Klimaspillfekteriet i Paris

Klimanytt 134, av Ole Henrik Ellestad

Media og politikere er jublende glade for avtalen i Paris som «setter kursen for å redde verden». Landene har meddelt sine forpliktelser for CO2-utslipp med rapportering hvert femte år. Men hva skjedde egentlig i Paris? Et velregissert møte for politikere, media og støttende organisasjoner med hele 40 000 menneker! Først ble de unge skjøvet frem, så et frivillig opplegg for nasjonale reduserte utslipp. Bjørn Lomborgs beregninger viser at dette vil redusere klodens temperatur med 0.048 C i år 2100 (KN 133) – en ubetydelig endring. For signaturene mottar U-landene et par tusen milliarder dollar fra I-landenes frivillig bidrag. Avtalen er således et dyrt spillfekteri uten effekt. Men i allianse med media vil det kanskje kunne redde ansiktet til politikerne og deres IPCC, men bare for en stund.

Da perserkongen Xerxes tapte mot hellenerne for ca 2500 år siden ble det omtalt at han påkalte Poseidons vrede ved at han «la havet i lenker» ved kryssingen av Bosporosstredet. 1500 år senere viste Knut den mektige for folket at han ikke hadde makt over havet og naturen. 600 år senere fikk vitenskapelige prinsipper om at gode teorier og forklaringer måtte stemme overens med observasjoner, stadig større gjennomslag. Dette bragte vitenskapen frem til dagens sterke posisjon. 400 år senere tar myndigheter i samarbeid med media og organisasjoner et langt skritt tilbake ved å bestemme at drivhusgassene er den dominerende klimadriver. Spydspissen er politisk oppnevnte IPCC som er gitt og har tilrevet seg definisjonsmakt og mediers oppmerksomhet med en mangelfull beregningsmodell.

En modell som ikke er avansert nok for de ekstremt kompliserte beregningene (KN 103), som mangler ligninger som beskriver kloden, og der sammenhenger mellom benyttede ligninger er mangelfulle, som langt fra er detaljert nok og der hovedtyngden av de benyttede data til ligningene er beregnet, sogar på kontroversielle måter. Selv IPCC sier at modellen ikke egner seg for prognoser, mens det er nettopp prognoser politikerne påberoper seg for sin politikk. Og med et så skrøpelig utgangspunkt skal det beregnes effekten av CO2-dobling som er kun 2,5 pro mille av innkommende solenergi ved toppen av atmosfæren? Og med store naturlige endringer på sin veg gjennom atmosfæren. Selv ledende forskere fra IPCC-leiren omtaler modellen som så dårlig at de ikke benytter den lenger. Det må lages nye. Alt i henhold til den interne kommunikasjonen i «Climategate» e-postene, Men ingen konklusjoner om det i de rapportene som de samme personer har utarbeidet.

Som referert i KN 133 har Bjørn Lomborg beregnet effekten av de frivillige nasjonale mål til en reduksjon på 0.048 C i år 2100. For 1.500 milliarder dollar. Norske bidrag på over 60 milliarder kroner for Utsira-, Mongstad- og Sleipner- prosjektet for reduksjon av CO2 kommer på toppen (se også KN 113). Hverken møtet, premissene eller avtalen er basert på eller har noe med solid vitenskap å gjøre.

Som prikken over i’en har møtet i tillegg utbasunert at det i tillegg skal arbeides for å redusere temperaturøkningen fra opprinnelige 2C målet ned mot 1.5C. I forvissning om at det ordner de naturlige variasjonene iht IPCC-skeptikerne. Så kan de, som de tidligere gjorde med KFK, feilaktig påberope seg at ozonmengden øker på grunn av tiltak og ikke fra de veldokumenterte naturlige variasjoner.

Takk til JOSH

Takk til JOSH for en perfekt illustrasjon!

Parismøtet og IPCC-konklusjonene om effekten av CO2 har ikke noe med solid vitenskap å gjøre. Likevel hevder politikerne hardnakket at de regner deres politisk utnevnte IPCC for å representere verdens beste klimaforskere. De ser bort fra alle misforhold med observasjoner, «Climategate» e-postene, evalueringen av IPCC, IPCCs mange dementier av alarmer og manglende forklaringer.

FNs klimasjef Christina Figueres sa det tydelig til avisen The Guardian i november: «Det dreier seg ikke om klima, men om å destruere kapitalismen som har rådet i 150 år. For første gang innen et tidsrom skape en ny verdensordning». Ikke et ord om vitenskap eller CO2 som bare er en utvalgt brikke i spillet.

I det norske Storting kalles dette klimaforliket.

 

 

 

6 thoughts on “Klimaspillfekteriet i Paris

  1. Figueres sier: «This is the first time in the history of mankind that we are setting ourselves the task of intentionally, within a defined period of time to change the economic development model that has been reigning for at least 150 years, since the industrial revolution.»

