IPCC-leirens taktiske klimaargumenter

Klimanytt 138, av Ole Henrik Ellestad

Det holder ikke bare med vitenskap. Skal det bli politikk av det trengs det stemmer ved valg, skrev Harald Stanghelle i Aftenposten. Derfor profilerer IPCC-leiren sitt klimabudskap langs flere akser med påstander som ikke holder mål: CO2-økning er den dominerende årsak til klimaendringer og -effekter. Tiltak må gjennomføres nå før det er for sent. Det vil være billigere å investere nå enn senere. Gode løsninger med fornybar teknologi er etablert, de kan løse problemene og er billige. Avtalen i Paris kan redde kloden. Men kloden har selv demonstrert at økning i CO2 har liten oppvarmingseffekt, og at temperaturøkning er fordelaktig for kloden. CO2-reduksjon har minimal effekt, og grønn energi er dyrt og fungerer til dels dårlig. Derfor må politikken gjennomføres før naturen viser at teorien er feil.

Naturvitenskapen er entydig
For historiske data viser at klima domineres av flere titalls kontinentale og regionale naturlige variasjoner knyttet til sol, vinder og havstrømmer. Disse endringene dominerer effektene, som feilaktig er tilordnet endringer i klimagasser. Fordi folk flest forstår vær utnyttes dette til alarmerende oppslag. IPCCs faglige konklusjoner er basert på en beregningsmodell som er programmert slik at klimagassene dominerer utviklingen. Men modellene har store metodiske svakheter, og det er stor mangel på observerte data. Siden den naturlige oppvarmingen er forbigående må tiltakene gjøres nå før det forbigående sammenfall av CO2-økning med naturlig oppvarming (1976-98) går opp for folk. Avtalen i Paris er ikke bindende, og landenes frivillige CO2-reduksjoner vil redusere temperaturøkningen med bare ca 0.05 C i år 2100. Vitenskapelige vurderinger viser at IPCC har overdrevet betydningen av økningen av CO2 og nedvurderer oppvarmingens gunstige effekt for «fattig og rik» på kloden.

Fun - regjreringsskifte - eventyrFornybarteknologien
Det finnes fornybar teknologi. Kostnadene for å stabilisere CO2 på preindustrielt nivå er estimert av International Energy Association (IEA) til ca 300 000 milliarder kroner i år 2050. Prisen er totalt uakseptabel for en minimal effekt på klimaet. Verdens hovedproblem er overbefolkning – med estimerte 10 milliarder mennesker i 2050. Nøkkelen til å løse det problemet er å løfte milliarder av fattige opp i middelklassen.

Det krever mye og billig energi. Intet kan måle seg med effektiviteten til fossilt brensel som dekker ca 85% av dagens energiproduksjon. Fornybar energi fra vind og sol svarer til et par prosent og er anslagsvis dobbelt så dyr. Det er av vital betydning for de fattige, men uten betydning for pådriverorganisasjonene som driver sin egen politikk.

Men fornybar energi har sine begrensninger og ulemper. Vind og sol gir ikke maksimal effekt når energien trengs som mest. Innfasing gir store problemer i el-nettet som blir ustabilt. Det er dyrt å lagre energien. Den billigste måten er å benytte overskuddsenergi i perioder til å pumpe vann opp i reservoar for så å produsere vannkraft. Så langt er ingen alternativ billig variant i sikte. Disse forhold omtales ikke.

Helseskadelig bioenergi i Norge
I Norge løftes bioenergien frem. La meg bare nevne at mens petroleumsindustrien fjerner de fleste forurensende stoffer til meget lave nivåer er alle forurensende stoffer som inneholder svovel, nitrogen, tungmetaller osv. intakt innen bioenergibransjen, og dårlig forbrenning gir ytterligere helseskadelige forbrenningsprodukter. Det er velkjent at smogen i engelske byer ble redusert ved å forby fast brensel. Til ovner og peis benyttes nå gass. I Norge oppfordres til biobrensel fra ved mens forurensningen i våre byer ensidig tilordnes biler.

Tallrike milliarder til meningsløse klimatiltak
Kostnadene for klimatiltak i lille Norge er store. Separasjon og undergrunnslagring av Sleipnergassen har kostet ca 40 milliarder kroner ifølge OED, Mongstadprosjektet for CO2-separasjon vel 8 milliarder, Utsira elektrifiseringen vil koste ca 12 milliarder, med anslagsvis liknende kostnader for Troll. Årlige utgifter til klimaforskning har vært ca 800 millioner kroner per år de siste 10 år. I tillegg er en rekke statlige subsidier knyttet til energi- og klimatiltaktiltak f.eks. fra ENOVA, avgiftfritak for elbiler osv. Dette er ikke småsummer, men de er knyttet til politiske beslutninger med liten klimaeffekt. Å elektrifisere plattformer fra land betyr at man sløyfer gassproduksjonen på plattform for å sende gassen til Europa for der å lage energi og elektrisitet. Kostnadene for Utsirautbyggingen svarer til tre Moldesykehus.

Gi oss et parti som kan stå for realisme i klimasaken. Det vil frigjøre store midler og menneskelig energi til problemer som er viktige for menneskeheten, og som vil kunne få effekt.

 

 

 

 

 

One thought on “IPCC-leirens taktiske klimaargumenter

  1. Gi oss en presse som ser seg tjent med å formidle alle sider av viktige saker.
    Klimasaken er en slik viktig sak, fordi den har politiske og økonomiske konsekvenser.
    Så mange har allerede uttalt seg imot den «konsensus» som hersker at
    det for lengst burde fått både pressefolk og politikere til å stusse og sette seg litt inn i hva også
    andre fagfolk har å fare med.
    Sannheten vil komme frem omsider, men i mellomtiden har man sløst bort store mengder med
    resurser og penger til ingen nytte.

Legg inn en kommentar