Ny studie viser lavere klimafølsomhet

Kyoji Kimoto publiserte før jul studien “Will Coal Save Japan and the World?” i Energy & Environment, hvor det mer enn antydes at klimafølsomheten for CO2 er betydelig overdrevet – ikke minst grunnet sviktende forutsetninger og regnefeil – og som en konsekvens av dette vil kullet fortsette å ha en vital rolle i nasjonenes energiforsyning også i fremtiden. Studien konkluderer med en klimafølsomhet på 0,14 til 0,17 Kelvin på bakkenivå.

Abstraktet lyder
“The central dogma is critically evaluated in the anthropogenic global warming (AGW) theory of the IPCC, claiming the Planck response is 1.2K when CO2 is doubled. The first basis of it is one dimensional model studies with the fixed lapse rate assumption of 6.5K/km. It is failed from the lack of the parameter sensitivity analysis of the lapse rate for CO2 doubling. The second basis is the Planck response calculation by Cess in 1976 having a mathematical error. Therefore, the AGW theory is collapsed along with the canonical climate sensitivity of 3K utilizing the radiative forcing of 3.7W/m2 for CO2 doubling. The surface climate sensitivity is 0.14-0.17K in this study with the surface radiative forcing of 1.1W/m2. Since the CO2 issue is removed, coal will be the energy for the future of many nations in terms of the amount of resource and production cost.” (Redaksjonens understrekning).

IPCC-leirens klimafølsomhet
Klimafølsomheten er definert som global økning i temperaturen ved en dobling av karbondioksid i atmosfæren i forhold til 1750 (før-industriell tid) når systemet er kommet til en ny likevekt. Sentralt er påstanden om at en dobling av CO2 i atmosfæren siden 1750 vil gi et klimapådriv på ca 3.7 watt per kvadratmeter, basert på en rekke antagelser – her er temaet IPCC-leirens antagelse om at temperaturen vil fortsette å minke med ca 6,5K pr km vi kommer oppover i atmosfæren (fixed lapse rate assumption), selv med en dobling av CO2-nivået.

KK-Fig-1ADette er Kimotos sentrale angrepspunkt – endrer denne raten seg med 0,1K til 6,4K, så går klimafølsomheten ned til 0,1K, dvs for alle praktiske formål til nær null. Selv skriver Kimoto: “this IPCC dogma fails due to the lack of parameter sensitivity analysis of the lapse rate for 2xCO2 in the one dimensional model.” Jfr hans studie for detaljer.

Isolert sett påstås det fra IPCC at man skal få en oppvarming på ca 1 grad C ved en CO2-dobling, men da dette er for lite til å skremme opinionen med legger man i IPCC på en rekke såkalte tilbakekoblinger som mangedobler den fremtidige oppvarmingen – og dette til tross for at flere av disse forsterkningene (bl.a vanndamp og skyer) har vist seg ved observasjoner å ha en dempende effekt på den påståtte oppvarmingen.

Er klimaforskerne dagens spåmenn?
IPCC-leiren har lært av andre spåmenn i nyere tid, som forfatterne til “Limits to Growth” og “The Population Bomb”, som i levende live ble til spott og spe da deres katastrofalt useriøse spådommer aldri var i fare for å manifestere seg. Løsningen for klimaforskningen a la IPCC er å operere med en spådd oppvarming til år 2100, da er man sikre på aldri å bli stilt til ansvar for eget oppspinn.

IPCC-leirens klimafølsomhet har i siste hovedrapport ingen sentral verdi, de opererer med 1,5 til 4,5 grader og man må selv grave dypt i stoffet for å finne ut at det lavere tallet er basert på det IPCC aksepterer av observasjoner, mens det siste og mer skremmende tallet utelukkende har grunnlag i fantasifulle og villedende klimamodeller som med et betydelig innslag av sirkulær logikk er programmert til å vise den skremmende oppvarming som modellørene selv trenger for å kunne opprettholde egen sysselsetting.