    Formodentlig refererer hun til behovet for å erstatte utvikling basert på fossil energi med utvikling basert på fornybar energi.

    Ellestad oversetter imidlertid sitatet fra Figueres til: «Det dreier seg ikke om klima, men om å destruere kapitalismen som har rådet i 150 år. For første gang innen et tidsrom skape en ny verdensordning.»

    At Ellestad faktisk tror at Figueres kan ha sagt noe slik, sier sitt om hvor dypt konspirasjonstenkingen stikker hos Ellestad.

    • Kanskje Ellestad hentyder til at møtet i Paris ikke påvirker klima.
      Det påvirker kun fordeling av rikdom i verden. Noen synes økt tilgang til rimelig energi er en trussel fordi det kan avskaffe billig arbeidskraft (redusere fattigdom)? Hva bidro til å få Europas innbyggere ut av den allmenne fattigdom? Økt bruk av energi! Og dermed avskaffelse av avhengighet av heste- og mannkraft.

      Hva er fornybar energi? Den energi som hentes ut av klodens allerede eksisterende energimengde?

      I så fall er den energi som absorberes i solceller ikke fornybar. Den hentes ikke fra jordens natur, men fra solen. Energien fanges opp og transformeres etter hvert fra elektrisk til varmeenergi, og er med på å holde jorden varm på samme måte som CO2 i troposfæren.
      Heldigvis er ikke dette en trussel mot kloden vår fordi økt temperatur vil gi økt utstråling av energi, slik at balansen opprettholdes. Det eneste som kan påvirke vårt klima er solens sykluser.

    • Takk for kommentaren. Det engelske sitatet er åpenbart det korrekte og riktig å bruke for eventuelle tolkninger. Under flyttingens mange gjøremål falt jeg for fristelsen å benytte en tilsendt versjon på norsk som foretrekkes av mange KR-medlemmer. Det anførte er fra fra Investor’s Business Daily 2.10.2015 som refererer fra informasjonsmøte i Brussel uken før.

      Det engelske sitatet er gjengitt av mange, også i FN- og EU-nære kilder og må ansees å være korrekt og reelt. Det ble uttalt også primo februar 2015 (Se utvalg under fra søk på selve sitatet). Det er åpenbart ingen glipp, men en gjennomtenkt formulering:
      http://news.investors.com/ibd-editorials/021015-738779-climate-change-scare-tool-to-destroy-capitalism.htm
      https://europa.eu/eyd2015/en/unric/posts/questions-cristina-figures-cop21
      http://www.unric.org/en/latest-un-buzz/29623-figueres-first-time-the-world-economy-is-transformed-intentionally
      http://www.truthrevolt.org/news/un-climate-chief-were-intentionally-transforming-world-economy
      http://www.independentsentinel.com/un-admits-its-fundamentally-changing-worlds-economic-model/ (datert 6.februar 2015)
      http://www.globalwarming.org/2015/02/07/unfccc-only-way-to-save-planet-from-agw-is-to-reorganize-global-economy-under-unfccc/ (7.februar 2015)

      Figueras refereres også i The Guardian om at den nye avtalen vil bygge på andre økonomiske, moralske og politiske valg. Det kan være flere kilder med beslektede uttalelser. Fint om noen kan informere om lenker til andre møter/tidspunkt (jeg søkte på sitatet og mange fler kom opp).

      Det har på flere årlige IPCC-møter vært klart at u-landene er sterkt opptatt av overføringer fra I-landene. Ban Ki Moon uttalte for noen år siden at han håpet at manglende enighet om klimaavtale ikke ville gå ut over finansiering/overføring (eller liknende) til utviklingslandene. Det foreligger også et meget omfattende utkast til en overordnet avtale om bl.a. overføring av myndighet fra landene til FN der klimaendringer er en hovedpremiss. Det er åpenbart at økonomiske overføringer fra I-land og styrking av FNs makt er meget viktige deler av «klimatiltakene». Det er jo prinsipielt viktige politisk spørsmål, men i demokratier bør det ikke avgjøres pga. et «must» relatert til en klimabløff.

      Ovennevnte synes å være tilstrekkelig varierte kilder for at sitatet er riktig, inklusive fra EU- og FN- organer. Lundtveits bruk av ordet konspirasjon får stå for hans egen regning. Jeg bruker ikke det ordet.

