Stadig mer klimasnusk avsløres

Fra FNs klimapanel får vi stadig høre hvor ille det vil stå til med verden i år 2100 dersom vi ikke foretar drastiske kutt i «utslippene» av de menneskeskapte klimagassene som nå utgjør hele 0,13% av klimagassene i atmosfæren. De øvrige 99,87% av klimagassene som naturen selv ordner med, vil vår ærede motpart som kjent aldri snakke om. I dag ser vi på verden i år 2100 slik den ser ut i scenariet RCP8.5 fra klimapanelets siste hovedrapport AR5. RCP8.5 betegnes vanligvis som «business as usual», og ved et pussig sammentreff ramler det straks flere skjeletter ut av skapet når man ser nøyere på hvorvidt dette stemmer med virkeligheten.

ar5-rcps-2 (1)RCP8.5 – et skrekkens framtidsscenario
I AR5 beskrives fire klimamodellerte scenarier for fremtidige utslipp, betegnet som RCPer (Representative Consentrasjon Pathways) med anslag for utslipp og konsentrasjoner av klimagasser samt arealbruk, som resulterer i et strålingspådriv på 2,6, 4,5, 6,0 og 8,5 W/m2 i år 2100. Drastiske klimatiltak påståes å føre til den beste situasjonen om 85 år – (RCP2.6). To stabiliserende scenarier gir oss andre utfall i (RCP4.5 og RCP6.0). RCPene har utvidelser, de såkalte ECPer (Extended Concentration Pathways) som tar klimamodelleringen fram til år 2300. Den underliggende forskningslitteraturen er oppsummert her.

Men det er RCP8.5 som får mest og ofte all oppmerksomhet fordi det selges som «business as usual», og er med andre ord der vi havner uten alle klimatiltakene. Her forutsettes den raskeste befolkningsveksten (en dobling av jordas befolkning til 12 milliarder!), minimal teknologiutvikling, svært langsom BNP-vekst, en massiv økning i verdens fattigdom pluss høy energibruk og massive utslipp. Her er det forutsatt at alt som kan gå galt har gjort nettopp det i et scenario med særdeles liten sannsynlighet, og som vi skal se her har dette scenariet absolutt ingenting å gjøre med en normal fremskrivning av dagens virkelighet.

Vi serveres et vrengebilde av RCP8.5
IPCC-leiren kommer gjerne trekkende med RCP8,5 som en fremtid uten de nødvendige klimatiltakene Klimapanelet vil ha gjennomført: “a relatively conservative business as usual case with low income, high population and high energy demand due to only modest improvements in energy intensity”. Dette er i beste fall villedende fordi også RCP8,5 under visse forutsetninger kan ende opp med et strålingspådriv på lik linje med de 3 øvrige scenariene. Du kan lese mer om RCP8.5 her.
De mange aktørene i bransjen for klimapropagandakommunikasjon serverer oss til daglig et vrengebilde av RCP8,5 uten å nevne den lave sannsynligheten for at vi kommer dit eller de tvilsomme trendene som er lagt til grunn. NRK formidler igjen egen uviten i dagens oppslag «Tåler husene våre å stå ute?» hvor nok en gang saklig og objektiv journalistikk tilsidesettes. Her villedes lytterne av seksjonsleder for klimainformasjon ved Meteorologisk institutt, Hans Olav Hygen. Svært få vil være klar over at  denne påstanden savner grunnlag i seriøs vitenskap: «Hvis ikke klimagassutslippene kuttes drastisk, vil det i snitt regne 18 prosent mer i Norge mot slutten av dette hundreåret.» Her er det klimamodeller «all the way down», hvor en rekke mareritter er projisert ned fra global skala og anvendt på Norge uten noen form for kvalitetskontroll.
Det er nærliggende å anta at Hans Olav Hugen brått hadde fått avsluttet sitt arbeidsforhold dersom han hadde prestert tilsvarende som arbeidstager i det private næringslivet. La oss se nærmere på faktaene bak Hygens bombastiske varsel om en regnfylt fremtid for Norge.

Marerittene RCP8.5 er konstruert utifra
Ekstremt høy befolkningsvekst – helt i det øvre sjiktet av FNs høyeste prognoser: 80 % odds for 9,6 til 12,3 milliarder mennesker innen 2100. Mesteparten av denne veksten skal skje i Afrika, hvor det attpåtil forutsettes at kollapsen i fruktbarhet vi har sett i resten av verden ikke vil forekomme i Afrika (Irans fruktbarhet var 6% i 1980, nå er den 1,6% som er langt under de 2,1% som trengs for å holde befolkningen stabil på dagens nivå). Et godt eksempel på den manglende bakkekontakten i RCP8.5 er at man antar at Nigerias befolkning vil vokse fra dagens 175 millioner til 1,5 milliarder i år 2100!
coal-useTeknologisk stagnasjon – tilbake til kull! Man forutsetter at den teknologiutvikling og innovasjon innenfor energisektoren vi har hatt i tre århundrer vil avta eller stanse, med en skitten verden som i 2100 har femdoblet bruken av kull. IPCCs projeksjon for kullbruken i RCP8.5 later til å være hentet fra forskningsaktivisten Ottmar Edenhofer, en ledende IPCC-forsker fra Potsdaminstituttet som er best kjent fordi han vil bruke klimasaken til å omfordele nasjonenes rikdom uten deres viten.

