten av 1980-tallet.

        • Når du tisser i havet, blir det surere. Det som er relevant er å spørre seg hvor mye. Effekten av CO2 er logaritmisk og betyr mindre jo mer det er der fra før. Dette er det ingen uenighet om. Og som forklart mange andre steder på disse sidene, er effekten liten, så liten at det ikke er umulig å skille den fra all annen «støy» fra naturlige variasjoner.

Legg inn en kommentar