Andre studier med lav klimafølsomhet
IPCC-leiren har i mange år systematisk fortiet et økende antall studier som påpeker at klimafølsomheten er lav . og tildels svært mye lavere enn det IPCC selv hevder. Denne studiens referanser er følgende:
(a) Based on energy budget consideration, Newell & Dopplick [27] obtained a surface climate sensitivity of 0.24K.
(b) Newell et al. [30] obtained a climate sensitivity factor of 0.18K/(W/m2) from a marine air temperature analysis. This gives a surface climate sensitivity of 0.20K with the radiative forcing of 1.1W/m2.
(c) Idso [31] obtained a climate sensitivity factor of 0.1 K/(W/m2) from eight natural experiments. This gives a surface climate sensitivity of 0.11K with the radiative forcing of 1.1W/m2.
(d) Douglass et al. [32] obtained a climate sensitivity factor of 0.22K/(W/m2) from an analysis of the Pinatubo event. This gives a surface climate sensitivity of 0.24K with the radiative forcing of 1.1W/m2.
(e) Lindzen & Choi [7] obtained a climate sensitivity of 0.7K utilizing the radiative forcing of 3.7W/m2 from an analysis of the ERBE satellite data. The surface climate sensitivity is 0.21K when the surface radiative forcing of 1.1W/m2 is utilized. Lindzen, R.S. and Choi, Y.S., On the observational determination of climate sensitivity and its implications, Asia-Pacific J. Atmos. Sci., 2011, 47, 377-390.

Kimoto konkluderer med at observert klimafølsomhet i litteraturen er 0.11-0.24K. Dette er i overenstemmelse med hans egne beregninger i denne studien, de viser klimafølsomhet på 0.14-0.17K i begge kalkulasjonene. Dette vil selvsagt bli tiet ihjel av IPCC-leiren og deres mange nyttige medhjelpere i media.

Japans energimiks
Japan hadde i 2010 en energimiks som bestod av kull (25%), olje (8%), naturgass (29%), atomkraft (29%) og fornybar (9%). Etter Fukishima-ulykken er atomkraft nede i 1% og dette er i hovedsak erstattet av det man i de grønne miljøene liker å kalle fossil energi. Fossil energi utgjør altså 88% av energimiksen i dag.
For 2030 er Japans plan å ligge på en energimiks på kull (26%), olje (3%), naturgass (27%), atomkraft (20-22%) og fornybar (22- 24%). Dette forutsetter både at man får politisk aksept for å gjenoppta driften av atomkraftverkene og at man ikke vil lære av de katastrofale feilene Tyskland har begått i sin satsning på fornybar energi.

Japan er storeksportør av kullkraftteknologi
Japan har avansert kullkraftverk teknologi med høy varmeeffektivitet og svært lave utslipp av luftforurensning . Det nyeste anlegget har en virkningsgrad på 43 % med damptrykk på 25MPa og revarmet damptemperatur på 620 grader C. Luftforurensende utslippsnivåer er 0,017 (g/kWh) for SOx og 0,05 (g/kWh) for NOx. Denne teknologien kan benyttes over hele verden for å redusere luftforurensning fra kullfyrte kraftverk.
Studiet har flere interessante avsnitt om teknologi for gassifisering av kull etc, og vi anbefaler interesserte i å lese dette, da det også kan ha relevans for utnyttelsen av de særdeles tykke kulleiene Norge har på egen sokkel i Nordsjøen.

Med IPCC-dogmet om den menneskeskapte globale oppvarming ute av veien og med Japansk teknologi som fjerner lokal luftforurensning, så forsvinner de siste argumenter for at verden ikke skal nyttiggjøre seg kullet i flere hundreår fremover. Her dreier det seg tross alt også om å resirkulere CO2 tilbake til atmosfæren det engang kom fra, slik at livet på jorda kan opprettholdes i fremtiden.

2 thoughts on “Ny studie viser lavere klimafølsomhet

  1. Slike artikler er alltid nyttige men det de fleste glemmer å nevne er at alt dette kun er teoretiske øvelser siden empiriske observasjoner ute i naturen aldri har bekreftet noen av de. Det betyr at man baserer energipolitikk på ubekreftede hypoteser. Tragisk at det ikke er mulig å oppdrive politikere med integritet nok til å stå opp for vitenskapen og avvise den “grønne” vinteren!

Legg inn en kommentar