Med femdoblingen av kullbruken forutsetter man at ikke bare Kina og India vil satse sterkt på kull, også andre nasjoner – både fattig og rik – vil følge denne trenden, og RCP8.5 forutsetter også en økning i antall fattige nasjoner i 2100 stikk i strid med all faktisk utvikling til nå!

coal-legend2Problemet med RCP8.5 og den økende kullbruken er at faktaene viser noe annet, Nord-Amerika nådde toppen i 2005, Europa gikk fra økning til nedgang i 2007, og Afrika har også reversert kullbruken. Man kan lese kullbruken til hvert eneste land her, beklageligvis er de ferskeste tallene bare fra 2012.

Teknologisk stagnasjon – energieffektivitet  FNs klimapanel mangler tiltro til effektiv energiutnyttelse i fremtiden, da RCP8.5 ikke antar at ny teknologi (sol, vind, fisjon, fusjon) eller strengere lovkrav om dekarbonisering vil redusere global oppvarming eller lokal luftforurensning. Hvor sannsynlig er dette? Vi vet for eksempel at det satses stort på bruk av solenergi og vindkraft.

RCP8.5 forutsetter også mindre teknologisk innovasjon i energibruken. Innen 2100 vil energieffektivitet ha forbedret seg lite. Dermed har man enda en gang antatt brudd i en langvarig kjent trend.

Konklusjonen
Designerne av RCPene har gjort et logisk metodisk valg, men dette var enten ikke forstått eller ble ignorert av IPCCs forfattere. De startet med mål for pådriv og laget scenarier som ville realisere målene.
RCP8.5-scenariet varsler skarpe brudd i flere viktige og langvarige trender. Selv om dette er en nyttig påminnelse om hva som er «worst case», så er situasjonen at vi ikke har noe «business as usual» scenario, og dermed mangler en kritisk komponent for å kunne produsere troverdige prognoser. Ingen av RCPene er i nærheten av å oppfylle denne rollen og vi trenger derfor et nytt RCP som gir oss en en mer realistisk projeksjon av de foreliggende trender slik de eksisterer i dag.

For å forstå utviklingen i IPCCs scenarier anbefales denne teksten av John Nielsen-Gammon (Prof Atmospheric Science at Texas A&M, Texas State Climatologist). Forskningsrapporten «Technological Forecasting and Social Change» gir også en nyttig fordypning i RCP8.5.

Denne teksten er et oversatt utdrag fra Larry Kummers orginal, publisert før hos Judith Curry og hos Fabius Maximus.

4 thoughts on “Stadig mer klimasnusk avsløres

  1. Tenk deg en diger atlanterhavsdamper som seiler langs kysten.
    Den har to svære ror, hvert 6 x 10 meter flate som styres tilfeldig.

    Kapteinen oppdager at noen har satt et lite åreblad i sjøen, ei styreåre med blad på 25cm x 60 cm, slik at kursen teoretisk KAN bli styrt mot land…..

    Samtidig har tilfeldighetene gjort at de to digre rorene setter kursen på skuta mot land.

    Kapteinen får panikk og skriker ut at noen må for faen trekke opp styreåra, eller i det minste kappe av bladet, slik at det blir halvparten så stort, «ellers renner vi på land»!

    FN’s klimapanel har fått panikk, det er aldri noe rasjonelt grunnlag å styre etter.
    Liker · Svar · 3 t

    • Artig er det at du ikke evner å se forskjell på rapportert historisk totalforbruk av kull hos nasjoner, og estimert fremtidig kullbruk i kullkraftverk. Kullkraftverkene må som kjent planlegges og konstrueres før de er i stand til å forbruke kullet.
      Og det står da helt klart både her og i eldre oppslag at både Kina og India har økt kullforbruket i epoken 2008-12 og planlegger å fortsette med det. Du må altså i tillegg lære deg å se forskjell på India og Kina og resten av nasjonene på planeten vår.

  2. Interessant den saken fra NRK i dag om at 18% økning i nedbørsmengden skal få husene til å råtne i stykker.
    Bare innenfor Bergen kommune regner det nær 70% mer i ett befolket område (feks. ved Svartediket 3000mm/år), kontra et annet (ved Sotrabroen 1800mm/år), uten at dette avstedkommer åpenbare forskjeller i problemer med råte.
    http://www.bt.no/vaer/Her-regner-det-mest-2776013.html?xtor=RSS-2
    Så hvordan kan da 18% økning være dramatisk?
    Interessant er det også å filosofere litt rundt presisjonsnivået her. Ikke 17 % mer, ikke 19%, men 18 % mer nedbør. Om 84,01 år. Utrolig hva moderne modelleringsvitenskap er i stand til!

Legg inn en kommentar