Nyheter fra klimaforskningen

Vi ser på en ny forskningrapport, som handler om en mulig negativ drivhuseffekt over Antarktis. I tillegg ser vi på et oppslag i Scienticific American som handler om metan (ja, det er naturligvis bare oppspinn), og EDFs forsøk på å få IPCC til å skjerpe inn beregningsmetoden for metan slik at denne gassens negative potesiale blir bedre modellert. Vi avslutter med  Judith Currys siste Op-ed i Wall Street Journal.

Negativ drivhuseffekt for CO2 over Antarktis?
AGU-tidskriftet Geophysical Research Letters har publisert en forskningsrapport med tittelen «How increasing CO2 leads to an increased negative greenhouse effect in Antarctica«. Denne IPCC-ortodokse forskningen tar for seg Antarktis hvor situasjonen er at det er kaldere på bakken enn i atmsfæren, og dermed må (?) dette ha konsekvenser for IR-strålingen i forhold til hva man har på resten av planeten hvor bakken er varmere enn stratosfæren:

«…the interior of the Antarctic continent the surface is often colder than the stratosphere; therefore, the emission from the stratospheric CO2 is higher than the emission from the surface».
GRL: 14.desember 2015

For å gjøre en lang historie kort, satellittene viser at klimamodellene ikke modellerer overflatetemperaturen i det indre av Antarktis riktig, der blir det som kjent kaldere, langsomt men sikkert. Dermed får ikke GCM-modellene med seg at store deler av året er det en negativ drivhuseffekt for området, da strålingspådrivet fra bakken er mindre enn det fra stratosfæren. Med mere CO2 i stratosfæren skal denne negative effekten bli sterkere, da logikken er at en kald stratosfære ikke har noe strålingspådriv mot en kaldere overflate. Nå kan det innvendes at det er så mye galt med modellene at vi uansett står ovenfor en GIGO-situasjon, men jeg finner at denne forskningen er mer interessant enn mye av det andre som komer fra IPCC-leiren. Judith Curry betegnet dette som viktig.

grl53769-fig-0005Her er tekstforklaringen for figuren til venstre, som viser at det for månedene september til februar blir et negativt strålingspådriv mot platået i det indre av Antarktis med økt CO2-mengde i stratosfæren: «Mean difference in outgoing LW radiation at TOA for 15 day forecast with the ECMWF model for experiments with quadrupled to present-day CO2concentrations. The black contour line denotes 0 W/m2. Surface elevation contour lines are shown in 1000 m intervals. The high elevated areas of central Antarctica stand out as the only region on Earth where increased CO2 concentrations lead to increased LW energy loss into space».

Hvor ille er metan – tenk på et tall?
Forskningsaktivisten Ilissa Ocko fra «Environmental Defense Fund,» har mye på hjertet om metan i et oppslag publisert i Un-Scientific American i desember, hentet fra en tale Ocko holdt nylig på et AGU-møte. Her er det så mye oppspinn at det blir underholdende, damen har som utgangspunkt at IPCC ikke er katolske nok i sitt forhold til metanet og metoden som benyttes for å regne ut hvor mye klimakrise denne gassen kan forårsake. Her er det viktig å være klar over at det aldri er observert at metanet gjør noe som helst, bortsett fra å konvertere seg til plantematen CO2 (og vanndamp) over tid, men pyttsann. Her er det klimamodeller hele veien ned og hoedpoenget er at det er forskning på vei som skal bevise at IPCC må innskjerpe metodikken for metan-kalkulasjonen..

Først  hevdes det at mens vår CO2 oppholder seg i atmosfæren i århundrer (helt feil, det er snakk om 5-12 år), så fungerer metan som CO2 på steroider i de 10-20 år denne gassen er i atmosfæren, siden den skal være 86 ganger så kraftig som drivhusgass som CO2 (fortsatt ifølge IPCC). Metanets oppvarmingspotensiale  over 20 år betegnes som (GWP20), mens den alternative og vanligere måten å regne på er å beregne over 100 år, da får man etter metoden (GWP100) som resultat at metanets potensiale er 34 ganger så sterk som CO2. Ocko har regnet seg frem til at GWP100 sterkt undervurderer metanets negative påvirkning og ønsker at metoden GWP10 skal brukes heretter da dette vil bidra til å få en raskere slutt på metanutslippene. Metan er som kjent hovedbestanddelen i naturgass som i stor utstrekning brukes for å produsere strøm.

«Efforts to control methane emissions should be part of a broad effort to reduce, preferably end, anthropogenic [greenhouse gas] emissions at the earliest possible date,»
Ilissa Ocko, EDF.

De grønnreligiøse aktivistene lar seg ikke stanse av at klimakrisen ikke kan observeres noe sted i naturen, her gjelder det å skjerpe beregningene for klimagassen metan slik at vi ser en enda sterkere modellert klimakrise.

Det er 1,8 ppm metan i atmosfæren (0,00018 %), gassen omdannes raskt under påvirkning fra sollys til vanndamp og CO2. Jorda er i dag ca 3o C kjøligere enn da metannivået var 40% av dagens nivå for ca 400.000 år siden. Det er aldri observert klimaendringer på grunn av våre metanutslipp.
Metanfakta.

Judith Curry – Unnatural consensus on climate change
Hennes hovedpoeng i dette WSJ-oppslaget datert 29.desember er at med en manglende forståelse for naturlige klimaendringer , så får man med Paris-traktaten en unaturlig eller kunstig konsensus rundt klimaendringene. Vitenskapen anser Parisavtalen for å være politisk teater som ikke har noen vesentlig virkning på klimaet. Enten fordi man anser klimasensitiviteten for å være så lav og menneskets påvirkning så liten i forhold til naturens at avtalen blir meningsløs; eller fordi man på alarmistisk hold anser at tiltakene blir for små i forhold til det som egentlig trengs for å redde kloden (James Hansen m.fl).

fe1230_temperatures_c_jrJudith Curry ser på oppvarmingen i et 200-års perspektiv og redegjør for noe av det modellene ikke kan forklare; oppvarmingen før «The Grand Hiatus» fra ca 1945 til 1975 samt denne 30-årige perioden med stagnerende temperaur, eller den besynderlige mangelen på oppvarming i det 21. århundret – enda en utvikling nesten ingen av modellene greidde å forutsi.

Curry tar også opp at satellitmålt temperatur ikke har 2015 som det varmeste året, i motsetning til bakkemålt temperatur. Hun påpeker at vi kan bli nødt til å vente i enda 5 år for vi vet om den globale oppvarmingen igjen skyter fart, eller om vi får enda flere år uten noen global oppvarming.

WSJ-oppslaget er veldig lesbart , det inneholder adsillig flere punkter og det anbefales å følge lenken over og lese det i sin helhet.

Legg inn en kommentar