Britenes bærekraftige grønne skifte

Vi ser i dag på to prosjekter som viser hvilken vei det bærer for britenes bærekraftige grønne skifte, Først Drax – kullkraftverket som onverterer til bioenergi – og deretter det enda mer bærekraftige kongerekeprosjektet på Anglesey, hvor det årlig skal bæres kraftig med subsidier til kinesiske investorer – hele 2 millioner NOK pr arbeidsplass. Det bærekraftige grønne skiftet er en politikk som også flertallet av norske politikere omfavner, ihvertfall i teorien.

Verden skal reddes med biomasse
Biomasse er en av flosklene i det grønne vokabularet, og man blir gjerne fortalt eventyr om at det er avfall fra kartong og papir, sagflis, eller såkalte «leftovers» i form av kvister og grener som ligger igjen i skogen etter at hogsten der er avsluttet. For de aller første bioenergiprosjektene var det en betydelig miljøgevinst ved resirkulering av papp og papir, men med storsatsningen på bioenergi, så har man fått en skrikende mangel på råvarer. EU – definisjonen av bioenergi er energi fra biomasse fra planter som gror opp igjen og dermed reabsorberer CO2en som slippes ut når man forbrenner biomasse og får bioenergi. Man kan derfor slippe ut CO2en med god samvittighet siden den blir spist av voksende trær, men bioenergien er vesentlig dyrere enn annen energi. Dermed åpnes det for EU-subsidier slik at noen kan berike seg selv ved å bære kraftig fra den offentlige subsidiepotten og over til egen lommebok.
Det britiske «Department of Energy and Climate Change» (DECC) har politisk korrekte modeller som viser at 285kg er maks utslipp av CO2 pr MW/h med elektrisitet. Pussig nok påpeker uavhengig forskning at utslippene fra Drax er ca fire ganger så høye når alt regnes inn, inklusive det at trærne etter hvert gror opp igjen. Dermed er det – for de som kan regne – kullet som blir det mest utslippsvennlige alternativet.

Drax Plant, YorkshireKullkraftverket Drax konverterer til biomasse
Kullkraftverket Drax (fotoet) med sine 6 enheter med en samlet kapasitet på 3900 MW er en av pillarene i britenes grønne skifte, det skal gradvis konvertere fra bruk av kull til biomasse. Elektrisitetsproduksjonen er dyr, 2,5 ganger dyrere enn ved bruk av kull, men pyttsann, det er bare å legge på regningen til strømkundene, for hva gjør man ikke for å redde verden fra en klimakrise som ikke kan observeres noen steder.

Året 2013 fikk de 52,5 millioner GBP i subsidier, i 2014 ble det 340 millioner med to operasjonelle bioenergienheter, og estamatet for 2015 er opptil 600 millioner GBP. Ifølge den britiske prisbelønte gravejournalisten David Rose her, var det bare 9,5% av biomassen som kom fra sagflis i 2014, derimot kom det store mengder pellets fra USA, hvor store skogsarealer raseres for å levere pellets.

Er dette en en fullvokst eik eller kvister og grener som ligger igjen i skogen?

Er dette en fullvokst eik eller kvister og grener som ligger igjen i skogen?

Raseriet blant miljøvernere i USA er stigende, spesielt etter at det ble grundig dokumentert at Drax hadde en noe spesiell definisjon av  «leftovers» i form av kvister og grener som ligger igjen i skogen. Det viser seg at mange langsomt voksende tresorter utryddes i store skogsområder fordi landeierne planter andre og mer hurtigvoksende tresorter.

Det kunne vært enda verre!
I og med at det her er snakk om snill CO2 og ikke den ondere varianten som kommer fra bilen din og flysetet du sitter i, så slipper britene denne gassen tilbake til atmosfæren den kom fra.  De har også kansellert en rekke såkalte månelandinger i en nyerkjennelse av at dette bærer galt avgårde.

Slik er det ikke i Oslo Kommune, der skal de ifølge det nye byrådet månelande i eget søppelforbrenningsanlegg på Klemetsrud. Det er uklart hvor mange av milliardene til innbyggerne de skal svi av på dette prosjektet.

Bærekraftige kongereker på Anglesey
På Anglesey i det nordvestlige Wales ble det nylig lagt ned et aluminiumssmelteverk på grunn av raskt stigende energipriser. Takket være investorer fra Kina skal det nå satses på bærekraftige kongereker og grønnsaker som produseres med bioenergi. Prosjektet medfører investeringer på 1 milliard GBP og det støttes med subsidier på 82 mill GBP hvert år. Forutsatt at driften går i balanse, så eksporteres det altså subsidier til de kinesiske investorene som tilsvarer en forrenting av kapitalen på 8%. Dermed ligger alt til rette for at både kongereker og grønnsaker blir en lukrativ investering.
Også her skal energien komme fra pellets produsert i USA og ymse annet rask som samles inn fra befolkningen, Kongereker skal oppdrettes i varme bad, og avgassene med CO2 skal ledes inn i drivhus hvor voksende grønnsaker skal fortære alt de kan av CO2en i drivhusene. Rekeavfallet skal bli gjødsel for grønnsaksproduksjonen.

Forhåpentligvis holder noen i Oslo kommune seg oppdatert på denne typen bærekratige mikro-månelandinger.

Estimert elektrisitetsproduksjon er 1,1 TWh, med en kapasitetsutnyttelse på 42%. Det er nok til 300.000 husstander, ifølge BBC. Med et estimat på 500 arbeidsplasser, så er hver av disse subsidiert med ca 2 millioner NOK hvert år.

Dette ser ut som en helt fantastisk avtale for de kinesiske investorene som har funnet en like lukrativ grønn subside som den andre investorer har oppdaget i havvindparken i Doggerland. Takk til notalotofpeopleknowthat for tipset om kongerekene.

One thought on “Britenes bærekraftige grønne skifte

  1. Hvordan fraktes pellets fra USA til England? På elektriske magiske flyvende tepper? Nei,det er nok på diesel-etende skip. Ikke just presist kortreist, men definitivt kort-tenkt.

Legg inn en kommentar