  2. I de fleste viktige saker og forhold som angår samfunnet har man ordninger hvor meninger brytes mellom personer med forskjellige meninger. Stortinget har debatter der opposisjon møter posisjon.
    Når man i disse dager skifter en del statsråder i regjeringen, innkalles andre partier til å få sagt sin mening og å gi råd.
    Så langt, så bra.
    Men den saken som fremholdes som den aller viktigste; klima og spørsmål angående dette, blir ikke debattert. Der innkalles helst kun representanter for den «gjeldende konsensus», som uhemmet og uten å bli stilt kritiske spørsmål, får fremføre meninger som skurrer. Skurrer så intenst at man må trykke på av-knappen.
    I klimasaken hersker ikke demokrati. Her kommer man ikke til orde om man har en annen mening enn oraklet fra FN. Det er sørgelig, ikke minst fordi en forutsetning for positiv utvikling av samfunnet er rikelig tilgang til rimelig energi, mens alarmistene ser ut til å vinne frem med det motsatte syn.

  3. Jeg er enig med deg i dine vurderinger/ konklusjoner.

    Min problemstilling er imidlertid: – Diskusjon i ulike fora med tilhengere av IPCC, om årsak til endring av vær (og klima) synes ikke å være særlig fruktbar relatert det miljø som legger premissene for en (u)saklig diskusjon, nemlig media.
    .
    Årsak til endring av vær er vitenskapelig sett en diskusjon om fysiske forhold. Det gjelder i hovedsak kvantefysikk, termodynamikk, meteorologi og solforskning. Filosofer, økonomer, arkeologer mv. har neppe så mye å bidra med.

    Burde en nå heller fokusere på kilden til politikernes og medias argumentasjon, det norske organ som er rådgiver og premissgiver for våre politikere, Cicero?

    Eksempelvis:
    – Hvilken kompetanse har organet på de relevante fysiske områder?
    Så langt jeg har oversikt synes det ikke å være ansatt fysikere med relevant kompetanse i organisasjonen.
    – Hvordan kan den da uttale seg så bombastisk som den gjør?
    – Hvilken relevant kompetanse har de 19 representanter Norge (Cicero) sender til IPCC?
    – etc.

    Skal en vinne fram i folks forståelse må en avdekke den mangel på kompetanse det organet har som våre politikere får sine råd fra. Dette må skje innefor en allmenn ramme som folk flest kan ha et kjent forhold til. «Klimakampen» vinnes i allmennheten, de som velger våre politikere.

    Spørsmålstillinger til Cicero, med media tilstede, kan i utgangspunktet være relativt banale for fagfolk, som f.eks.:
    – hva legger Cicero i begrepet «klima», som ikke er en fysisk størrelse, men avledet av gjennomsnittlig vær på et gitt sted over en gitt periode?
    – hvordan definerer Cicero den fysiske tilstand «vær»?
    – hvor skapes været?
    – hva er det som driver endring av været slik Cicero ser det?
    – hvilke elementer bringer energi inn/ ut i/av troposfæren?
    osv.

    Ved slike og liknende problemstillinger vil Cicero kunne få problemer med å være bombastisk i sine utsagn om at CO2 driver endring av været (klima).

    PS: Professor emeritus Jan M. Øverli er en felles bekjent av oss. DS

    • Klimarealistene har som oppgave å formidle informasjon om klima basert på vitenskapelige resultater og artiker. Debatten i media er imidlertid skinnvitenskapelig. Det må derfor benyttes noe spalteplass på å påpeke dette og samvirket mellom politikere, media og forskere innen IPCC-leiren. Det er en annen vinkling til å forstå hva som foregår. Det blir mer vitenskap når Parisspillfekteriet er over slik erfaringen tilsier. Media trives best når de har en omfattende regi i bunnen slik at lekfolk lettere blir blendet og dermed avledet.
      Til dine spørsmål kan anføres at CICERO har få ansatte med tung realfaglig kompetanse. Det kan også anføres at IPCCs modell i alle år har fått kritikk for ikke å beregne kontinentale, regionale, nasjonale eller lokale klimavariasjoner. Og det er ut i fra disse områders klimavariasjoner man eventuelt kan beregne et globalt gjennomsnitt, det være seg temperatur, vinder, nedbør osv. og selvfølgrlig også langtidsvarsler for vær.
      Det er også allment akseptert og skrevet i IPCC-rapportene at forståelsen og kunnskapen om mekanismene til skydannelse har vært svak. Hvordan kan man i det hele tatt konkludere noe vitenskapelig holdbart om effekten av dobling av CO2-mengden når den er en liten andel av de registrerte endringer i skydekket som man ikke fortår særlig godt?
      Faktisk kommer en vesentlig bedre forståelse av mekanismer for skydannelse (hvordan vannmolekylene slår seg sammen til større partikler og til slutt dråper som faller ned) fra CERN-studier om kosmisk strålings innflytelse (eller alternativt hvordan elektrostatiske forhiold endres i atmosfæren). Men det uttaler E. Jansen, P. Prestrud og H. M. Seip (henholdsvis tidligere: leder for Bjerknessenteret, CICERO og prof II ved CICERO) ikke regnes som vitenskap. Og det skriver de om arbeider fra verdens sterkeste fysikkmiljø!

Legg inn en kommentar